Svein Harberg (H) [12:19:17]: Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeidsministeren:

«Folketrygdloven gir rett til pleiepenger ved barns alvorlige sykdom når det er dokumentert behov for voksnes tilstedeværelse. I media på Sørlandet har vi fulgt en families fortvilte kamp for denne retten mens en meget syk datter krever deres fulle oppmerksomhet og tilstedeværelse. Avslag på støtte gir en økonomisk utfordring i en vanskelig situasjon. Avslaget virker klart feil i forhold til intensjonen, og Nav overprøver en rekke faglige anbefalinger.

Støtter statsråden slik saksbehandling, eller vil hun se på saken?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:20:02]: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg har stor forståelse for den vanskelige situasjonen foreldre med svært syke barn befinner seg i.

Saksbehandlingen i disse sakene er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, med mulighet til å påklage avgjørelsen og i siste instans anke til Trygderetten.

Jeg vil her bare kort informere om pleiepengeordningen i folketrygden. Pleiepenger kan gis til yrkesaktive foreldre når barnet er innlagt i helseinstitusjon. Videre kan pleiepenger gis til yrkesaktive foreldre som er hjemme fordi barnet lider av en svært alvorlig, men ikke varig sykdom. Når sykdommen er varig, gis ikke pleiepenger med mindre det er snakk om sykdommens startfase eller midlertidig ustabile perioder. Pleiepenger skal følgelig være en midlertidig erstatning for tapt arbeidsinntekt når foreldrene er hjemme en avgrenset periode for å pleie et sykt barn. Når tilstanden er varig, er forutsetningen at pleiebehovet kan ivaretas ved tilpassede kommunale tjenester, slik at foreldrene kan delta i yrkeslivet. Dersom foreldrene ønsker å yte omsorg for barna, kan de bli berettiget til omsorgslønn fra kommunen og hjelpestønad fra folketrygden.

Det er viktig med et godt samspill mellom offentlig og privat omsorg. Jeg er klar over at omsorgslønnsordningen har vært kritisert, bl.a. for å være uforutsigbar. Det er bakgrunnen for oppnevningen av et offentlig utvalg som skal vurdere ytelser for pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. oktober i år.

Svein Harberg (H) [12:21:38]: Jeg takker for svaret og forstår for så vidt at statsråden må svare på et generelt grunnlag, og jeg ber heller ikke om saksbehandling av den enkelte sak, men jeg må få lov til å peke på eksempler fra denne saken som gjør meg bekymret.

Barnet har en svært alvorlig grunnsykdom som raskt kan utvikle seg til livstruende metabolske kriser. Pasienten trenger kontinuerlig tilsyn, observasjon, pleie og stimulering, skriver overlegen ved Sørlandet sykehus. Det er en svært alvorlig progredierende sykdom, skriver sosionomen ved samme sykehus. Nav avslår på et konkret feil grunnlag, for de sier at det har ikke noen direkte sammenheng med institusjonsinnleggelse. Barnet har gått inn og ut av sykehus det siste halvannet år, med to, tre og helt opp til ti ukers opphold. Det er en direkte feil som ligger til grunn for avslaget. Hvordan kan en overprøve det medisinske slik?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:22:44]: Jeg er glad for at representanten selv sier at for meg å gå inn i faktum i denne saken, ikke er mulig. Det jeg kan si, er at systemet er basert på at foreldrene, når de søker om pleiepenger, innhenter medisinske vurderinger. Men det er Nav som skal foreta den endelige vurderingen av hvorvidt man har en rettighet etter Folketrygden, og dermed utløser krav på en finansieringsordning fra det offentlige. Nav må gjøre den vurderingen på selvstendig grunnlag. De vil legge vekt på det som kommer fram av de medisinske erklæringene som søkeren legger ved, men der man er i tvil, vil Nav innhente egne medisinske vurderinger. Sånn er systemet hele veien i Folketrygden. Sånn er systemet nødt til å være hvis man skal sikre objektive, uavhengige vurderinger som skal ligge til grunn for de utbetalingene Folketrygden gjør.

Svein Harberg (H) [12:23:42]: Jeg hører hva statsråden sier, men jeg kan presisere det ytterligere.

Avslaget er bl.a. begrunnet med at det ikke er en alvorlig og ustabil tilstand. Vi vipper mellom § 9-10 og § 9-11 i folketrygdloven. Dette er det attest på fra sykehuset. Det er også attester på alt det blir spurt etter. Det er også i avslaget fra Nav vist til at dette er de unntakene som kan gjøres. Det er foreldre med et barn på tre år, med en sykdom som gir en gjennomsnitts levetid på tre år, som står i denne situasjonen. Systemet skal utredes av et utvalg. Burde det ikke være rom for en annen håndtering av slike saker i påvente av denne utredningen? Dette er mennesker i en meget spesiell situasjon, og det skaper ikke presedens. Jeg appellerer igjen til statsråden om å gripe inn og se om en ikke i denne saken i denne perioden kan gjøre noe.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:24:41]: For det første understreker jeg det jeg sa innledningsvis, at hvis man mener at Nav har gjort en feil, har man systemer både for å klage og for å bringe saken inn for Trygderetten. Dette er saksbehandling som ikke skulle ta veldig lang tid, for jeg skjønner at tidsaspektet er viktig her.

Det andre er at vi har satt ned et utvalg som skal se på bl.a. offentlig omsorgslønn, men jeg kan ikke nå gå inn i en ordning som omfatter et helt klart definert område, og i en sak som helt klart faller utenfor dette området, i hvert fall ifølge Nav, og si at i påvente av hva som skal skje i et offentlig utvalg, skal vi la denne ordningen virke for disse. Det ville for det første være å la en lov gjelde for et tilfelle som det veldig klart ikke gjelder for – man får bringe saken inn hvis man er uenige i det – og for det andre kan ikke jeg forskuttere utfallet av et offentlig utvalg vi har satt ned nettopp for å se på helheten i dette.