Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 4. mai 2011 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til landbruks- og matministeren, er overført til miljø- og utviklingsministeren som rette vedkommende.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:35:48]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«Snart slippes mange sau ut på beite, som f.eks. i Stange kommune i Hedmark. Der befinner det seg nå en radiomerket ulv. Dette beiteområdet ligger i grønn sone.

For å unngå de dyretragedier vi tidligere hadde i Ringsaker kommune i forbindelse med Galven-tispa, hva vil statsråden bidra med for at næringen skal gå en trygg beitesesong i møte?»

Statsråd Erik Solheim [11:36:24]: Bare for ordens skyld: Spørsmålet var stilt til landbruksministeren, men siden det er mitt formelle ansvarsområde, er det jeg som svarer. Det er et viktig spørsmål. Husker jeg ikke feil, var også sauenæringen i Stange betydelig berørt av Galven-tispa, så det er ikke bare i Ringsaker, men også i Stange dette er et viktig spørsmål.

Vi har fått veldig mye ny innsikt i ulvenes bevegelse i den senere tid, som følge av all den forskningen som er gjort på dette, og ikke minst merkingen. Mange av de forestillingene som det tidligere har vært naturlig å ha, har vist seg ikke å være riktige. Hvis man f.eks. ser en ulv like utenfor et ulverevir, er det naturlig å tro at det er en av de ulvene som kommer fra det reviret, mens det kan være en ulv ikke fra Rendals-reviret, men fra Stockholm, som har begitt seg inn i utkanten av reviret. Vi vet veldig mye mer, og det er derfor også mye lettere å sette i verk fornuftige tiltak.

Den ulven som Bredvold viser til, en finsk-ugrisk innvandret ulvetispe – den er merket, så vi vet alt om den – ble flyttet fra tamreinområder i Jämtland og sørover til Örebro den 21. mars i år av den svenske miljøforvaltningen. Dette skyldes det høye innavlsnivået i – la oss kalle det – den norsk-svenske ulvestammen. Her er det flere interessante ting å merke seg. Den er altså ikke plassert i den ytterste utkant, men i nærheten av Örebro, som er en av Sveriges største byer, og rett i kjerneområdet for ulv, men også i kjerneområdet for befolkningen i Sverige. Svenskene har gjort dette fordi de mener at denne genetisk viktige ulven er viktig for fornyelse av ulvestammen. Man har kunnet følge dens bevegelser gjennom Sverige, gjennom store områder i Sørøst-Norge, den har beveget seg mye gjennom representant Bredvolds eget fylke, Hedmark. Den har også vært så nær Oslo som på Lillestrøm. Ulv er jo som kjent ikke et dyr som oppsøker mennesker, men som tvert i mot skyr mennesker, så det er ikke lett å se den. Men den beveger seg altså over kolossale områder, formodentlig på jakt etter en livspartner. Ulven befinner seg i dette øyeblikk, når vi står her, 17 km inn i Sverige, i nærheten av nordvest for Idre. Den er altså ikke i beiteområdet i grønn sone i Hedmark. Jeg er ikke tvil om at det var riktig på det tidspunktet representanten stilte spørsmålet, men det bare viser hvor raskt ulven beveger seg, og i mellomtiden har den gjort svære bevegelser i Sør-Norge, og nå er den altså langt inn i Sverige.

Poenget med denne levnetsbeskrivelsen er at det er veldig uforutsigbart hvor og når denne ulven vil forsøke eventuelt å etablere seg. Og ettersom det er en radiomerket genetiske viktig ulv, så følges bevegelsene kontinuerlig etter hvert som den leverer nye posisjoner. Det er en løpende kontakt mellom norske og svenske myndigheter om saken, og situasjonen vurderes fortløpende med tanke på behov for iverksettelse av tiltak.

Jeg vil bare til slutt si, for å berolige Bredvold, at skulle denne ulven komme til Norge og gjøre skade på samme måte som Galven-tispa gjorde, vil vi selvfølgelig sette i gang tiltak på et tidlig tidspunkt for å forsøke å hindre det.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:26]: Jeg takker for et omfattende og – jeg vil si – et positivt svar. Jeg takker nok en gang for det.

Det vi har lært gjennom flere år, er, som statsråden sier, at vi på grunn av det kan treffe fornuftige tiltak. Da jeg stilte spørsmålet, var ulven der den var da, og nå er den helt annet sted. En ulv kan jo bevege seg kanskje 20 mil på et godt døgn når den er i god form. At den er ute nå, tilsier ikke at den kan komme tilbake, eller at andre rovdyr kommer tilbake. Det er derfor jeg etterspør dette – at man tar fornuftige tiltak slik at næringen ikke blir så hardt rammet som den ble i fjor, med Galven-tispa og andre rovdyr.

Oppfølgingsspørsmålet mitt vil da konkret være: Hvilke fornuftige tiltak ser statsråden for seg hvis man får samme situasjon som vi hadde med Galven-tispa i fjor?

Statsråd Erik Solheim [11:40:26]: Det var kanskje året før det var de største skadene med Galven-tispa. Men la nå det ligge, det er mulig jeg husker feil der.

Vi vil ha tett kontakt med den svenske forvaltningen for å kunne følge ulven og vurdere tiltak. Vi vil ha tett kontakt med fylkesmennene, i dette tilfellet spesielt fylkesmannen i Hedmark, som er viktigst hvis vi snakker om Stange–Ringsaker-området, og vi vil vurdere det straks hvis det eventuelt skulle vise seg å være skade.

I praksis er det jo to mulige tiltak: Det ene er å fange ulven og flytte den, og det andre er å jakte på ulven og fjerne den. Begge disse tiltakene vil selvsagt bli vurdert hvis ulven skulle gjøre betydelig skade.

Men la meg legge til at på fredag reiser jeg til Øyer i Gudbrandsdalen for å snakke med sauebønder der i forkant av beitesesongen. Selvfølgelig er ikke situasjonen lik to steder. Den er ikke nødvendigvis den samme i Øyer som i Stange og Ringsaker, men det er ikke langt fra Stange og Ringsaker, så det vil altså være en del av forberedelsene til å ha en dialog med næringen om hva som er riktig å gjøre.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:30]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Jeg hadde et spørsmål i spørretimen for noen uker tilbake om beitenekt, altså varsel om beitenekt for 2012. Det er en del bufeholdere som har fått varsel om at hvis ikke rovdyrtapene går ned i inneværende beitesesong, altså i 2011, får man beitenekt for 2012. Det er noe som ligger i bakhodet på dem som driver seriøst med bufehold, at man gjør så godt man kan. Men på grunn av at det er mye rovdyr – og det kan være tilfeldige rovdyr som kommer inn på grunn av stor vandring – vil de ikke få lov til å slippe dyrene sine ut i 2012. Jeg håper også statsråden tenker litt på dette når han tenker på fornuftige tiltak, og at man er rask med å ta avgjørelser på hva fornuftige tiltak er, om det er flytting, om det rett og slett er å skyte rovdyrene, eller om det kan være noe annet, og at statsråden gjør så godt han kan med hensyn til at fornuftige tiltak blir iverksatt så raskt som mulig, slik at eventuelle lidelser blir så få som mulig.

Statsråd Erik Solheim [11:42:32]: Jeg er grunnleggende enig med Bredvold i betydningen av tempoet, fordi det viser jo hvor raskt en slik ulv kan bevege seg, også fordi det gir tillit både i næringen og hos alle andre.

Fylkesmannen i Oppland fikk f.eks. et godt skussmål fra en rekke av de saueeierne jeg møtte i fjor sommer for at man kunne få fellingstillatelse umiddelbart, og på telefon når det var dramatiske situasjoner som man måtte rydde opp i. Terskelen for å fjerne en enkeltstående ulv i rask bevegelse, som gjør stor skade, er selvsagt lavere enn å fjerne en ulv i et etablert revir. Men dette er en genetisk viktig ulv. Det var jo grunnen til at man gikk så langt med ulike tiltak for å forsøke å beskytte Galven-tispa, ikke ta den ut, men forsøke å flytte den, da den beveget seg i Hedmark for et eller to år siden. Vi får finne ut av det, men det endte jo til slutt med at den ble fanget og flyttet ut.

: