Henning Warloe (H) [13:14:21]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Det er bred enighet om at norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid blir stadig viktigere. I Forskningsrådets nye internasjonale strategi legges det enda sterkere vekt enn før på EUs sentrale betydning for utvikling av kvaliteten i norsk forskning. Statsrådens eget parti SV har derimot i sitt gjeldende arbeidsprogram bedt om «en kritisk gjennomgang av EUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk».

Er statsråden enig i Forskningsrådets eller SVs vurdering av dette spørsmålet?»

Statsråd Tora Aasland [13:15:00]: De enkleste hadde jo vært å svare ja på det spørsmålet, men jeg skal utdype det noe.

Soria Moria-erklæringen fra 2009 slår fast at regjeringen vil realisere målene i forskningsmeldingen Klima for forskning, der deltagelse i europeisk samarbeid er høyt prioritert. Forskningsrådets strategi bygger direkte på forskningsmeldingen og er en konkretisering og videreføring av den politikk som regjering og storting allerede har vedtatt.

Jeg ser ikke noen motsetning mellom Forskningsrådets og SVs syn i denne saken. Norges forskningsråd er de fremste til å påpeke sammenhengen – og motsetningen – mellom norske prioriteringer og EUs prioriteringer. I den siste forskningsmeldingen ble det tatt til orde for å tydeliggjøre disse felles og avvikende prioriteringene mellom EU og Norge enda tydeligere. Det er i tråd med SVs syn, med Forskningsrådets syn og med regjeringens syn.

SV har alltid støttet deltagelse i EUs samarbeid om forskning. Men det er ingen motsetning mellom å støtte hovedtrekkene i et samarbeid og å ha en kritisk innstilling til innretting og konkret utforming.

Jeg kunne kanskje stoppet der, men jeg velger å bruke anledningen til å si noe om hvordan regjeringen jobber med europeisk forskningssamarbeid. Norge alene kan ikke nå de sentrale forskningsmål om å bygge opp en moderne infrastruktur, løse felles globale problemer eller bygge opp et kunnskapsbasert næringsliv for framtiden. Det er en selvfølge at dette skjer gjennom et tett samarbeid med andre land. Europa er et av de ledende forskningsområdene i verden, og vår geografiske nærhet gjør et sterkt formalisert europeisk samarbeid til et nødvendig virkemiddel i norsk forskningspolitikk. Gjennom det europeiske forskningssamarbeidet styrker vi også samarbeidet med andre prioriterte samarbeidsland som de nordiske landene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Siden dette samarbeidet også åpner for deltagelse fra land utenfor Europa, er dette også i økende grad en arena der vi møter prioriterte ikke-europeiske land som USA, Canada, Russland, Kina og Japan. Dette understreker betydningen av EU-samarbeidet som et av de mest sentrale virkemidlene for å internasjonalisere norsk forskning generelt.

Forskningsrådet framhever også betydningen av å se det nasjonale og internasjonale arbeidet i en sammenheng. Alle programmer skal vurdere koblingen mot det internasjonale. Siden EU er den største arenaen for omfattende programbasert forskningssamarbeid, er det naturlig at Forskningsrådet framhever dette samarbeidet.

Regjeringen ønsker imidlertid ikke at vårt internasjonale forskningssamarbeid skal låses til bare å gjelde europeisk deltagelse. Vi ønsker et åpent og fritt forskningssamarbeid der land fra hele verden inngår. Hvilke land dette er avhenger av de behov som norske forskningsmiljøer til enhver tid har, og de strategiske utfordringer Norge har som land. I enkelte tilfeller kan norske interesser være motstridende til de interesser som EU har. Regjeringen følger derfor utviklingen i EUs forskningssamarbeid nøye, bl.a. gjennom en aktiv deltagelse i strategiske komiteer som EU-kommisjonen har satt ned for å utvikle framtidens europeiske forskningssamarbeid.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Henning Warloe (H) [13:17:52]: Jeg ble litt i stuss da statsråden startet med å si at det enkleste hadde vært å svare ja. Jeg stilte jo ikke et ja/nei-spørsmål. Jeg spurte om de to motsatte synene som kommer til uttrykk i henholdsvis Forskningsrådets vurdering av EUs betydning for norsk forskningspolitikk og kvalitet og SVs kritiske holdning til EU. Man kan jo ikke svare ja på begge deler, men jeg registrerer at statsråden mener at det ikke er noen store motsetninger. Det tror jeg hun må være ganske alene om å forstå på den måten, for det er jo en stor grad av uenighet, etter min mening i alle fall, i forholdet mellom SVs vurdering av EU og Forskningsrådets vurdering av EUs betydning for forskningspolitikken.

Det har jo ingen hensikt å ha et samarbeid hvis alle som deltar i samarbeidet, likevel skal gjøre som de vil. Poenget med å ha et samarbeid må jo være at man samordner innsatsen. Vil statsråden bidra til at Norge gjør det i større grad?

Statsråd Tora Aasland [13:18:58]: Med respekt å melde så tror jeg at jeg har litt mer greie på SVs forskningspolitikk enn det Henning Warloe har. Så jeg kan svare ja på spørsmålet – både om jeg er enig i SVs vurdering og i Forskningsrådets vurdering. For det er om å gjøre å ha et kritisk blikk på de forskningssatsingene vi gjør, også i EU, og det er det mitt parti SV ønsker at vi skal, at vi ikke ukritisk skal gjøre som representanten sier: akkurat som vi vil.

Vi har viktige prioriteringer i Norge, og vi ønsker – alltid – å ha kritiske gjennomganger av hva EU-forskningen står for og hva vi er med på gjennom EU-forskningen. Men det har aldri vært tvil om at vi skal delta i den forskningen, og at det er en meget viktig forskningsarena også for norske forskere. Jeg er jo veldig glad for at vi i disse dager har fått bekreftet at et viktig forskningsområde for Norge, om sunne hav, er blitt et viktig tema i det neste rammeprogrammet for EU-forskningen. Det er bl.a. takket være Norges innsats, og SV støtter det veldig. Vi synes denne forskningen er særdeles viktig.

Henning Warloe (H) [13:20:03]: Takk.

Jeg synes det er litt vesentlig om man i utgangspunktet har en kritisk tilnærming til EU, eller om man har en positiv tilnærming fordi man liker resultatene av det samarbeidet man selv er imot – jeg snakker da om statsråden i dette tilfellet og hennes parti. Bekymringen i Norge – og det har flere uttalt seg om – går på om Norges innflytelse i forskningssamarbeidet og utbytte fra forskningssamarbeidet i årene fremover vil bli svekket som følge av at mer og mer nå håndteres innenfor EU, og at statusen og innflytelsen for utenforlandene blir svekket bl.a. i forbindelse med utviklingen av det europeiske forskningssamarbeidet ERA.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Ønsker hun å fortsette å flagge en kritisk tilnærming til EU på dette området, eller vil hun gå positivt inn for å styrke Norges innflytelse?

Statsråd Tora Aasland [13:21:08]: Det er en stor forskjell på å være kritisk til EU som union og som politisk system og det å ha en holdning til det viktige forskningssamarbeidet som finnes innenfor EU-området. Vi er meget sterkt til stede i det arbeidet som gjøres i EU-sammenheng i dag når det gjelder forskning, og har alltid vært det. SV er ikke noe unntak i den sammenheng, men SV ønsker at det skal være kritisk søkelys på hva vi til enhver tid er med i og hva man prioriterer av forskning. Det burde ikke overraske noen. Det skaper i hvert fall ingen problemer for dette samarbeidet, snarere tvert imot. Det ligger i all forsknings natur at man skal være kritisk, og at man ikke bare skal akseptere det som er der i utgangspunktet.

Vår holdning til EU har ingen negativ innflytelse på vårt forskningssamarbeid med EU. La det være klart. Her ønsker vi å delta, her ønsker vi, sammen med EU-land og også andre land, som jeg nevnte, å få til positive resultater. Dette kan man på noen av disse forskningsområdene bare få til gjennom et bredt internasjonalt samarbeid, også med EU.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 1.