Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Trine Skei Grande til miljø- og utviklingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) [12:19:26]: Dette spørsmålet går til miljø- og utviklingsministeren:

«Regjeringen inngikk et klimaforlik med Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre der man gikk inn for å redusere de nasjonale utslippene med 15–17 millioner tonn, jf. referansebanen i revidert nasjonalbudsjett 2007 innen 2020. Rensing av utslippene fra Mongstad lå inne i denne referansebanen fra og med 2014.

På hvilken måte vil denne utsettelsen påvirke klimaforliket, og hvilke tiltak vil regjeringen nå iverksette for å kompensere for de økte utslippene man legger opp til på Mongstad, jf. referansebanen i revidert nasjonalbudsjett 2007?»

Statsråd Erik Solheim [12:20:07]: Utsettelsen av Mongstad, som vi håper skal bli kortest mulig – vi håper å kunne friskmelde denne teknologien så fort som mulig, men om det verste skulle skje, får en tatt en investeringsbeslutning i 2016 og får det ferdig i 2020 – påvirker overhodet ikke klimaforliket. Klimaforliket sier hva slags rensemål vi har for 2020, og dette ligger innenfor den rammen. Referansebanen i klimaforliket er ikke til diskusjon.

Men det som er et viktig poeng, og som jeg tror er det underliggende her, er at hvis man skulle mislykkes med Mongstad, må man gjøre mer på andre områder. Nå tror jeg vi skal lykkes på Mongstad, og da påvirkes ikke klimaforliket, men la oss ta den teoretiske antakelsen at man skulle mislykkes med det. Da må det gjøres mer på andre områder for å nå klimaforliket.

Det som – med all respekt – burde bekymre representanten Elvestuen, er at her i Stortinget kommer det nå en serie forslag, spesielt fra Fremskrittspartiet, men også fra Høyre, som vil gjøre det veldig mye vanskeligere å nå målene i klimaforliket, for hvis man etablerer nye, urensede forurensningskilder med større utslipp, må en altså rense mer på andre områder. Det er jeg helt sikker på at representanten Elvestuen og jeg er enige om.

Men la oss si at man etablerer et nytt gasskraftverk uten rensing i Finnmark eller på Fræna, som har vært foreslått her flere ganger, og da blir det større norske utslipp. Da må vi ta det tilsvarende ned på industri og oljevirksomhet, på oppvarming av bygg eller på samferdsel. Det er ikke noen måte å innfri klimaforliket på som er annerledes enn at hvis du øker på ett område, må du redusere på andre. Det betyr at skulle vi mislykkes på Mongstad, som jeg tror vi ikke kommer til å gjøre, må vi ha større reduksjoner på andre områder for å innfri klimaforlikets mål. Men jeg vil sterkt appellere til representanten Elvestuen om snart å rette en pekefinger mot sine i hvert fall medieantydede regjeringspartnere, for de kommer gjentatte ganger med forslag som vil øke utslippene, mens regjeringen kommer med en politikk som vil redusere utslippene.

Ola Elvestuen (V) [12:22:12]: Det som bekymrer Venstre, er situasjonen på Mongstad og at det ikke er noen reell reduksjon av de store punktutslippene i Norge. Jeg registrerer jo nå her at på grunn av utsettelsen kommer ikke regjeringen med noen alternative forslag til hvordan vi skal sikre at vi når klimamålet i 2020.

Mitt tilleggsspørsmål blir jo da: Når man nå skal gå inn i nye prosjekter der vi har punktutslipp, håper jeg jo at regjeringen har lært av sine egne feil på Mongstad, og at man her vil stille klare krav med tidsavgrensninger for når CO₂-fangst skal være på plass, sånn at vi ikke havner i samme situasjon som man nå gjør på Mongstad, hvor dette bare flyter av gårde med stadig økte kostnader.

Statsråd Erik Solheim [12:23:10]: Som er vel kjent, legger vi fram en klimamelding for Stortinget til høsten. I den klimameldingen vil vi se på hele spekteret av norske utslipp og hvordan vi kan få dem ned. De tre store er samferdsel, oljevirksomhet og industri, men også oppvarming av bygg har betydning. Men det er også andre områder som landbruk, skogsdrift og andre. Vi vil se på alle disse.

Det som er viktig, er at summen går opp. Det betyr at blir det mer utslipp på ett punkt, må det bli drastisk mindre på et annet. Det vi får av innspill fra Stortinget, er å legge på det ene utslippet etter det andre, som vil ha motsatt effekt.

Nå fikk vi forslag her i dag fra Fremskrittspartiet om å sette ned prisen på bensin – slik jeg oppfatter det – med 2 kr. En helt opplagt virkning av det er jo økte uslipp fra samferdsel og som vil gjøre det vanskeligere å nå klimamålene på de andre områdene. Men Fremskrittspartiet legger jo bare på toppen av de andre forslagene som også vil øke utslippene, og det burde bekymre Venstre også.

Ola Elvestuen (V) [12:24:10]: Det som bekymrer Venstre, er jo de manglende tiltakene fra regjeringen, bl.a. mangler det en omlegging i skatte- og avgiftssystemet som ville gi en tydelig føring til å velge miljøvennlige løsninger. Det vi har sett, er jo bl.a. at vi har hatt en avgift på biodrivstoff som har gått i feil retning, så denne – hva skal vi si – beskrivelsen av regjeringen som offensiv vil jeg være veldig uenig i.

Vil det si at man har ingen ekstra tiltak for å oppnå drastiske klimakutt dersom det nå ikke skulle lykkes med Mongstad? Innebærer bl.a. Mongstad at man nå legger seg på et offensivt og høyt nivå i forhold til fornybardirektivet, som ville være ett virkemiddel for å få en automatikk inn i det å etablere ny fornybar energi, som så kan brukes for å redusere egne klimautslipp?

Statsråd Erik Solheim [12:25:14]: Igjen er det veldig mange spørsmål som tas opp og som ikke er lett å svare på i et kort innlegg, men det viktigste er at regjeringen har gjort mange av de tingene som Venstre nevner. Vi har bl.a. lagt om avgiftssystemet som gjør at vi nå får ned utslippene fra bil. Vi gjorde det, men da Venstre satt i regjering, skjedde det altså ikke. For første gang går nå utslippene ned i Norge. De går ikke raskt nok ned. Vi må få til mye mer, og regjeringen er på ingen måte perfekt, men det er altså en fundamental forskjell fra den tiden da Venstre satt i regjering, hvor det bare økte og økte hvert år.

Nå har vi satt som målsetting at utslippene per bil skal være 120 gram. Vi har fått til – det er for øvrig et godt samarbeid med Oslo kommune – en bedre kollektivtrafikk, som gjør at det blir mindre utslipp. Så det skjer en hel del. Det skjedde veldig lite før vi kom til makten, men det må skje mer.