Henning Skumsvoll (FrP) [12:53:32]: Først vil jeg benytte anledningen til å ønske Ola Borten Moe velkommen som olje- og energiminister.

«Det internasjonale energibyrået, IEA, mener at Norges beste miljøtiltak er å bygge gasskraftverk i Norge. Dette vil bety mindre behov for kullkraft i andre land, ifølge IEA. Å erstatte kull med gass er fornuftig, uttaler Nobuo Tanaka, IEAs toppsjef, og sier videre at norske gasskraftverk vil redusere CO₂-utslippene globalt. Regjeringens holdning til norske gasskraftverk uten rensing er i motstrid til IEAs holdning.

Vil statsråden vurdere å følge IEAs råd om tillatelse til bygging av gasskraftverk uten rensing fra dag én?»

Statsråd Ola Borten Moe [12:54:21]: Aller først: Takk for gratulasjonen!

Kravet om CO₂-håndtering for nye gasskraftverk i Norge er fastlagt i Soria Moria II, og har bakgrunn i regjeringens målsetting om å bidra til å utvikle gode løsninger som både kan bidra til å dekke verdens energibehov og redusere utslippet av klimagasser.

Internasjonalt står vi overfor to viktige trender: stor befolkningsvekst og stor økonomisk vekst. Begge medfører økt energietterspørsel. Dersom det økte energibehovet hovedsakelig skal dekkes av fossile energibærere, uten at det tas i bruk ny teknologi, vil dette resultere i en dramatisk vekst i de globale CO₂-utslippene. Derfor trenger vi løsninger som møter etterspørselsutfordringen og klimautfordringen, samtidig. Dette er både et nasjonalt og et internasjonalt anliggende.

Den norske satsingen på CO₂-håndtering er således blant regjeringens viktigste enkeltprosjekt i klimapolitikken, og det pågår et omfattende arbeid med å utvikle og legge til rette for løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge. Arbeidet omfatter prosjektene på Mongstad, forskning og teknologiutvikling og internasjonalt arbeid med CO₂-håndtering. Meld. St. 9 for 2010–2011, Fullskala CO₂-håndtering, redegjør for dette.

Målsettingen er at arbeidet skal få betydning både i Norge og internasjonalt. Det er et mål å utvikle og realisere fullskala CO₂-håndtering på en måte som kan bidra til bred anvendelse av sånn teknologi innen kraftproduksjon og innen industrien.

Regjeringen vil at Norge, som en stor energinasjon, bidrar til en renest mulig produksjon av energi. Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken.

Når det gjelder nye gasskraftverk i Norge, følger det av Soria Moria II at regjeringen vil gi konsesjoner basert på CO₂-håndtering fra oppstart. Den politikken ligger fast.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:56:34]: Jeg takker statsråden for svaret, og ønsker å stille et tilleggsspørsmål.

Miljøforliket fra 2008, som alle politiske partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, står bak, inneholder bl.a. et krav om CO₂-reduksjon i Norge på ca. 17 mill. tonn innen 2020. De aller fleste som har arbeidet med CO₂-problematikk, ser på denne reduksjonen innen 2020 som bortimot uoppnåelig.

Mener statsråden at det er realistisk å redusere norske CO₂-utslipp med 17 mill. tonn innen 2020, eller er han enig med Fremskrittspartiet i at det ville være mye bedre å ta en stor del av denne reduksjonen på f.eks. de kullfyrte kraftverkene i Kina?

Statsråd Ola Borten Moe [12:57:20]: Vi skal gjøre begge deler. Vi skal både ta utslippsreduksjoner nasjonalt og bidra til utslippsreduksjoner internasjonalt. Prosjektet på Mongstad er ett eksempel på det, men det er jo veldig mange andre. Og jeg er en av dem som håper veldig på at verden får på plass et system som gjør det mulig å håndtere den type mekanismer.

Når det så gjelder spørsmålet om den norske klimapolitikken: Den ligger fast, i henhold til det brede forliket som er inngått mellom alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, og det kommer selvsagt til å være rettesnoren for både regjeringen og mitt arbeid i tiden som kommer.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:58:12]: Jeg vil igjen takke statsråden for svaret.

Alcoa, som er verdens største produsent av primæraluminium, ønsker å bygge et nytt aluminiumsverk i Finnmark. Det kan gi 500 faste arbeidsplasser og ca. 200–300 arbeidsplasser til støttefunksjon.

Både miljøvernministeren og Arbeiderpartiets parlamentariske leder har avslått prosjektet fordi energibæreren til aluminiumsproduksjonen er gass fra Snøhvitfeltet, som ikke kan renses fra dag én.

Er statsråden komfortabel med at Alcoa har fått tommelen ned for finnmarksplanene sine, og at 500 planlagte arbeidsplasser dermed forsvinner fra Norge mens aluminium sannsynligvis blir produsert med kull som energibærer i andre land?

Statsråd Ola Borten Moe [12:59:02]: Jeg er blant dem som håper at Alcoa går videre med sine planer om å etablere aluminiumsproduksjon i Finnmark, med langsiktige investeringer og arbeidsplasser. De er imidlertid nødt til å gjøre det innenfor de samme rammevilkårene og de samme konsesjonene som all annen industri- og næringsvirksomhet i Norge. I det ligger det at de selvsagt er mer enn velkommen om de etablerer seg i Finnmark, men da basert på en energibærer som den regjeringen jeg er en del av, og Stortinget, gir konsesjon til.