Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tater/rom-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk ikke har fått det, for noen kan det skyldes at de i sin tid ble plassert i statsstøttede barnehjem uten lovlig vedtak.

Hvilke tiltak er satt i verk for å evaluere hvordan statlige og kommunale billighetserstatnings- og vederlagsordninger har fungert, og for å avklare og sikre hvorvidt alle som har lidd overlast, faktisk har fått oppreisning?»

Statsråd Knut Storberget [11:56:48]: Representanten Torbjørn Røe Isaksen spør om hvilke tiltak som er satt i verk for å evaluere hvordan statlige og kommunale billighetserstatnings- og vederlagsordninger har fungert, og for å avklare og sikre hvorvidt alle som har lidd overlast, faktisk har fått oppreisning – noe som for mange er svært viktig.

Etter Stortingets egen rettferdsvederlagsordning kan enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i sitt møte med det offentlige, søke om en skjønnsmessig kompensasjon. Det er ingen som har krav på vederlag. Det er altså en erstatningsordning som går noe utover hva jusen sier. Målet må likevel være at de som har kommet særlig uheldig ut, får kompensasjon.

Rettferdsvederlagsordingen har som utgangspunkt at man sjøl må sende inn søknad om rettferdsvederlag, med nødvendig dokumentasjon. Faginstansen vil bidra til at saken blir tilstrekkelig utredet etter prinsippene i forvaltningsloven. Rettferdsvederlagsutvalgene – som er oppnevnt av Stortinget – som fatter avgjørelse i sakene, tar ansvaret for å sikre at de som faktisk har lidd overlast, får det vederlaget som Stortinget har forutsatt.

Det har vært mange debatter i Stortinget om disse ordningene. Erstatningsordninger for barn i barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker ble behandlet i St.meld. nr. 24 for 2004–2005 og Innst. S nr. 217 for samme periode. Stortinget vedtok å gjøre en tilpasning av rettferdsvederlagsordningen for denne gruppen og for de barn som var plassert i fosterhjem i perioden fram til 1980. Blant annet skulle kravene til bevis for alvorlige overgrep og omsorgssvikt senkes noe, og det skulle legges større vekt på en egenerklæring om slike forhold. Egenerklæringen var altså grunnlaget i saken – og er det fortsatt.

Når representanten Røe Isaksen hevder at det ser ut til at mange tatere faktisk ikke har fått vederlag, kan det skyldes at de ikke har fått erstatning etter kommunale vederlagsordninger. Kommunal gransking og kommunal kompensasjon hører under det kommunale sjølstyret. Ikke alle kommuner har opprettet slike kompensasjonsordninger. Der har vi forskjeller.

Når det gjelder tiltak for evaluering og avklaring, nevner jeg at regjeringa 7. januar i år satte ned et utvalg som skal kartlegge konsekvensene av norsk rompolitikk. En del av de spørsmålene som Røe Isaksen nevner, kan adresseres inn i dette arbeidet. Utvalget skal levere sin rapport innen 30. november 2013.

Regjeringa har dessuten, etter anmodning fra Stortinget, satt i gang en gjennomgang av ulike sider av rettferdsvederlagsordningen, en ordning som ligger til Stortinget, men hvor bl.a. Justisdepartementet har et klart ansvar for det mer administrative, dvs. driftingen av ordningen. Resultatet av denne gjennomgangen, som går bredere enn bare å dreie seg om romfolket og for så vidt også barnehjemsbarn, vil legges fram for Stortinget i denne stortingsperioden.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:59:36]: Jeg vil først takke justisministeren for et grundig svar. Jeg har lyst til å pirke i et par av punktene.

La meg bare si at jeg synes det er veldig viktig at Stortinget – og også regjeringen – på vegne av den norske stat følger opp arbeidet med å rette opp det som åpenbart var et historisk overgrep mot flere grupper. Det er viktig og bra.

Det er to problemstillinger jeg skulle ønske at justisministeren kunne komme litt nærmere inn på.

Det ene er dette kravet til dokumentasjon. For vi hører jevnlig påstander om og folk som mener at måten de ble tatt vekk fra familiene på og satt i institusjoner, om ikke statlig drevet, så i hvert fall statlig sanksjonert og finansiert, gjorde at det ikke var mulig å få dokumentasjon. En mangler rett og slett dokumentasjon. Det er et problem.

Det andre jeg skulle ønske justisministeren kunne si noe om, er om dette utvalget som nå er satt ned, også skal anbefale noe, eller skal det bare være en ren gjennomgang?

Statsråd Knut Storberget [12:00:40]: Når det gjelder spørsmålet om dokumentasjon, vil jeg vise til hva jeg sa i mitt hovedsvar. Det er for enkelte grupper lettet betydelig på dokumentasjonskravet. Så vidt jeg har erfart, ble det gjort også i forbindelse med krigsbarna, slik at erklæring fra vedkommende sjøl i veldig stor grad var tilstrekkelig.

Men Stortinget, som sjøl rår over ordningen, må til enhver tid vurdere hvor langt man skal gå opp mot dette, for, som representanten vil forstå, vil det kunne gå galt av sted hvis vi åpner opp for rettferdsvederlag med egendokumentasjon nærmest en bloc. Så vi er nødt til å ha noen krav. Det utfordrer oss som har ansvaret for store deler av forvaltningen, enten det er i undervisningssektoren, barnevern, barnehjem eller minoritetsgruppene, at vi må grave i egne offentlige arkiver for å finne fyllestgjørende dokumentasjon.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:01:44]: Jeg tror jeg egentlig bare vil gi justisministeren anledning til å svare på den andre delen av spørsmålet. Jeg kan utdype det litt.

Justisministeren sier at det er satt ned et utvalg som skal kartlegge konsekvensene av norsk romanipolitikk. Det er selvfølgelig positivt. Det kan jo da tenkes at dette utvalget kommer over enten skjebner eller ting som det bør gjøres noe med, og rettes på, og at de vederlags- og kompensasjonsordningene som vi har i dag, ikke i tilstrekkelig grad har gitt oppreisning til ofre. Så mitt spørsmål er da om denne gruppen også har mulighet til å anbefale politikk til departementet, eller om det skal være en ren konsekvenskartlegging, for det er to ganske vesensforskjellige ting.

Statsråd Knut Storberget [12:02:38]: Jeg må medgi at mandatet for dette utvalget har jeg ikke klart for meg, men jeg kommer gjerne tilbake til representanten når det gjelder dette. Men under enhver omstendighet, hvis det er slik at det ikke er tydeliggjort at man bør komme med forslag, ligger det til både Stortinget og regjeringen, når man får en slik kartlegging, raskt å se på om det er behov for å gjøre endringer. Jeg vil be om å få komme tilbake til representanten i egnet form når det gjelder dette. Jeg skal undersøke det.

Jeg syns i så måte at det er særs viktig også når det gjelder gjennomgangen av rettferdsvederlagsordningen, at Stortinget sjøl, som jo rår over denne ordningen, får et godt grunnlag for å fatte vedtak om mulige endringer som møter flere på en bedre måte enn i dag.