Robert Eriksson (FrP) [12:34:29]: Mitt spørsmål til arbeidsministeren er som følger:

«Kvinner som er født før 1954, og har hatt omsorgsansvar for egne barn, får i dag ikke rett til pensjonsopptjening basert på omsorgspoeng med mindre de har opptjent rettigheter til AFP i privat sektor. En kvinne med omsorgsansvar for tre barn i til sammen 15 år vil tape tre pensjonspoeng for disse årene. Hadde vedkommende vært født etter 1954, ville hun fått opptjent pensjonspoeng basert på omsorgsansvaret.

Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket og sørge for likebehandling?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:35:06]: Stortingsrepresentant Robert Eriksson har tatt opp et spørsmål knyttet til ulike regler for omsorgsopptjening i dagens og ny alderspensjon.

I dagens alderspensjon er pensjonen fullt opptjent etter 40 år, og blir beregnet på grunnlag av de 20 beste årene. Det er liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkeskarrieren og pensjon, og man får ingen pensjonsmessig uttelling av å stå i arbeid over 40 år. I dagens alderspensjon gis opptjening for omsorgsarbeid i år fra og med 1992.

Gjennom to brede pensjonsforlik har vi fått innført en ny alderspensjon i folketrygden der alle årene med arbeidsinntekt teller med. Det sikrer at personer med lik inntekt over yrkeskarrieren får lik pensjon, og det gir gode arbeidsincentiver fordi det alltid vil lønne seg å jobbe. Når alle år teller like mye, vil perioder helt eller delvis utenfor arbeidslivet ha større konsekvenser enn tidligere. Dette er bakgrunnen for at man får opptjening for omsorg også for kalenderår før 1992 i den nye alderspensjonen i folketrygden. Dette er spesielt viktig for de kvinnene som nå helt eller delvis er blitt omfattet av den nye alderspensjonen, men som tidligere har innrettet seg etter en besteårsregel.

Dagens og ny alderspensjon består av ulike komponenter og har ulike regler for opptjening av alderspensjon, herunder omsorgsopptjening. Som kjent får personer født før 1954 fullt ut dagens pensjon, personer født fra 1963 får fullt ut ny pensjon, mens personer født 1954–1962 får pensjon delvis fra begge modeller.

Ny AFP i privat sektor gjelder fullt ut for personer født i 1948 eller senere, og beregnes på grunnlag av alle år med inntekt som i ny alderspensjon. I dette påslaget gis det derfor også opptjening for omsorgsår før 1992.

Begrunnelsen for omsorgsopptjening før 1992 er overgangen til alleårsopptjening. Siden alle som får en slik pensjon, blir behandlet likt, ser jeg ikke grunn til å endre regelverket, og jeg viser også til det brede pensjonsforliket.

Robert Eriksson (FrP) [12:37:10]: Jeg takker stasråden for svaret.

La oss ta utgangspunkt i to kvinner som er født i 1953. Den ene kvinnen har jobbet i en bedrift med tariffavtale og rett til privat AFP, og den andre kvinnen, med like mange unger, har vært hjemme like lenge, har et tilsvarende yrke med tilsvarende inntekt og jobber i en tilsvarende bedrift, som ikke har AFP. Det som skjer, er at kvinnen med AFP, selv om hun er født i 1953, vil få omsorgspoengopptjeningen lagt til grunn i forhold til den opptjeningen hun får i det livsvarige AFP-tillegget sitt, mens kvinner som ikke har AFP, ikke får det. Det betyr at med det nye systemet får de med AFP en ekstra pensjonsopptjening på 0,314, der en tredjedel er subsidiert av staten.

Skjønner statsråden at enkelte kvinner som har vært hjemme med ungene sine, føler det som sterkt urettferdig at noen får subsidiert litt ekstra pensjonsopptjening, mens andre ikke får det?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:38:23]: Jeg forstår spørsmålet egentlig som en diskusjon om AFP, og jeg svarer nå basert på omsorgsopptjening.

Poenget med denne ordningen er: De kvinnene som baserte sin framtidige pensjon på besteårsregelen, og som derfor presumptivt ville fått en høyere pensjon, eller ikke samme effekten av at de ikke var i jobb noen år på grunn av omsorgsoppgaver, har ikke fått en tilbakevirkende omsorgskompensasjon, mens de kvinnene som nå får pensjon basert på alle år, er kvinner som får pensjon etter den nye folketrygden, og kvinner som får pensjon etter livslang AFP. De får et sånt påslag basert på at de ellers ville kunne komme dårligere ut enn forventet.

Men det er ikke noen forskjellsbehandling innenfor dette systemet, for den pensjonen de får, består av folketrygden i bunnen, hvor de da ikke ville fått et sånt påslag, for da er det besteårsregelen som gjelder, og så får de påslaget i forhold til ny AFP.

Robert Eriksson (FrP) [12:39:37]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er ikke enig med statsråden i at det ikke eksisterer noen forskjellsbehandling. Man kan alltids diskutere om det eksisterer en forskjellsbehandling basert på opptjeningen i folketrygden. Det gjør det nok ikke. Men med det nye systemet for hvordan AFP beregnes, der en tredjedel finansieres av staten, og der man får en ekstra pensjonsopptjening for alle årene før man blir 62 år, oppleves det som en forskjellsbehandling og en klar forskjellsbehandling ved at enkelte får tilbakeført opptjeningen med tilbakeskriving i tid, mens andre ikke får noen ting av det. Det er det som er mitt hovedanliggende, for det er en erkjennelse her av at den nye modellen gir dårligere opptjening enn den gamle. De med AFP skal kompenseres, mens andre arbeidere ikke skal det. Så betyr det at Arbeiderpartiet skiller mellom borgerne, og at man har to typer velferdsborgere i denne staten?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:40:44]: Her har man gjennom et bredt pensjonsforlik blitt enige om en innretning på AFP. Og man har også laget et system i privat sektor hvor man legger AFP utover hele pensjonsløpet. Fordi det er en pensjon som ikke baserer seg på besteårsregelen, men en pensjon som er basert på hele inndekningen, har man, i tråd med det man har gjort i hele dette systemet, sagt at da får man en slik omsorgskompensasjon, da dette er en dårligere ordning enn det å basere seg på besteårsregelen. Hvem som vil komme ut med den beste pensjonen her, er et helt åpent spørsmål. Jeg er ikke enig i at de som gjennomgående får sin pensjon fra folketrygden basert på besteårsregelen, presumptivt vil komme noe dårligere ut i pensjon enn de som får den basert på et system med den nye ordningen. For det er nettopp det vi skal kompensere for, at omsorgsårene dine betyr så mye mer for din helhetlige pensjon. Jeg oppfatter at dette er en diskusjon om hvordan AFP skal innrettes, og det har også Stortinget i brede forlik vært enige om hvordan vi skal gjøre.