Elisabeth Aspaker (H) [13:22:29]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«EU har lansert mange utdanningsprogrammer, herunder initiativet Youth on the Move, hvor det er en målsetting at alle unge skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet, inkludert opplæring i bedrift. I sitt svar til EU 5. mai 2011 påpeker EFTA/EØS-landene utfordringer knyttet til finansieringen og muligens Norges deltakelse i disse programmene.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske elever fortsatt vil kunne delta i EUs utdanningsprogrammer, som Youth on the Move, på lik linje med resten av EU?»

Statsråd Kristin Halvorsen [13:23:16]: EU-kommisjonen er i gang med å forberede de nye utdanningsprogrammene for perioden 2014–2020. Disse skal erstatte dagens programmer, som gjelder fram til og med 2013.

Norge er en aktiv deltaker i programmet for livslang læring – LLP. Deltakelsen inkluderer partnerskap for barnehager, skoler, yrkesopplæring og høyere utdannings- og voksenopplæringsinstitusjoner og mange ulike mobilitetstiltak for elever, lærlinger, lærere og instruktører på alle nivåer. Norge tar også aktiv del i organiseringen av dette arbeidet gjennom deltakelse i programkomiteen for LLP, som EU-kommisjonen koordinerer.

EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge sendte en kommentar til kommisjonens høring om de framtidige programmene for perioden 2014–2020 i brev av 5. mai 2011. Grunnen til at det i dette brevet ble tatt inn en kommentar om finansieringen av programmet, skyldes at det i forslaget til kommisjonen om ny programperiode åpnes for muligheten av at utdanningsprogrammene kan delfinansieres fra strukturfondene og Den europeiske investeringsbanken. Ettersom disse finansieringskildene ikke er en del av EØS-avtalen, og Norge ikke er med på å bidra økonomisk til disse fondene, valgte vi å vise til dette i vår kommentar til EU-kommisjonen og presisere at det kommende programforslaget ikke må redusere EØS-landenes mulighet til å delta i framtidige utdanningsprogrammer. Jeg er helt enig med representanten Aspaker i at det er veldig viktig at norske elever, lærlinger, studenter og lærere kan delta i EUs utdanningssamarbeid på samme måte som i dag, også fra 2014. Det er fordi også jeg er opptatt av dette at vi i den felles EFTA/EØS-uttalelsen, som er initiert fra Norge, har lagt vekt på at eventuelle nye finansieringsordninger for utdanningssamarbeidet ikke må utformes slik at de i praksis kan bli til hinder for deltakelse på lik linje med medlemslandene i EU, slik vi har det i dag. Departementet vil følge nøye med på hvordan kommisjonen tar dette videre, sånn at vi kan finne en løsning som ikke begrenser vår mulighet til deltakelse.

Når det gjelder det såkalte flaggskipsinitiativet Youth on the Move, som representanten Aspaker nevner i sitt spørsmål, er dette ikke formelt en del av det framtidige programmet for livslang læring som det nå har vært en forhåndskonsultasjon om, men programmet er ett av de viktigste virkemidlene for å følge det opp. Youth on the Move er ett av syv flaggskip som kommisjonen har fremmet som en del av oppfølgingen av EUs overordnede strategi fram mot 2020, kalt EU 2020-strategien. Hovedmålsettingen i flaggskipet er å forbedre utdanningssystemene og øke sysselsettingen og mobiliteten blant unge. Kunnskapsdepartementet følger aktivt opp forslagene på sitt område som fremmes gjennom dette og andre flaggskipsinitiativ.

Elisabeth Aspaker (H) [13:26:19]: Jeg hører hva statsråden sier i sitt svar. Men Høyre er jo veldig opptatt av at norske elever også i fremtiden skal ha gode muligheter til å ta utdanning ute. Vi vet at det er en del videregående skoler – for å konsentrere oss om det nivået – som har gjort noen forsøk, og som har hatt ganske betydelige utfordringer på den veien for å få til ordninger for elevene både når det gjelder studiefinansiering, og det å få dem inn i systemer som er såpass likt det norske at de kan gå begge veier, at de kan starte hjemme og eventuelt fullføre utdanningen hjemme, men allikevel ha en del av sin utdanning innenfor noen av disse EU-programmene.

Men jeg har lyst til å utfordre statsråden: Hva slags ambisjonsnivå har man når det gjelder andel norske elever på videregående skole-nivå som skal kunne ta utdanningen sin ute? Vi har jo ganske høye ambisjoner når det gjelder høyere utdanning, men hva slags ambisjonsnivå ser statsråden for seg når det gjelder videregående opplæring?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:27:14]: Foreløpig har vi ikke diskutert eller konkludert på hva slags ambisjonsnivå vi skal ha, hvis representanten Aspaker tenker seg en – la oss si – prosentandel elever som nå tar videregående opplæring. Den prosessen vi er inne i nå, er å sørge for at vi får videreført disse utdanningsprogrammene på en sånn måte at norske elever, studenter, lærere, instruktører og lærlinger kan delta på lik linje med EU-landene. Jeg tror det i Stortinget vil være tverrpolitisk enighet om at vi, sammen med de andre EØS-landene, står på for at ikke EUs eventuelle nye forslag til finansiering av disse skal ekskludere oss.

Vi kommer tilbake til Stortinget i en egen proposisjon i 2013 om vår deltakelse i den nye programperioden. Jeg regner med at vi får en engasjert debatt i Stortinget om det. Hvis man ønsker å sende oss noen synspunkter på veien i den prosessen som nå pågår, slik at vi får et godt opplegg på plass fra 2014, tar jeg gjerne imot det.

Elisabeth Aspaker (H) [13:28:22]: Norge er jo et land som – jeg holdt på å si – er helt avhengig av den verden vi kan selge og eksportere varene våre til. Det er ikke da likegyldig hvor stor andel av studentene våre som faktisk tar en del av utdanningen sin internasjonalt, og som skaffer seg den type erfaring under marsjen. Jeg tenker i hvert fall at det kan være en sammenheng mellom i hvor stor grad vi greier å stimulere elevene allerede mens de går i videregående, til å begynne å orientere seg utenlands, og hvor mange studenter som senere igjen, i løpet av høyere utdanning, tar deler av sin utdanning utenlands.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Ser hun at det også her kan være en sammenheng når det gjelder hvor mange vi greier å motivere tidligere til å begynne å ta deler av studiet sitt utenlands? Hva slags eventuelle nye virkemidler ser statsråden for seg at man skulle sette i verk for å få flere på alle nivåer til å ta mer utdanning utenlands?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:29:23]: Jeg kan i farten ikke komme på om vi har noen forskningsbasert kunnskap som tilsier at f.eks. utvekslingsstudenter har større hyppighet når det gjelder utenlandsstudier enn andre. Men det er jo veldig lett å tenke seg at for dem som er introdusert til utenlandske utdanningssystemer, som altså allerede har bodd ett år mens de gikk på videregående, utenlands, og kan språket godt, er terskelen for å velge videre studier i utlandet lavere enn for andre.

Jeg synes det er avgjørende at vi får dette systemet til å fungere. Det kan nok være ganske sammensatte årsaker til at det er vellykket eller ikke å ta deler av videregående opplæring ute, f.eks. hva slags vertsfamilie man kommer til, om man klarer å tilpasse den opplæringen man får, til videregående opplæring hjemme, osv. Det er et bredt spekter av problemstillinger som vi kan se nærmere på.