Gunnar Gundersen (H) [11:13:41]: Jeg vil gjerne få rette et spørsmål til finansministeren:

«For landbruksbedrifter med stort behov for kortvarige engasjement av utenlandske sesongarbeidere, skaper kontantgrensen på 10 000 kr både problemer og er uklar med hensyn til hva som gjelder. Vanskeligheter skapes fordi mange vil ha lønn utbetalt i kontanter og bankene vegrer seg for å åpne kontoer for 3–4 ukers engasjement. Det er videre uklart om hele eller deler eller ingenting kan utgiftsføres dersom man foretar delutbetalinger i kontanter.

Vil statsråden ta grep for å klargjøre og forenkle dette?»

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:14:20]: Jeg ser at det kan være behov for klargjøring når det gjelder praktiseringen av 10 000-kronersgrensen for kontant betaling. Den vedtatte ordningen har som formål å redusere kontantbruken i samfunnet fordi det antas å være et viktig bidrag til å redusere flere typer økonomisk kriminalitet, herunder betaling for svart arbeid. Skatte- og avgiftsmyndighetenes mulighet for å spore betalinger ved kontroll vil gjøre skatte- og avgiftsunndragelser vanskeligere. I forarbeidene til loven er det pekt på at unntak fra bestemmelsene om betaling via bank som vilkår for fradragsrett vil gi en mindre klar regel og åpne for omgåelser. Jeg mener derfor at det bør være slik at det kan være aktuelt med unntak dersom det i helt spesielle situasjoner er praktisk vanskelig å tilpasse seg dette kravet, men jeg mener at dette ikke er aktuelt i angjeldende sak.

I forbindelse med høringen av forskriften til den vedtatte lovbestemmelsen i fjor høst ble jeg gjort kjent med noen av de problemstillingene om utenlandske sesongarbeidere som blir skissert i spørsmålet.

Spørreren spør spesielt om dette med å åpne konto i bank. Det følger av finansavtaleloven at banker ikke uten saklig grunn kan avslå å åpne et kundeforhold. At kunden er utenlandsk, er ikke en saklig grunn. Dette er spesielt uttalt i forarbeidene til loven, og jeg legger derfor til grunn at bankene oppfyller sine forpliktelser etter loven, slik at det ikke oppstår hinder som gjør ordningen upraktikabel for utenlandske sesongarbeidere.

Så er det jo en mulighet til å overføre penger, lønn, til bank i utlandet. Dersom en gjør det, vil også vilkåret om betaling via bank være oppfylt, slik at også denne løsningen vil kunne gi rett til fradrag.

Når det gjelder anvendelsen av beløpsgrensen på 10 000 kr, er lovens utgangspunkt at dersom beløpsgrensen overstiges, er det ikke fradragsrett med mindre betalingen skjer via bank. Det er altså ikke adgang til å betale inntil i underkant av 10 000 kr kontant og resten via bank. I et slikt tilfelle vil det imidlertid bare bli aktuelt å nekte fradrag for den delen av betalingen som ikke er gjort via bank.

Jeg vil be Skattedirektoratet formidle nærmere informasjon og klargjøring av dette på egnet måte. Det kan f.eks. bli gjort via Skattedirektoratets hjemmesider, og senere ved oppdatering av hjelpemidler, som bl.a. den årlige Lignings-ABC eller på andre måter, for å få gjort dette klart for dem som skal benytte seg av denne ordningen.

Gunnar Gundersen (H) [11:17:22]: Jeg vil takke for svaret. Det er i hvert fall en halv seier. For man har jo faktisk tolket det slik at man heller ikke fikk fradrag for totalbeløpet når en liten del var betalt kontant. Så det er en viktig avklaring.

Men samtidig synes jeg det er meningsløst at man opprettholder at man for den delen som betales ut kontant, ikke får fradrag. Vi vet at lønn er innberetningspliktig, og det er full oversikt, det er kvitteringer, og alt er i orden. Så jeg finner det nokså meningsløst at ikke den delen også inkluderes i det som blir fradragsberettiget, og jeg vil be finansministeren ta med seg det tilbake. For det er faktisk en reell problemstilling at mange utenlandske sesongarbeidere kommer til Norge. De trenger kontanter for å kunne leve, og det tar tid å opprette en bankkonto. Jeg prøvde selv, jeg ringte banken og spurte, og du får ikke opprettet en konto som er tilgjengelig på et par-tre uker. Jeg vil be finansministeren ta det med seg tilbake og kanskje løse opp enda litt mer.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:18:32]: Det er jo bra at vi beveger verden framover, for å si det sånn, altså at en også ser på om det er mulig å praktisere det som Stortinget vedtar. I dette tilfellet har det jo også vært en ganske lang overgangstid fra selve lovvedtaket og til loven trådte i kraft, så man har hatt visse muligheter til å tilpasse seg dette. Men som jeg også sa i svaret mitt: Hvis det skulle vise seg at det er praktisk vanskelig å få dette til, er jeg selvsagt villig til å ta med meg det og se på om en må gjøre visse lempninger i denne ordningen. Men utgangspunktet er veldig tydelig: Det dreier seg altså om å få ned bruken av kontanter, som et ledd i det å bekjempe bl.a. økonomisk kriminalitet.

Gunnar Gundersen (H) [11:19:22]: Den målsettingen, at man skal bekjempe økonomisk kriminalitet, er vi i og for seg enige om, men her dreier det seg om å skape ganske betydelige utfordringer for en del av norsk næringsliv som er avhengig av kortsiktige sesongarbeidere, og det finnes egentlig ingen andre løsninger for dem.

Det bringer meg til den andre delen av spørsmålet, og det er 10 000-kronersgrensen som er satt. Den er jo veldig lav; Norge opererer med en grense som ligger langt under både det land i Europa og andre land opererer med. Og som sagt: Slike ting som lønn er innberetningspliktig, og vi har full kontroll via andre kanaler. Så jeg vil kanskje – i lys av en del av de problemene som har dukket opp – oppfordre finansministeren til også å se på beløpsgrensen, slik at vi er mer i tråd med det som gjelder i resten av Europa. For vi hører jo faktisk til Europa!

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:20:17]: Nå har jo denne ordningen virket i noen få måneder – den ble vedtatt høsten 2009 – så jeg tror nok jeg vil la dette virke en stund for å se om det medfører de praktiske utfordringer og problemer som representanten Gundersen peker på. Så får en se om en på bakgrunn av erfaring må gjøre visse tillempinger, men en må gi denne ordningen en sjanse før en endrer. Jeg tror det er ganske viktig å gjøre det på den måten.

Et poeng her er også når det gjelder de utenlandske sesongarbeiderne – i hvert fall på de kanter av landet hvor jeg bor – at det ofte er de samme folkene som kommer igjen år etter år, så det er nok mulig å ha et mer langsiktig forhold til slike innenfor landbruket. Det er nok litt mer under himmelen enn bare problemer.