Torstein Rudihagen (A) [11:58:48]: «En tidligere småbruker blei kastet ut fra barndomshjemmet sitt, Vestre Hakkloa, i Nordmarka. Han er tredje generasjon på småbruket, og har i 13 år kjempet for å få overta småbruket. Staten ved Landbruks- og matdepartementet eksproprierte eiendommen til fordel for mannen. Nå er både ekspropriasjonsspørsmålet og spørsmålet om fastsettelse av erstatning endelig avgjort av Høyesterett.

Hva vil statsråden nå gjøre for at den tidligere småbrukeren endelig kan få overta eiendommen?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:59:25]: Landbruks- og matdepartementet har brukt mye ressurser på å behandle Jo Arne Ødegårds søknad om ekspropriasjon av husmannsplassen Vestre Hakkloa fra Carl Otto Løvenskiold. Ikke bare gjelder det spørsmålet om søknaden skulle tas til følge eller ikke, det har også vært flere runder i rettsapparatet om så vel gyldigheten av ekspropriasjonsvedtakene i saken som kjøpesummen som Ødegård må betale for eiendommen. Jeg mener departementet har ivaretatt Ødegårds interesser på en adekvat og god måte. Jeg viser bl.a. til at departementet begjærte overskjønn til lagmannsretten fordi vi mente tingretten hadde satt kjøpesummen for høyt. Jeg er glad for at lagmannsretten var enig med oss, og at den satte ned kjøpesummen fra 7,5 mill. til 3,5 mill. kr. Det er en meget vesentlig prisreduksjon.

Etter mange års arbeid med Ødegårds ekspropriasjonssøknad er skjønnsspørsmålet nå endelig avgjort. Det betyr at det med endelig virkning er bestemt at Ødegård må betale Carl Otto Løvenskiold 3,5 mill. kr for eiendommen.

Saken er nå inne i sluttfasen, og staten kan kreve å bli satt i besittelse av Vestre Hakkloa. Landbruks- og matdepartementet skrev derfor 14. april i år til Statens landbruksforvaltning og ba om at saken ble fulgt opp på vanlig måte. Det Statens landbruksforvaltning formodentlig først må avklare, er om Ødegård ønsker å overta plassen på de vilkår som er fastsatt. Avslutningen av en sak som denne kan reise flere spørsmål. Regjeringsadvokaten vil derfor bistå i den praktiske oppfølgingen og avslutningen av saken.

Torstein Rudihagen (A) [12:01:08]: Takk for svaret og takk for statsrådens engasjement.

Denne saka har mange aspekt ved seg. Juridisk, som statsråden òg var inne på, iallfall to. Det er spørsmålet om heimelen til å ekspropriere til fordel for bebuaren. Det andre er jo prisfastsetjinga av eigedomen – og skjønet er no endeleg avgjort i Høgsterett i denne siste omgangen.

Men så har det òg ei politisk/etisk side. Husmannsvesenet er for så vidt avvikla, og ein ønskjer jo at husmenn skal få bli eigarar av dei plassane dei var på, slik òg i Nordmarka. Det er jo derfor ein har hatt ein vilje til å gi ein juridisk heimel til å ekspropriere eigedomen til fordel for bebuaren. Denne saka har teke 13 år – med eit stort engasjement og bruk av mykje ressursar: Korleis vurderer statsråden det at det har teke så lang tid før ein har kome i mål i denne saka?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:02:19]: Den beskrivelsen som representanten Rudihagen her gir, deler jeg. Det er en riktig beskrivelse med hensyn til de utfordringene som saken har reist, både juridisk og ikke minst økonomisk. Det er også slik at man politisk sett har ønsket å avvikle husmannsvesenet – det er avviklet – og gi muligheter for dem som har bodd på slike eiendommer, til å overta.

I dette tilfellet har staten fulgt opp de forpliktelser vi mener er riktig politisk, og sørget for at eiendommen kan overtas av Ødegård. Vi har også fulgt opp de økonomiske sidene av saken – det har vært en lang rekke saker i den forbindelse, som nå har fått sin endelige avslutning. Jeg håper, selv om det har gått langt tid, at det gis mulighet for Ødegård til å overta, og vi venter jo nå på hans avklaring i dette spørsmålet.

Torstein Rudihagen (A) [12:03:22]: Enda ein gong takk for at statsråden engasjerer seg i denne saka. Eg har følgt denne saka gjennom desse 13 åra, og eg føler på mange måtar at det har vore gjort ein stor urett mot Jo Arne Ødegård, frå han blei kasta ut av barndomsheimen sin for 13 år sida.

Dommen gjer greie for kva som ligg til grunn for prisfastsetjinga, eller skjønet, likevel er det ei utfordring – så klart – for Jo Arne Ødegård å betale 3,5 mill. kr for denne eigedomen. Så spørsmålet mitt til slutt blir: Kva for moglegheiter ser statsråden for seg til å kunne overdra eigedomen til Jo Arne Ødegård for ein annan og lågare pris, nærast som ein slags kompensasjon for alt han har gått igjennom i løpet av desse åra? Finst det nokon heimel for staten til å gjere det?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:04:27]: Jeg skjønner spørsmålet. Det er en stor utfordring å reise en kjøpesum på dette nivået – også for en så interessant eiendom, for å bruke det begrepet, som Vestre Hakkloa er. Jeg vil ikke kommentere rettssaken og innholdet i den. Vi har gjennomført de tiltak vi mener er nødvendig, og fått et resultat som vi mener er ønskelig.

Så er det slik at man også av prinsipielle årsaker må ha ryddighet i den videre behandlingen. Her må nå Ødegård avklare hvorvidt han er villig til å kjøpe eiendommen for den prisen som er fastsatt, og han må også betale de kostnadene som ligger her. Jeg håper og tror at det er mulig. Vi fikk redusert prisen betydelig i denne prosessen, fra 7,5 mill. til 3,5 mill. kr. Det bør forhåpentligvis være mulig for ham å overta. Utover det tror jeg det er uriktig av meg å kommentere noe mer i saken.

Presidenten: Spørsmål 8 er allerede besvart.

Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.