Per Roar Bredvold (FrP) [11:50:12]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Stadig færre unge ønsker å bli bonde, dvs. selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjon. Dette er en trend som har pågått i lang tid.

Ser statsråden at vi har en feilslått landbrukspolitikk som ikke oppmuntrer dagens ungdom til å satse på dette yrket med de muligheter som her kunne foreligge?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:50:36]: Representanten Bredvold sier ikke hvor han har hentet sine opplysninger fra når han i innledningen til sitt spørsmål fastslår at stadig færre unge ønsker å bli bønder. Landbrukets Utredningskontor gjorde i 2009 en undersøkelse blant ungdom med best odelsrett til landbrukseiendommer. Av disse svarer 54 pst. at de har bestemt seg for å overta bruket eller tror at de kommer til å gjøre det. Hvorvidt man synes det er bra eller dårlig, er en skjønnsmessig vurdering. Det er riktignok en del lavere enn det som ble registrert i tilsvarende undersøkelse i 1996, men i gruppen blant dem som har bestemt seg, er ikke forskjellen så stor. Jeg presiserer at dette er en undersøkelse blant de best odelsberettigede på hvert bruk og ikke en undersøkelse blant ungdom generelt.

Det er mange forhold som påvirker ungdommens preferanser for ulike yrker. Her påvirkes man av trender, arbeidsmarkedet generelt, utdanning, økonomiske utsikter og flere andre forhold.

Rekrutteringen til landbruksnæringen er et viktig spørsmål som opptar meg mye. Gjennom landbrukspolitikken bidrar vi til å legge forholdene til rette for rekruttering til næringen. I regjeringsplattformen heter det bl.a.:

«Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering.»

– Det viser at regjeringen tar rekruttering på alvor.

For ungdom som skal velge å overta en landbrukseiendom, har både økonomiske og sosiale forhold avgjørende betydning. Av de økonomiske virkemidlene er BU-midlene innrettet bl.a. mot investeringer i forbindelse med generasjonsskifter. I tillegg er ungdom og kvinner særlig prioritert gjennom deler av regelverket. Det kan gis ekstra tilskudd til bedriftsutvikling for personer under 35 år. Over jordbruksavtalen har det de siste årene blitt avsatt 20 mill. kr til tiltak for rekruttering, likestilling og kompetanse som fylkeskommunene administrerer. I 2010 ble det i tillegg avsatt 4,5 mill. kr til et treårig nasjonalt prosjekt for å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning på alle nivå.

Noe av det aller viktigste når ungdom skal velge yrke, er sikkerhet for inntekt og sosiale goder. Derfor er det særdeles viktig for rekrutteringen at vi klarer å opprettholde en tilfredsstillende inntektsutvikling i landbruket, samt et levende og variert jordbruk over hele landet, slik at ikke produksjonsmiljøene forsvinner. Velferdsordningene og mulighet for ferie og fritid er også av stor betydning for de unge. Dette er da også et område som denne regjeringen har prioritert med økte bevilgninger, men også her uten støtte fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet foreslår i stedet å kutte bevilgningen til velferdsordninger i 2011 med 550 mill. kr.

Å velge landbruket som yrke er en beslutning med langsiktig virkning. Landbruk krever store investeringer som skal vare i mange år. Derfor er det også viktig at næringen har stabile og gode rammebetingelser. Regjeringen legger til rette for dette. Vi har gitt jordbruket et betydelig inntektsløft siden 2006, og det er min ambisjon at vi skal oppnå mer. Dette vil kunne bidra til rekrutteringen til landbruket på en helt annen og positiv måte enn Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil kunne gjøre.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:53:51]: Jeg hører hva statsråden sier, og jeg hører hvilke mål han har, men det har ikke gitt noen resultater.

Gjennomsnittlig alder på bønder er i dag drøye 51 år, og den er svakt økende. Altså: Bøndene blir eldre og eldre. Det blir færre og færre bønder, og det blir færre og færre gårdsbruk. Det er mindre og mindre areal i bruk, og ikke minst: Inntektene til bøndene går ned. Selv om statsråden sier hva regjeringen, hans parti og han selv har gjort, har det ikke hjulpet. Og det som er spørsmålet mitt, er om ikke den politikken som føres, er feil.

Det er klart: Alle i Stortinget har et felles mål, og det er at vi skal ha aktive bønder over store deler av Norge. Men vi skal også gjøre det slik at de aktive bøndene har en organisert arbeidstid, at de har en organisert fritid, at de har en inntekt som er til å leve av, og at de har frihet til å ta i bruk de muligheter man har på en gård. Det er der regjeringen ikke oppfyller de ønsker som den nye generasjonen har.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:54:57]: Det jeg opplever at Fremskrittspartiet her gjør, er å krisebeskrive alt som skjer i landbruksnæringen. Det har vært Fremskrittspartiets strategi, og er det fortsatt. Det er for så vidt en naturlig strategi for et opposisjonsparti, men situasjonen blir ikke riktigere for det.

Det er også sånn at Fremskrittspartiet må ta ansvar for egen politikk. Fremskrittspartiet har kommet med forslag i år etter år. Det siste året foreslo de et kutt i jordbruksoverføringene på ca. 7 mrd. kr. Vi kan selv tenke oss hva det ville ført til av reduserte inntekter for landbruksnæringen og for dem som jobber der. Jeg skal garantere at det ikke ville være noe drivende for rekrutteringen til næringen at man kutter med over 50 pst. i overføringene til næringen, en næring som trenger mer inntekter. Det vi har gjort, er å bedre inntektene. Og her tar representanten Bredvold feil. Inntektene har økt de siste seks årene, etter at denne rød-grønne regjeringen kom i posisjon.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:56:01]: Til det siste: Inntektene for bøndene har gått ned med 11 000 kr fra forrige år til det siste året.

Statsråden må vel ha fått med seg at det stadig blir færre og færre bønder. Det er færre og færre gårdsbruk i drift, det er mindre areal som er i drift, og sånn kan jeg fortsette. Det er ingen krisemaksimering. Det er dagens situasjon som jeg forklarer. Og da må vel statsråden og regjeringen være med på å tenke litt alternativt, for det er flere og flere som nå hopper over en generasjon når det gjelder å overta. Det er flere som lar dødsboet fortsette i mange år framover, og det er sene generasjonsskifter. Dette har vel noe med rekrutteringen å gjøre. Man står ikke i kø for å overta. Man tenker litt mer på om man ønsker å overta en driftsbygning som er helt nedslitt. Det er f.eks. 53 mrd. kr i investeringsmidler som trengs innenfor det norske landbruket – 53 mrd. kr. Men det finnes ikke økonomi i det, og inntekten, den synker.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:57:08]: Jeg tror det nok er ganske komplisert å bruke den skattemessige utviklingen i inntektene i ett år som dokumentasjon på utviklingen over tid. Det som er den faktiske situasjonen, er at inntektene i næringen, basert på Budsjettnemndas kalkyler – totalkalkyler – i gjennomsnitt har økt med over 80 000 kr de siste fem–seks årene, og det er i tråd med den kronemessige utviklingen for andre grupper i samfunnet.

Når det gjelder utviklingen, er det klart at vi har store utfordringer på mange områder. Men jeg vil også understreke at vi har gjort mye bra. Vi har greid å øke matproduksjonen i en situasjon der det har vært store strukturendringer. Det er positivt. Vi har greid å opprettholde aktivitet i mange, mange områder selv om det er kritisk i enkelte områder. Det er et arbeid vi jobber for å bedre. Men svaret er ikke da kutt i overføringene, som Fremskrittspartiet har foreslått, med 7,7 mrd. kr. Svaret er å opprettholde et akseptabelt overføringsnivå og på det viset bidra til å sikre inntektene. Her tar ikke Fremskrittspartiet ansvar.