Bent Høie (H) [14:25:01]: «Har norske helsemyndigheter etablert et system som sikrer at Norge får refusjon for utgifter til helsetjenester for utenlandske statsborgere fra EØS-området, i henhold til pasientdirektivet og andre regler for slik refusjon?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:25:23]: Jeg legger til grunn at representantens spørsmål kun gjelder utgifter i forbindelse med helsetjenester til utenlandske borgere fra EØS-området.

EØS-forordning 1408/71 sikrer EØS-borgere som er omfattet av et avtalelands trygdesystem, rett til nødvendige helsetjenester under midlertidig opphold eller bosetting i andre EØS-land. Pasienten skal få behandling på samme vilkår som pasienter som er medlem av folketrygden.

Det skal foretas et refusjonsoppgjør mellom behandlingslandet og det EØS-land hvor pasienten er omfattet av et trygdesystem. Oppgjøret mellom landene skal baseres på faktiske behandlingsutgifter.

Landene kan seg imellom avtale andre oppgjørsformer, f.eks. helt eller delvis gi avkall på refusjon. Norge har inngått avtale om avkall på refusjon med enkelte land, bl.a. alle de nordiske landene. Norge har oppgjør med de fleste andre EØS-landene.

Ansvaret for gjennomføring av landoppgjørene er lagt til Helseøkonomiforvaltningen, HELFO. HELFO dekker helseforetakenes utgifter og krever refusjon fra det aktuelle EØS-landet. I 2010 krevde HELFO inn 26,5 mill. kr fra andre EØS-land, mot 14,5 mill. kr i 2009.

HELFO sender i dag refusjonskrav for sykehusbehandling. Etter det jeg har fått opplyst, er det problematisk å sende refusjonskrav for behandling hos andre behandlergrupper som fastleger, fysioterapeuter, psykologer. Bakgrunnen er hovedsakelig at behandlernes IKT-systemer ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for å registrere behandlingsdata om EØS-pasienter. Manglende identifisering i behandlernes IKT-systemer av pasienten, f.eks. om vedkommende er konvensjonspasient, kan føre til at HELFO ikke kan kreve refusjon fra andre EØS-land. Helsedirektoratet har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatt utvikling av et IKT-system for landoppgjør. En effektiv innkreving av landoppgjør forutsetter utvikling av behandlernes IKT-systemer. Denne saken vil jeg derfor følge opp.

I revidert nasjonalbudsjett for 2011 foreslår regjeringen økte bevilgninger under Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet ved HELFO til utvikling av IKT-systemer som skal gjøre det mulig å sende opplysninger om trygde- og helserettigheter og ordninger elektronisk mellom landene. Den elektroniske utvekslingen skal erstatte dagens manuelle papirblanketter. Målet er at alle fagområdene skal være koblet til IKT-systemet innen 1. mai 2012.

Når pasientdirektivet trer i kraft, vil ikke Norge bli ansvarlig for utgifter for EØS-borgere som velger å motta behandling i Norge etter bestemmelsene i direktivet. Pasientrettighetsdirektivet forutsetter at pasienten selv betaler for behandlingen og deretter fremsetter refusjonskrav overfor hjemlandets myndigheter.

Bent Høie (H) [14:28:24]: Ut fra det som statsråden svarer, forstår jeg at en oppfatter situasjonen som tilfredsstillende for spesialisthelsetjenesten, men ikke for primærhelsetjenesten. Kan statsråden si noe om på hvilken måte eller i hvor stor grad en regner med at utgifter i spesialisthelsetjenesten for EØS-borgere som ikke er medlem av folketrygden, blir fanget opp i dagens system?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:28:59]: Med de tallene vi har fått her, sies det at det i 2010 ble krevd inn 26,5 mill. kr og 14,5 mill. kr i 2009. Det var det jeg sa i svaret mitt.

Det er ingen grunn til å tro at ikke dette blir fanget opp. Etter det jeg har fått opplyst senest i dag, sies det at det er gode systemer for å fange opp akkurat denne delen av utgiftene. Når det gjelder fastleger, fysioterapeuter og psykologer, er det slik at den enkelte pasient betaler sin egenandel, som i de aller fleste tilfellene vil utgjøre den største andelen. Men det er ikke gode nok systemer for å fange opp at det her skulle vært krevd refusjon fra andre land. Det er derfor jeg sier at jeg vil følge opp arbeidet videre, for her må dette legges inn i mange datasystemer som fastleger og enkeltbehandlere bruker, for å få et bedre system som også fanger opp denne delen.

Bent Høie (H) [14:30:12]: Har statsråden noen oversikt over hvor mye Norge betaler til andre EØS-land for norske borgere som får behandling i EØS-området?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:30:24]: Det tallet vil jeg nok kunne fremskaffe, men det har jeg faktisk ikke tatt med meg i dag, for det var heller ikke en del av spørsmålet.