Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:11:39]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«Statoil mener kreftfaren ved bruk av aminer til CO₂-fangst på Mongstad er stor, noe som ligger til grunn for regjeringens beslutning om å utsette prosjektet med to nye år. Regjeringens eget direktorat, Klima- og forurensningsdirektoratet, som har ansvaret for å gi tillatelser og sette grenser for utslipp, har i brev til departementet konkludert med at kreftfaren ved bruk av aminer til CO₂-fangst er mindre enn tidligere antatt, og at nye opplysninger peker i positiv retning.

Hvorfor er Statoils vurderinger viktigere enn Klima- og forurensningsdirektoratets i denne saken?»

Statsråd Erik Solheim [12:12:22]: Statoils vurderinger er selvsagt – og jeg gjentar selvsagt – ikke viktigere enn vurderingene til Klima- og forurensningsdirektoratet. Statoil er et oljeselskap. Klima- og forurensningsdirektoratet er et statlig organ for å kvalitetssikre miljøspørsmål, bl.a. på Mongstad og mange andre steder.

Det som har skjedd, er at Statoil to ganger har lagt fram sin vurdering av situasjonen. Det er ikke mulig å drive et stort karbonfangst- og lagringsprosjekt på Mongstad uten Statoil som eier av anlegget. De er helt sentrale i det. De la i fjor høst fram en sterk bekymring knyttet spesielt til nitrosaminer. Vi ba Klima- og forurensningsdirektoratet om å kvalitetssikre det. I all hovedsak bekreftet de det som da var kommet fra Statoil.

Så har Statoil i vår kommet med et nytt brev som toner ned og reduserer – hva skal en si – den akutte faren spesielt knyttet til nitrosaminer, men legger vekt på nitraminer i denne sammenhengen – med forbehold om min kjemiske forståelse og eventuelt gale uttale av disse begrepene – og ser det som mer seriøst. Og igjen: Klima- og forurensningsdirektoratet bekreftet de samme synspunktene som Statoil har hatt, nemlig at situasjonen heldigvis er bedre enn vi trodde i fjor høst. Det er jeg helt sikker på at gleder Ropstad. Det gleder meg. Det betyr at utsettelsen kanskje ikke behøver å bli så stor. Men det er veldig viktig å gjøre det grepet, nemlig å vurdere flere teknologier samtidig. For hvis vi binder oss til aminteknologi når det er usikkerhet rundt kreftfaren, kan vi om et år eller to være i en situasjon hvor vi faktisk ikke har noe alternativ, vi har bundet oss til noe som var for usikkert, og så har vi ikke noe alternativ. Derfor mener regjeringen at det er avgjørende nå å få vurdert forskjellige teknologier på Mongstad samtidig. I tillegg ønsker vi å få vurdert andre prosjekter andre steder i Norge, slik at vi får et sammenligningsgrunnlag også. Vi kan ikke bare ture fram med et prosjekt hvor det er den minste lille kreftrisiko.

Det spontanspørretimen i stad heldigvis viste, er at alle stortingspartier også stiller seg bak dette, at vi må komme til bunns i kreftrisikoen før vi kan gå videre. Det betyr ikke at man stopper opp. Man jobber videre med begge teknologiene, men man setter alle kluter til for å få kunnskap om en eventuell kreftfare. Vi tror heldigvis at den er liten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:14:47]: Jeg takker for svaret. Jeg må si at jeg egentlig ble litt glad, for statsråden er tydelig på hvem han vektlegger mest, og det er viktig. Men han sier også at vi ikke kan binde oss til én teknologi; det er viktig å ha flere løp.

Da må jeg si at jeg undrer meg veldig stort over det som er skjedd de siste to årene, for i mars 2009 kom svaret på det første spørsmålet, fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, om nettopp helserisikoen. Da var regjeringen tydelig på at en skulle ta det på alvor. Da advarte statens egne eksperter og var tydelige på at her kunne det være en risiko. Kristelig Folkeparti ønsket på den måten å løfte opp problemstillingen – kanskje vi måtte ha alternative løp? Men regjeringen har ikke gjort noe med det. De har ønsket å kjøre på det ene sporet de siste to årene. Derfor undrer jeg meg litt over at selv om statens egne eksperter sier at her er risikoen mye mindre, mens Statoil sier at det kanskje er kommet noe mer, vektlegges plutselig Statoils hensyn, og derfor ønsker en alternative løp. Hvorfor startet en ikke med parallelle løp allerede i 2009, for det var jo en risiko da også?

Statsråd Erik Solheim [12:15:55]: Som jeg sa i spontanspørretimen, har det vært bekymring for dette, meddelt til Stortinget flere ganger. Vi har sagt det samme hver gang, at vi skal komme helt til bunns i det.

Det er overhodet ingen mulighet å tenke at man skal utsette folk i Hordaland for en ekstra risiko av hensyn til et stort og viktig prosjekt. Derfor varslet olje- og energiministeren i fjor at han ville komme tilbake til Stortinget med dette. Det er det som nå skjer, ved at denne meldingen ble lagt fram – den ble lagt fram på fredag. Som et ledd i denne tilbakerapporteringen til Stortinget har Statoil på to tidspunkter meldt inn litt forskjellige ting. Men det jeg tror vi bare må erkjenne, er at dette liksom ikke er hyllevare – det er ikke som når Rema åpner en ny butikk, som Rema har gjort tusen ganger før suksessfullt i Norge. Dette er helt i spissen teknologisk – ikke bare i Norge, men i verden – og mye av kunnskapen og teknologien blir til mens vi går. Å vente at alt så å si skal være klart fra start, er umulig i et slikt komplisert prosjekt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:17:00]: Det er vel derfor det kalles en månelanding, regner jeg med. Slik sett må jeg bare si at jeg skal stole på statsråden, selv om alle vet at Statoil har store gevinster ved at det utsettes, både fordi avtalen sier at staten dekker kostnadene inntil investeringsbeslutningen er tatt, og fordi risikoen er betydelig mindre jo lengre tid det tar. Men jeg skal ikke grave mer i akkurat dette.

Det som jeg synes er interessant, er at SV, som gikk til valg på rensing fra dag én, aksepterte rensing fra år 4, og nå vet vi ikke hva som skjer. Statsråd Solheim løftet jo selv opp utslippstillatelsen til Miljøverndepartementet, slik at det skulle være politisk behandling av utslippstillatelsen. Så jeg undres veldig over hva som ligger i den utslippstillatelsen som er gitt nå, for når det varsles en utsettelse, må det bli en utsettelse også av tidspunktet for når rensing skal være på plass. Dermed må en jo ha en utslippstillatelse som innebærer kanskje enda flere års utsettelse. Spørsmålet da blir: I forhold til klimaforliket, som legger til grunn at det skal renses, hva er konsekvensene av det, og hvilke konkrete tiltak skal komme istedenfor? Da vil jo heller ikke klimaforliket ligge fast lenger.

Statsråd Erik Solheim [12:18:10]: Nå kom spørreren med ganske mange forskjellige innfallsvinkler til det samme temaet i dette spørsmålet. Det viktigste her er å erkjenne at dette er internasjonalt helt i spissen teknologisk. Jeg ser ingen grunn til å så tvil om Statoils vilje til å gjennomføre prosjektet, men det som man likevel skal være obs på, og som jeg er veldig obs på, er at Statoil har jo ikke sin internasjonale forretningsvirksomhet knyttet til utvikling av karbonfangst- og lagringsteknologien. Statoil er jo et oljeselskap. Det er andre som bidrar med den teknologien på et område Statoil eier – det kan være Aker Clean Carbon, det kan være andre internasjonale selskaper. Så det er helt avgjørende at vi får disse industrielle driverne med kompetanse på dette området inn på Mongstad, og at vi får vurdert andre tilsvarende prosjekter, fra Siemens, Daewoo eller hvem det måtte være.