Siri A. Meling (H) [11:56:43]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ulykken ved atomkraftanlegget i Fukushima har medført en debatt i Europa i forhold til fremtiden for atomkraft.

Vil statsråden gjøre noe aktivt for å utnytte det mulighetsbildet for ny energiproduksjon og bidrag til energiforsyning som kommer i kjølvannet av en eventuell politikkendring i våre naboland?»

Statsråd Ola Borten Moe [11:57:16]: La meg først si at det som har skjedd i Japan og Fukushima er svært alvorlig, og kommer til å ha store konsekvenser først og fremst for Japan selv og de menneskene som bor i området som er i nærheten. Det er en av de virkelig store katastrofene i vår tid.

Jeg tror vi skal være forsiktig med å si for mye nå om hvilke konsekvenser dette kommer til å ha på lang sikt. Men det jeg tror det må være lov til å si, er at dette kommer til å føre til en større debatt som tar utgangspunkt i sikker og trygg energiforsyning. Det har det jo skjedd ulike sjatteringer av i flere land, kanskje sterkest i Tyskland. For Norge vil det være flere element som er viktige og interessante i et sånt bilde, kanskje først og fremst for rolle som stor leverandør av olje og gass. Det er energibærere som allerede har stor betydning for Europa, og som kan komme til å få en enda større betydning hvis man velger en overgang fra atomkraft til andre energibærere. Der mener jeg det er min jobb, og regjeringens jobb, å være med og bidra til at vi har et stabilt og godt marked for olje og gass.

Så har dette kanskje også konsekvenser knyttet til vår fornybare energiproduksjon. Den er et hovedelement i regjeringens energipolitikk, og på dette feltet har regjeringen en offensiv og bred politikk. Vi satser svært tungt på tiltak på dette området, og vil i årene framover øke innsatsen ytterligere. Jeg vil i den forbindelse særlig vise til innføringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige, som vil føre til en storstilt utbygging av fornybar elproduksjon.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at vi skal være forsiktig med å trekke konklusjonene allerede nå om hvilke konsekvenser dette kan komme til å få, men vil bare kvittere ut og svare at dette selvsagt er problemstillinger som regjeringen tar på stort alvor. Det er ikke viktig bare for oss, men det er viktig for hele verden.

Siri A. Meling (H) [11:59:51]: Jeg har forståelse for at statsråden ønsker å være forsiktig med å si noe om konsekvensene. Men jeg går ut fra at han følger nøye med innenfor sitt område og er vel kjent med at lederen for Europaparlamentets miljøkomité, Jo Leinen, var i Norge i forrige uke og besøkte bl.a. Miljøverndepartementet og Mongstad. Hans syn på dette var at Tyskland i juni kommer til å vedta nedstenging av alle sine 17 atomkraftanlegg innen 2020/2022. Vi snakker altså om åtte–ti år frem i tid. Det betyr at det vil være et enormt behov for ny energiforsyning inn mot Tyskland.

Ønsket fra Høyres side er at Norge skal ha en aktiv holdning til det å si at vi ønsker å bidra til at Tyskland får dekket sitt behov gjennom mer bruk av naturgass, men også at Norge i større grad kan levere fornybar energi, bl.a. fra pumpekraftverk.

Statsråd Ola Borten Moe [12:00:57]: Når det gjelder Norges betydning som energileverandør i Europa, er det ingen tvil om at det er våre leveranser av spesielt gass som har stor betydning for elproduksjonen, og som også har det største potensialet.

I tillegg vil jeg minne om at det internasjonale gassmarkedet er blitt svært endret gjennom de siste årene, først og fremst knyttet til ny teknologi og utvinning av skifergass. Vi vet at det er store skifergassforekomster i Europa, som kan vise seg å være kommersielt interessante å utnytte i tiden som kommer.

Når det så gjelder pumpekraftverk i Norge dedikert det tyske markedet, at vi altså skal avsette deler av norsk natur spesifikt til å dekke et tysk energibehov, vil jeg mene at det er et stort og viktig spørsmål. Det reiser mange interessante problemstillinger. Mitt utgangspunkt er at vi skal ta utgangspunkt i de helhetlig norske interessene. Så vil Stortinget bli invitert til å diskutere dette bredt i forbindelse med både den varslede nettmeldingen og den varslede energimeldingen.

Siri A. Meling (H) [12:02:09]: En energimelding ligger dessverre langt frem i tid. Disse spørsmålene trenger en avklaring raskt, fordi behovet vil oppstå i løpet av kort tid, og fordi det tar åtte–ti år å bygge ut den type infrastrukturprosjekter.

Norge har allerede i dag halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Spørsmålet er om Norge og statsråden ønsker å være mer aktiv når det gjelder å legge til rette for f.eks. pumpekraftverk, ikke nødvendigvis kun på grunn av Tysklands behov, men på grunn av kontinentets behov.

Sira-Kvina kraftselskap har nylig varslet at de legger sine planer om pumpekraftverk på is, fordi de oppfatter det slik at bl.a. rammebetingelsene er uklare.

Min utfordring til statsråden er om han ønsker å være en aktiv pådriver i det å benytte seg av både de industrielle mulighetene og verdiskaping, men også avhjelpe energibehovet til naboland i Europa fremover.

Statsråd Ola Borten Moe [12:03:05]: Jeg representerer jo den norske regjering valgt av det norske folk, og mitt utgangspunkt her vil være at vi skal forvalte norske energiressurser og norske naturressurser til beste for det norske samfunnet samlet. Det betyr at det ikke bare er lønnsomheten til norske kraftprodusenter som vil være utslagsgivende når det gjelder dimensjoneringen av overføringskapasiteten til Europa.

Jeg kan forsikre representanten om at jeg kommer til å være positiv til å utveksle kapasitet med Europa hvis det er i tråd med norske interesser, hvis det betyr at vi kan ivareta alle de hensynene vi skal ivareta når det gjelder vår egen energiforsyning, vår egen energisikkerhet og vårt eget prisnivå. Med sammenfallende interesser er svaret ja.