Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:01]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«I Dagens Næringsliv av 22. februar 2011 kan vi lese at Norge er på toppen i lønnskostnader. Kostnadene er hele 50 prosent høyere enn hos våre konkurrenter i Europa. Dette svekker vår konkurranseevne. I tillegg har næringen mange andre avgifter og påbud.

Hva vil statsråden bidra med for at vår industri skal kunne bli mer konkurransedyktig på pris?»

Statsråd Trond Giske [11:36:29]: Det er helt riktig at vi har et relativt høyt lønnsnivå i Norge. Det er jo også en refleksjon av den høye velferden vår; det er levestandarden vår som ligger i dette høye lønnsnivået. Høy lønn betyr at folks arbeidsinnsats kaster godt av seg, og det er positivt. Det betyr at arbeidsinnsatsen vår skaper store verdier. For bedriftene kan imidlertid høye lønninger bety høye kostnader i forhold til dem man konkurrerer med, så bedrifter som konkurrerer med bedrifter i andre land, vil ha en utfordring hvis det norske lønnsnivået kommer helt ut av takt med vår produktivitetsutvikling.

Den statistikken som stortingsrepresentant Per Roar Bredvold refererer til, viser at norsk industri de siste ti årene har hatt en god produktivitetsvekst målt ved bruttoprodukt per timeverk. Den har økt mer hos oss enn hos våre handelspartnere.

Dette gjenspeiler at norsk industri har vært flink til å få godt betalt for produktene sine målt i arbeidsinnsatsen for å produsere dem. Når vi ser på produktivitetsnivået, lå Norge faktisk høyest i OECD, 27 pst. høyere enn i USA og 46 pst. høyere enn snittet i EU i 2009. Selv når vi korrigerer for den ekstraordinære avkastningen i oljesektoren, er produktiviteten høyere i Norge enn i EU. Det viser altså at det går an å være konkurransedyktig, også med et høyt lønnsnivå.

Det er her nøkkelen til utfordringen ligger. For å opprettholde både levestandard og konkurranseevne over tid må norske virksomheter enten produsere varer og tjenester med en høy verdi, eller produsere varene og tjenestene sine med en mindre ressursinnsats, dvs. være mer produktive. Sagt på en annen måte: Vi må jobbe smart. Vi må putte kompetanse, teknologi og kapital inn i produksjonen vår for å kombinere levestandard med konkurransedyktighet.

Derfor skal det ikke være et mål for norsk industri å konkurrere med andre land om å betale lavest mulig lønn. Vi skal omstille oss og hele tiden finne de områdene og virksomhetene hvor ressursinnsatsen kaster mest av seg. Da klarer vi fortsatt å beholde tittelen «verdens rikeste land».

Vi kan redusere kostnadene for næringslivet på andre måter enn ved en lønnsnedgang. Vi kan skape gode og forutsigbare rammebetingelser, vi kan skape et effektivt skattesystem, vi kan bidra med forskningsinnsats med kompetansebygging sammen med bedriftene. En god velferdsstat bidrar også til at bedriftene får lavere kostnader. Og så skal vi ha et stort prosjekt for å redusere de administrative byrdene for bedriftene – det ligger mye god næringsutvikling i å forenkle offentlig sektors byråkrati inn mot næringslivet.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:37]: Jeg takker statsråden for svaret, som var greit og utfyllende.

Det er riktig som statsråden sier, at det ikke bare er lønn som betyr at vi er konkurransedyktige. Det er også det jeg mener med spørsmålet mitt; vi har mange avgifter og påbud som kan gjøres bedre. Det er klart at vi heller ikke skal konkurrere om å være billigst i lønn, det er ikke det det handler om. Vi skal være dyktige: all ros til norsk industri for at den er konkurransedyktig på både kvalitet og på noen områder pris. Det det handler om, er at for å beholde velferden vi har, må vi ha arbeidsplasser. Vi ser den trenden som har vært de siste årene med ganske mye utflagging, bl.a. har Sperre Støperi i mitt nærdistrikt, Elverum, nå flagget ut. Det var en stor og god arbeidsplass for mange gjennom mange år, men på grunn av konkurransen de har fått fra utlandet, klarer de ikke å være konkurransedyktige og har flyttet sin produksjon til et tidligere østblokkland. Det er det vi ser også når det gjelder andre; de ser etter andre steder å produsere.

Statsråd Trond Giske [11:40:42]: Det vil nok alltid være en viss forflytning av den mest arbeidsintensive industrien til land med lav arbeidskostnad. Det er ikke sikkert at det er et mål for Norge å konkurrere om å gjøre de enkle oppgavene hvor det trengs mye folk. Derimot bør vi satse på de høyproduktive næringene, de nye næringene, der man har produkter og tjenester som er unike, og som har et godt marked til høye priser. Det er det som er grunnlaget for en god levestandard.

Faktum er at norsk industri går godt. I 2011 regner organisasjonen Norsk Industri selv med en vekst på 7 pst. Vi har vekst i industrisysselsettingen, vi har flere industrisysselsatte i dag enn vi hadde i 2005. Man regner med at det når opp i 280 000 i 2011. Det er en positiv utvikling. Vi har en formidabel sysselsettingsvekst i Norge, og har klart oss kanskje som det beste landet i Europa gjennom finanskrisen.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:43]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er klart at statsråden og undertegnede har et felles mål, og det er at flest mulig arbeidsplasser skal være i Norge, og at vi skal være så konkurransedyktige som mulig. På en rekke bedriftsbesøk som jeg har vært den siste tiden, er det flere ting som gjentar seg, f.eks. dette med forutsigbarhet; en bedrift vil ha forutsigbarhet, og ikke at vi politikere kommer med nye regler over natta. Og så handler det om rammevilkår og litt om samferdsel og en del andre ting, f.eks. arveavgift og formuesskatt på arbeidende kapital. Det er ganske mye vi som politikere og statsråden kan være med på å bidra med, slik at vi fortsatt har norske arbeidsplasser i Norge. Det er dét det handler om, slik at vi fortsatt kan ha en god velferd. Der savner jeg noe fra regjeringen og statsråden, hvordan vi skal løse dette. Noe så enkelt som å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, er en enkel ting man kan gjøre nesten over natta, og det vil gi forutsigbare rammevilkår.

Statsråd Trond Giske [11:42:49]: Jeg tror det er flere her i salen som vet at det å fjerne mange milliarder fra statsbudsjettet bare over natta, kanskje høres litt enklere ut enn det er når man faktisk skal sitte og lage et budsjett som skal være tilpasset norsk økonomi. Jeg tror vi trenger å passe på at rentenivået, valutakurs og vår generelle konkurranseevne ikke svekkes. Det gjør vi bl.a. ved å holde igjen på pengebruken, sørge for at vi ikke bruker så mye oljepenger at disse generelle rammebetingelsene i form av rentenivå og vekslingskurs mot utlandet ødelegger mulighetene for norsk industri. Det er en fattig trøst å få mindre formuesskatt hvis konkurranseevnen mot utlandet svekkes med 10–20 pst. fordi den norske kronen går i været på grunn av uansvarlig pengebruk. 14 mrd. kr mindre i formuesskatt vil bety kutt i velferdsgoder, i eldreomsorg og skole. Det finnes ingen gratis lunsj når man lager statsbudsjett. Det er andre ting – tror jeg – som er viktigere for å få næringslivet til å fortsette den fantastiske utviklingen man er inne i, i dag.