Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:50:05]: «Ved Oslo universitetssykehus er det nedlagt 17 avgiftningsplasser i 2010, og det er planlagt å legge ned 12 nye plasser i 2011. Dette er gjort for bl.a. å finansiere 13 plasser i rusakuttmottaket, som skulle føre til en økning i det totale tilbudet til denne gruppen.

Hva er det i pasientgrunnlaget som gjør at statsråden mener det er forsvarlig å redusere antallet avgiftningsplasser ved Oslo universitetssykehus' opptaksområde?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:50:37]: Spesialisthelsetjenesten skal vurdere den rusmiddelavhengiges helsetilstand og rett til nødvendig helsehjelp på grunnlag av en henvisning fra lege eller sosialtjeneste. Dersom pasienten har rett til eller behov for avrusning, skal dette tilbys innenfor forsvarlig tid. Er tilstanden til pasienten så alvorlig at det er behov for akutt avrusning eller avgiftning, skal dette tilbys uten unødig opphold.

Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for tilstrekkelig kapasitet i tilbudet til rusavhengige. Dette gjelder både øyeblikkelig hjelp, avrusning/avgiftning og oppfølging. Helse Sør-Øst opplyser at det var 65 døgnplasser innen avgiftning/avrusning i Oslo ved inngangen til 2010. Nå i 2011 er det 40 avgiftningsplasser på Sinsen, og det er 13 døgnplasser ved Rusakuttmottaket, som ble etablert i 2010. Samlokaliseringen av rusakuttmottaket og avgiftningsavdelingene på Sinsen er en betydelig faglig styrking av akutt- og avgiftningstilbudet i Oslo.

I 2010 ble det etablert to–tre egne observasjonssenger for rusmiddelavhengige ved Oslo legevakt. Helse Sør-Øst opplyser at det i 2010 også ble etablert 16 nye døgnplasser for korttidsbehandling og 16 dagplasser for unge rusavhengige. Ingen som har behov for akutt avrusning eller avgiftning, skal bli avvist.

På et liknende spørsmål fra representanten Høie i forrige spørretime svarte jeg at rusavhengige også kan henvende seg direkte til Rusakuttmottaket uten henvisning fra lege eller sosialtjeneste. Helse Sør-Østs vurdering er derfor at det samlede tilbudet i Oslo innen rus- og avhengighetsbehandling er styrket fra 2010.

Jeg oppfatter tilbakemeldingene fra Helse Sør-Øst slik at de følger utviklingen nøye, med tanke på å sikre nødvendig kapasitet på akutt- og avgiftningstilbudet i Oslo. Ingen som har behov for avrusning eller akutthjelp, skal – som sagt – bli avvist.

Regjeringen er svært opptatt av å sikre mennesker med rusproblemer et tilgjengelig, kvalitativt godt og individuelt tilpasset behandlingstilbud. Jeg vil følge nøye med på utviklingen i Oslo. Samtidig vet vi at det gjenstår mange utfordringer på rusfeltet. Derfor vil vi komme tilbake til Stortinget med en stortingsmelding som tar opp spørsmål om kapasitet og kvalitet i det samlede hjelpetilbudet til mennesker med rusproblemer.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:53:20]: Jeg takker for svaret, og har for så vidt hørt mye av dette tidligere – at rusfeltet er styrket, at det skal følges nøye med, og at ingen skal bli avvist. Men da må jo spørsmålet bli om helseministeren mener at alle disse bekymringene og all den kritikken som kommer fra ansatte og brukere som ser dette, og som føler dette på kroppen hver eneste dag, er signaler det ikke er noe å bry seg om. Eller er det slik at helseministeren kunne tenke seg også å snakke med noen andre enn representantene for Helse Sør-Øst? For de som sitter i Helse Sør-Øst, er tydeligvis ikke på bølgelengde med dem som er på gatenivå – for å si det rått og brutalt.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:54:15]: Når spørsmålet omfatter omfanget av tilbudet – i hvert fall i utgangspunktet – må jeg nesten svare på det. Jeg mener at rustilbudet er styrket. Og når jeg sier at jeg følger med, er det selvfølgelig viktig, for vi vet at det er mange rusavhengige som trenger behandlingstilbud. Vi kan bare se på tallene. Da ser vi at det er flere som får rett til nødvendig helsehjelp, og det er flere som får behandling.

Så vet vi at dette er et område hvor det ikke bare er ett ledd i kjeden som må være på plass; alle ledd i kjeden må være på plass. Om spesialisthelsetjenesten gjør sin jobb alene, er kanskje ikke det tilstrekkelig for å hjelpe den rusavhengige i hele behandlingsforløpet. Derfor er jeg opptatt av at vi skal lykkes med dette, og derfor har vi også gitt veldig klare meldinger til spesialisthelsetjenesten gjennom oppdragsdokumenter og foretaksmøter om at dette er en gruppe som skal prioriteres.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:55:28]: Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at færre plasser skal ses på som en styrking. Nå er det slik at mange får en avrusning/avgiftning, og så blir de sluppet rett ut på gaten igjen uten noen oppfølging, hvorpå de må inn igjen til en ny avrusning før behandling. Hvis det er slik å forstå at man i større grad skal gi behandling rett etter avrusning, slik at man slipper å avruse seg et par–tre ganger før behandling, kan vi være enige om at det er en styrking, men slik som situasjonen er per i dag, oppfattes det av brukerne ikke som en styrking. Det er færre plasser – det er et faktum.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:56:16]: Hvis vi bare teller antall senger, er det ikke sikkert at det gir et riktig bilde av den totale behandlingssituasjonen. Igjen er det slik at det må vurderes i hvert enkelt helseforetak hvordan behandlingsapparatet skal innrettes, selvfølgelig i tråd med de nasjonale føringene som er.

Representanten spurte i sted om jeg var villig til å snakke med andre folk. Jeg gjør selvfølgelig også det. Dette er et felt som jeg ser på som veldig viktig. Det er en gruppe som er veldig sårbar, og som i veldig mange år har fått altfor dårlig oppfølging i helsevesenet. Derfor er det så viktig at de har den samme rett til helsehjelp som den alle andre pasienter har. Det er det viktig for meg å få formidlet, og det er det viktig for meg å understreke også overfor helseforetakene.