Svein Harberg (H) [11:30:49]: Jeg vil stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Senioranalytiker i OECD Michael Davidson peker på fire skolefaktorer som gir gode resultater: disiplin, lærernes oppførsel, foreldreengasjement og et godt forhold mellom elev og lærer. Samtidig vet vi at uro, bråk og manglende respekt for læreren stjeler om lag ett års undervisningstid fra norske elever.

Vil regjeringen med bakgrunn i dette prioritere utviklingen av et tilbud i skolebasert etterutdanning i klasseledelse og bidra til at alle landets skoler og lærere får tilbud om dette i løpet av 2012?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:44]: Jeg fikk så utrolig lyst til å be om replikk til det forrige spørsmålet, men så løssluppent har vel ikke presidentskapet blitt at det er mulig.

Presidenten: Dessverre.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:52]: Vi gyver derfor løs på et annet meget viktig spørsmål, og det dreier seg om det som Svein Harberg har tatt opp.

Vi er jo veldig klar over – og det er godt dokumentert også – at det er sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og det læringsmiljøet de har. Vi vet også at det er store forskjeller mellom skoler, og at mange lærere gjør en veldig god jobb og er gode klasseledere. Det regner jeg med at Svein Harberg og jeg er enige om.

Analyser fra NOVA tyder på at styrking av læringsmiljøet både kan forbedre resultatene for elevene generelt og bidra til at prestasjonsforskjellene mellom ulike elevgrupper minker.

Mange lærere i Norge har veldig gode relasjoner til elevene sine. En svært høy andel av elevene på ungdomstrinnet i Norge opplever rettferdige, interesserte og lyttende lærere. PISA-undersøkelsen fra 2009 viser at tre av fire elever på 10. trinn kommer godt overens med de fleste lærerne. Omtrent halvparten av elevene er enige i at lærerne er interessert i hvordan de har det, og at de virkelig lytter til hva de sier. Disse tallene bekrefter at vi har et godt utgangspunkt, men selvsagt fremdeles utfordringer når det gjelder norsk skole.

Elevundersøkelsen 2010 viser at elevene i stor grad trives med læreren. Elevene på 7. trinn er gjennomgående mest positive, og elevene på 10. trinn mest negative når det gjelder trivsel med lærer. Dette gir grunn for en særlig satsing på ungdomstrinnet.

Bråk og uro hemmer læring og er et problem i norske klasserom. 40 pst. av elevene rapporterer at det er bråk og uro i timene. Andelen av elevene som sier at læreren må vente lenge før elevene roer seg, og at det tar tid før de får hjelp, har gått ned fra 42 pst. i 2000 til 34 pst. i 2009. Det betyr at det nå gjøres en bedre jobb med dette problemet rundt omkring i skolene. En god klasseleder håndterer bråk og uro, bl.a. gjennom god struktur på undervisningen og klare forventninger til elevene.

Lærerens arbeid som leder er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og læringsresultatene. Derfor er også lærerens rolle i den meldingen som vi nå legger siste hånd på når det gjelder ungdomstrinnet, avgjørende viktig. Klasseledelse er også noe som blir spesielt omtalt der.

Jeg tror at det viktigste når det gjelder klasseledelse, dreier seg om å ha en god lærerutdanning i bunnen, det dreier seg om å ha veiledning til nye lærere når de kommer på en skole, og det dreier seg om å ha et kollegialt forhold, slik at man har utveksling av erfaringer og en ledelse ved skolen som hele veien pusher på dette.

Svein Harberg (H) [11:34:49]: Takk til statsråden for et grundig og godt svar, som i veldig stor grad understreker behovet for å sette dette på dagsordenen.

Jeg tror at vi alle sammen skal ta inn over oss at vi i kampen for bedre lærere og bedre læringssituasjon ikke har fokusert mest på klasseledelse. Vi har fokusert mye på skoleledelse og på gode lærere, men når lærerne til over halvparten av elevene i norsk skole selv sier at de ikke mestrer behovene til elevene i klassesituasjonen, er det en situasjon vi må ta på alvor.

Rådene fra senioranalytikeren i OECD er at dette bør prioriteres opp. Jeg hører nå at statsråden har veldig godt grunnlag for å følge det opp, men jeg skulle ønske et svar på følgende spørsmål: Vil en nå sørge for at akkurat dette tiltaket, som antakelig kan gi kjappe resultater, vil bli prioritert når skole skal satses på i de neste budsjettene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:35:48]: Jeg kan ikke se helt inn i glasskulen når det gjelder hvordan statsbudsjettet for 2012 blir seende ut, men la meg si det sånn: Vi har nå et omfattende femårig program i Utdanningsdirektoratet som dreier seg om bedre læringsmiljø. En veldig viktig del av det dreier seg om klasseledelse. For det er helt riktig, som representanten Harberg sier, at dette er noe som lærerne selv tar opp. Det er stor forskjell på å ha en naturlig autoritet som gjør at man får en klasse til å falle til ro på tre minutter, i forhold til å være en som må slåss med klassen hele veien. Det er utrolig hvordan man kan utveksle erfaringer og lære om dette.

Så jeg er enig i det som er spørrerens utgangspunkt, nemlig at det bør være skolebasert. Og så skal jeg sørge for at dette blir et tema hele veien – hele løpet – fra lærerutdanning, til veiledning, til det utviklingsarbeidet som skal skje på hver skole.

Svein Harberg (H) [11:36:51]: Jeg kan love at jeg også skal følge med og trykke på. Og så var jeg ikke så overrasket over at jeg ikke fikk budsjettlekkasjer her i dag. Det er jo slik systemet er.

Men jeg må få lov til å utfordre statsråden på en liten ting til, for det er jo slik at statsråden har fokusert mye på klassestørrelse eller gruppestørrelse. Der er det vel en utfordring i det som nå sies av Michael Davidson, for han prioriterer jo faktisk dette. Han sier:

«Å styrke kvaliteten på lærerne og skolelederne er en bedre investering enn å satse på færre elever i klasserommene.»

Det er på bakgrunn av at de ikke kan se konkrete resultater av det å ha færre elever i klassene, men at de ser resultater når det gjelder klasseledelse og den gode læreren. Det kan kanskje bli en utfordring for statsråden å snu litt på prioriteringene her.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:51]: Det er riktig at det er bedre med én god lærer enn to dårlige, men jeg er helt sikker på at vi både kan få kvalitet og ha ambisjoner om å rekruttere flere til å jobbe i skolen. Selv de beste lærere rapporterer til meg at de gjør en bedre jobb hvis de har litt færre elever å konsentrere seg om enn det som er tilfellet, særlig når det gjelder ungdomstrinnet, i dag – med 30 elever i mange klasser.

Det som står i regjeringsplattformen, og som jeg jobber med å finne en god løsning på, er ikke et nytt klassedelingstall, men en ressurs knyttet til skolen som sikrer et maks antall elever per lærer. Det betyr at man har muligheter til å sjonglere litt mer med størrelsen av gruppene, avhengig av hvordan skolen og elevsammensetningen er.

Presidenten: Stortinget går nå til spørsmål 9.