Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:42:12]: «Ifølge oppslag i Europower nr. 11/2010 vil EU innenfor sine 20-20-20-rammer satse mindre på gass og mer på kull- og atomkraft, hvor energiressursene er å oppdrive innenfor EUs grenser. Dette kan ha stor betydning for norsk gasseksport.

Hva gjør regjeringen for å opprettholde EUs interesse for norsk gass i deres energisystem?»

Statsråd Ola Borten Moe [12:42:38]: Som representanten Solvik-Olsen påpeker, er det europeiske gassmarkedet av stor betydning for Norge. Vi eksporterte i 2010 102 milliarder m³ naturgass, hvorav mesteparten til Europa hvor Norge dekker nærmere 20 pst. av det totale gassforbruket. Vi er sett på som en sikker og stabil leverandør til det europeiske energimarkedet. Den posisjonen skal vi beholde.

Det er ikke myndighetenes rolle å være en kommersiell aktør i markedet. Den enkelte rettighetshaver på norsk sokkel har ansvar for å avsette og markedsføre sin andel av norsk gass og olje. Statoil er på sin side ansvarlig for å avsette SDØEs andel av olje- og gassproduksjonen i henhold til fastsatt avsetningsinstruks.

Regjeringens overordnede oppgave er å sikre høy verdiskaping gjennom best mulig forvaltning av gassressursene. Dette gjør regjeringen ved å legge til rette for effektiv organisering av virksomheten på norsk sokkel. Arbeidet med å sørge for et effektivt rammeverk omfatter alle ledd i verdikjeden – fra leting, via utbygging og drift til endelig eksport av norsk gass til markedet. Åpning av nye områder, konsesjonspolitikk og behandling av søknader er viktige virkemidler i dette arbeidet. Via eierskapet i operatørselskapet Gassco har regjeringen også fokus på å sikre et velfungerende og fleksibelt transportsystem for gass fra Norge til konsumentland.

Gjennom dette viktige arbeidet med å sørge for optimale rammebetingelser for virksomheten på norsk sokkel legger regjeringen til rette for god konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i gassektoren. Dette er faktorer som er med på å styrke den norske gassens stilling i Europa.

Regjeringen har videre regelmessig og god dialog med myndighetene både på EU-nivå og i de enkelte konsumentland. Dette er for å sørge for å opprettholde fokus på viktige energispørsmål. Gass er det reneste av de fossile brennstoffene og slipper ved forbrenning ut halvparten så mye CO₂ som kull. EU kan derfor redusere utslippene av klimagasser betraktelig ved å erstatte kull med gass. I tillegg har naturgass flere fordeler som en sikker og stabil back-up til fornybar energiproduksjon.

Som jeg nevnte innledningsvis, er Norge sett på som en sikker og stabil leverandør til det europeiske energimarkedet. Ved å sørge for effektive rammebetingelser for petroleumsvirksomheten og god dialog med våre motparter i EU arbeider regjeringen for å opprettholde denne posisjonen. Norsk gass skal ha en viktig rolle i europeisk energiforsyning også i framtiden.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:45:02]: Takk til statsråden for svaret. Mye av det som ble framstilt, er jo på en måte velkjent, etablert politikk. Utfordringen og usikkerheten er hva som vil skje framover. Det skal ikke jeg forvente at statsråden svarer på på stående fot, for det er komplisert både i forhold til hva en tror om «peak oil» og «peak gas», og hva en tror om skifergass, som peker i motsatt retning, nemlig at du har veldig mye. Men det er viktig for den energipolitikken som en skal føre, ikke minst for utvinning av olje og gass, fordi det sier litt om hvordan en skal forvalte ressursene. Tror han på stor knapphet på kort sikt, kan det være både ansvarlig og interessant for Norge å utvinne oljen og gassen raskt, og tror han det blir oversvømmelse av olje og gass på markedet, kan det være mer interessant å holde tilbake på ressursene. Vil statsråden ta initiativ til at det i oljemeldingen også blir en god studie av denne utfordringen som legger grunnlaget for videre norsk olje- og gasspolitikk?

Statsråd Ola Borten Moe [12:46:03]: Representanten Solvik-Olsen tar opp svært viktige problemstillinger, som er viktige for hele landet. Hvordan markedssituasjonen er for våre produkter spesielt innenfor olje og gass, er selvsagt av stor betydning ikke bare for nasjonaløkonomien, men for mye av den aktiviteten som skjer langs hele kysten vår.

Det er heller ikke meg til del å kunne spå om hvordan gassmarkedet i Europa kommer til å utvikle seg. Vi har sett de senere årene at skifergass har endret de internasjonale spillereglene, ikke minst i forhold til det som nå har skjedd i USA. Vi vet at det finnes store forekomster også i Europa. Det som trekker den andre veien, er at Norge er en stabil leverandør, nær sagt i motsetning til mye av det man opplever på andre kanter. I tillegg vet vi at EU har et stort behov for å redusere sine klimagassutslipp, og der er gass en del av løsningen. Så summa summarum er jeg optimist på vegne av norske gassleverandører og norsk rolle som viktig energileverandør til Europa.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:47:14]: Jeg har også en optimisme i meg, men i forhold til hvilken politikk en fører, og hvordan en dimensjonerer virkemiddelbruken, er det likevel viktig å ha en klar oppfatning av dette. Vi vil jo anta at Norge ønsker en god pris på dette i form av en høy pris, selv om den ikke skal være urimelig høy, så vi kan prise oss ut. Europa vil ha en lav pris. I tillegg handler det for Europa om å gjøre seg mindre avhengig av importert energi. Nå vet vi at det å bruke eget kull eller kjernekraft er mer interessant sånn sett enn å bruke gass, men CO₂-debatten trekker i motsatt retning.

Regjeringen har valgt å be Statkraft om ikke å investere i mer gasskraft i EU, eller egentlig noe sted. Det sender jo et signal om at vi egentlig ikke har veldig mye til overs for vår egen gass som vi selger til EU og andre steder. Synes statsråden det gir gode signaler til våre kunder i Europa at våre selskap ikke skal ta i bruk den gassen i det markedet?

Statsråd Ola Borten Moe [12:48:20]: Det henger sammen med regjeringens overordnede mål for Statkraft som går på at man skal være ledende innenfor fornybar energiproduksjon i Europa. Denne salen har tilført selskapet betydelige midler gjennom flere omganger over de siste årene for at den muligheten skal oppfylles. Det er selvsagt en strategi jeg stiller meg bak.

Vi har som nasjon alle interesse av at det er et stabilt og godt marked for gass i Europa. Vi gjør de tingene som jeg her har referert til, for å ta vare på og bygge det markedet videre. I det representanten Solvik-Olsen tok opp, er det spesielt én ting som jeg tror vi skal bite oss merke i, og det er stikkordet «forsyningssikkerhet». Jeg tror at forsyningssikkerhet er en undervurdert del av den energipolitiske debatten i Europa, og at vi nok må tilpasse oss et bilde der det blir vektlagt enda sterkere enn i dag fra de ulike europeiske landene.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.