Per Roar Bredvold (FrP) [12:24:13]: Jeg ønsker å stille statsråden følgende spørsmål:

«Jeg registrerer at lederen i Småbrukarlaget mener at likestilling og likeverd må inn i den kommende stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.

Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at det er viktigere og større utfordringer innenfor norsk landbruk enn kjønnsbalansen?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:24:42]: Norsk landbruk står overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet til lav lønnsomhet og lav inntjening. Mitt utgangspunkt er at landbruket ikke har råd til å la være å bruke den ressursen kvinner og jenter utgjør innenfor tradisjonelt landbruk, innenfor nye, bygdebaserte næringer og for utvikling av det sosiale livet på bygda. En forutsetning for å lykkes er gode rammevilkår, som gjør at de som er gårdbrukere i dag, og de unge som kommer etter, finner det interessant å drive og overta gårdsbruk. Dette har etter min mening ingenting med en kjønnsdebatt å gjøre.

Vi trenger landbruksproduksjon i hele landet for å sikre nok og trygg mat til en stadig voksende befolkning. For å få til dette må vi ta hele landet i bruk, og vi er da helt avhengig av at både kvinner og menn finner det interessant å bo på landet og livnære seg av landbruk og det landbrukseiendommen kan gi, enten alene eller i kombinasjon med annet arbeid.

At sittende regjering tar disse utfordringene på alvor, har kommet tydelig til uttrykk gjennom de jordbruksavtalene som har blitt inngått mellom jordbruksorganisasjonene og den rød-grønne regjeringen.

Jeg er opptatt av at regjeringen, gjennom den meldingen som vi om kort tid skal fremme for Stortinget om framtidens mat- og landbrukspolitikk, legger rammevilkår som bygger framtidstro, for en robust landbruksnæring – og da for begge kjønn.

Jeg finner det riktig å sitere et gammelt og godt slagord:

«Uten jenter stopper Bygde-Norge!»

Til representantens spørsmål må jeg også få bemerke at jeg synes for så vidt det er viktigere ting å gjøre enn å konstruere unødvendige motsetningsforhold av denne typen.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:26:18]: Jeg takker statsråden for svaret.

Andelen kvinner som deltar aktivt i landbruket, og som er eiere av en landbrukseiendom, har økt de siste 30 årene. I 1980 var andelen damer som deltok aktivt økonomisk i landbruket, 30,3 pst. I 2010, for ett år siden, var andelen økt med nesten 10 prosentpoeng, da var det 39,8, altså 40 pst. Det er da jeg ikke skjønner at det er et problem – at dette er noe som er viktig å ha med seg inn i forhandlingene om den stortingsmeldingen.

Det må være andre, viktigere ting som lederen i Småbrukarlaget, som statsråden også kjenner godt, heller burde se på. For det er klart: Det er ganske mange ting i landbruket som har gått nedover. Vi har fått en masse tomme gårdsbruk. Vi har fått en masse gårdsbruk som ikke drives i det hele tatt. Vi har fått mindre dyrket areal. Vi har fått en dårligere økonomi. Vi har fått færre bønder, og vi har fått færre aktive bønder. Dette må da være viktigere?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:29]: Landbruks- og matdepartementet har i en strategi for likestilling i landbrukssektoren fra 2007 satt et mål om 40 pst. kvinnelig representasjon når det gjelder eierandel, næringsutøvelse og deltakelse i styrende organer i landbrukssektoren. Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner fra 2008 er en fellessatsing fra sju departementer, herunder Landbruks- og matdepartementet. Målet er at vesentlig flere kvinner skal bli entreprenører, og at andelen kvinner skal være 40 pst. innen 2013. Kvinner eier i dag 25 pst. av alle landbrukseiendommer – det er mulig at tallene er litt ulike, men i alle fall etter det jeg har fått opplyst, er tallet 25 pst. – og andelen aktive kvinnelig gårdbrukere i 2009 er på 14,3 pst.

Kvinner driver og eier ofte de minste gårdsbrukene. Men samtidig vet jeg at flere av samvirkeorganisasjonene har nådd målet om minst 40 pst. representasjon av hvert kjønn i sine styrer.

Når det gjelder de økonomiske virkemidlene som Innovasjon Norge forvalter, har det vært en positiv utvikling i andelen etablerertilskudd og BU-midler til kvinner de siste årene. I 2009 var andelen på 42 pst. for BU-midlene og 76 pst. for etablererstipendene. Så det har skjedd mye positivt.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:41]: Papiret jeg viser til, kommer fra Landbruks- og matdepartementet, og der står det at 39,8 pst. damer var økonomisk aktive i landbruket i 2010, kontra 30,3 pst. i 1980. Det er klart at det er ingenting som tilsier at ikke kvinner skal lykkes i landbruket.

Vi har fått vekk at gutter gikk foran jenter når det gjelder odel. Det kreves like mye for å komme inn på skoler. Man får like mye lån. Man får jobbe likt. Det er ingenting som tilsier at kvinner ikke på lik linje med menn kan lykkes i landbruket. Derfor mener jeg at det må da være andre ting som må være viktigere for en leder i Småbrukarlaget enn å drive med dette.

For det eneste som for så vidt er økt innenfor landbruket de siste årene da vi har hatt rød-grønn regjering, er antallet tomme gårdsbruk. Det er nesten det eneste som er økt. Det er negativt at vi har såpass mange gårdsbruk hvor lysene er slukket hele døgnet hele året. Det må vi se på – hvorfor det skjer.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:44]: Da blir svaret at vi må satse mer på alternative næringer, tilleggsnæringer, næringsutvikling og verdiskapning. For at landbruket skal utnytte det mulighetsrommet, må vi etter min mening arbeide målrettet for å rekruttere flere kvinner til næringen.

Kvinner skaper liv. De organiserer fritidstilbud og sprer trivsel i sine lokalsamfunn. Deres engasjement og arbeid er et kjempeviktig bidrag til levende bygder. Kvinner er mangfoldige, løsningsorienterte og gode på å skape nettverk, og det er verdifulle egenskaper når man skal skape ny næringsvirksomhet med basis i gården og dens ressurser. Og meg bekjent er det slik at når vi vurderer hvor vellykket de ulike entreprenører er, ligger kvinner generelt sett foran menn når det gjelder å få til de prosjektene de jobber med. Så vi har absolutt behov for flere kvinner, som gjør en stor jobb, og i den sammenheng synes jeg det er logisk at organisasjonene jobber med de problemstillingene.