Harald T. Nesvik (FrP) [12:45:36]: Da går vi over på mer norske forhold. Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Vi har nå dessverre bare måttet konstatere at det i forbindelse med en avlusingsaksjon ved et av SalMars anlegg på Hitra har oppstått skade på en oppdrettsnot, som igjen har medført at ca. 175 000 laks har rømt. Dette er selvfølgelig helt uakseptabelt.

Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak en vil iverksette, slik at dette ikke skal kunne skje igjen, eller i det minste minske risikoen betydelig?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:46:12]: Rømming av oppdrettsfisk må unngås – først og fremst av hensyn til villaksen, men også for oppdretter og i ytterste konsekvens for havbruksnæringen som helhet. Næringen er avhengig av legitimitet i befolkningen, i kommunene, hos myndighetene og ikke minst i denne sal, om den skal kunne utnytte det naturgitte potensial vi har i Norge for å produsere trygg og sunn sjømat fra et rent hav.

Det tar regjeringen på største alvor. Derfor har myndighetene Visjon NULLFLUKT med en rekke tiltak for å forebygge rømminger. Et viktig virkemiddel er NYTEK-forskriften som stiller krav til teknisk standard for flytende oppdrettsanlegg, der nye og strengere krav nylig er sendt på høring. Videre er det nå under utvikling en norsk standard også for utstyr og anlegg til settefiskproduksjon og for annen type landbasert produksjon.

Fiskeridirektoratet fikk i 2010 økt budsjettet med 10 mill. kr til økt tilsyn og kontroll med havbruksnæringen. I 2010 utførte direktoratet om lag 350 tilsyn med oppdrettsanlegg. I 2011 vil Fiskeridirektoratet ha en særlig oppmerksomhet på faren for rømming i forbindelse med arbeidsoperasjoner og teknisk tilstand på anleggene. Her er det bl.a. fokusert på feil håndtering av utstyr og oppfølging av arbeidsoperasjoner i forbindelse med avlusing med presenning. Men det fratar ikke oppdretterne ansvaret for at fisken holder seg inne i merdene og ikke utenfor.

Rømmingskommisjonen for akvakultur har gjort et systematisk arbeid for å kartlegge årsaker til rømming og havari som har vært viktig. Kommisjonens arbeid er også verdifullt ved å forme holdninger og videreformidling av kunnskap og erfaringer til leverandører, oppdrettere, forvaltning og tekniske miljøer. Rømmingskommisjonen vil bli videreført, og jeg vil i forbindelse med videreføring og oppnevning for en ny periode vurdere justeringer i mandat og sammensetning for å få enda bedre effekt av kommisjonens arbeid.

Når det gjelder den konkrete hendelsen på SalMar, vil jeg gjenta det jeg sa i min redegjørelse i denne sal den 17. februar – og for så vidt i går – at slike hendelser er sterkt beklagelige. Fiskeridirektoratet har ikke avsluttet sine undersøkelser. De forventer å ha avsluttet dette arbeidet neste uke og vil da ta en avgjørelse om videre reaksjoner. For det andre er lensmannen i Hitra, ifølge media, parallelt i gang med å starte etterforskning. Derfor finner jeg det ikke riktig å kommentere denne konkrete hendelsen ytterligere nå.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:48:47]: For all del – med hensikt eller ikke – Hitra-saken er kun brukt som et eksempel. Jeg går ikke inn i den saken i det hele tatt. Det skal helt andre etater gjøre, og det er et skarpt skille mellom påtalemakt og Stortinget som organ, så det er ikke det som er utgangspunktet. Utgangspunktet er: Hvilke nye tiltak er det vi bør vurdere generelt sett?

Ett av de tiltakene som bl.a. undertegnede har diskutert med en del aktører i næringen, er hvordan vi raskt kan oppdage det dersom skade har skjedd. For det er ikke tilstrekkelig at man setter ut garn to dager i ettertid når rømming har skjedd.

Jeg vil spørre statsråden om følgende: Vil statsråden vurdere hvorvidt det bør stilles krav til kameraovervåking under vann i forbindelse med operasjoner knyttet nettopp til slike fartøyer, for da vil man umiddelbart kunne avdekke dette? Kan det være ett av de tiltakene statsråden i hvert fall kan se på? Kan statsråden bekrefte det, eller ønsker statsråden å gå videre med akkurat den saken?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:49:51]: Nå har vi allerede i dag strenge krav gjennom akvakulturloven til oppfølging av driften. Altså: Det å kontrollere at anlegget er i orden, og at fisken er i merdene, er det allerede krav til. Det er ikke krav til kameraovervåking.

Nå har jeg vært rundt på ganske mange anlegg og sett at det stort sett er kamera overalt. Det brukes jo kamera i forbindelse med fôring. Hvorvidt man har det på det anlegget, skal jeg ikke si, men i alle fall er det veldig ofte tatt i bruk. Hvis man da kikker inn på skjermen der det finnes kamera, vil man fort se om det er fisk eller ikke. Det har i hvert fall representanten helt rett i.

Vi skal selvfølgelig gå gjennom dette og se på om vi kan stille ytterligere krav. Men samtidig må jeg få lov til å si at det hjelper dessverre ikke hvor strenge krav vi stiller, og ikke minst hvor godt teknisk utstyr man har, når det er de som håndterer det, som er problemet.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:50:53]: Der er jeg og ministeren helt enige. Men vitsen med å se på om en brønnbåt skal ha kamera i baug, hekk eller midt under, er at man i hvert fall vil kunne se om det oppstår skade, og at man dermed vil kunne iverksette raske tiltak. For det er nødvendigvis ikke slik at det bare er på anlegget man trenger kamera, men under selve operasjonen – det vil si på fartøy som ligger inntil merdene. Der kan bli det store problemet, for der har man skarpe gjenstander, man kan ha propellskade etc., og det er viktig.

Noe annet som man faktisk bør tenke på, er at den situasjonen vi hadde nå, skjedde i vinterhalvåret. Det vil si at skadeomfanget – i hvert fall ifølge forskningen – er mindre enn om det hadde skjedd om sommeren, knyttet til oppgang av fisk i elver etc.

Videre vil jeg be statsråden om hun kan se på følgende: Kan det være fornuftig med et gjenfiskefond knyttet til elvene, for å få tatt ut oppdrettslaks som befinner seg i elvene? Vil statsråden initiere økt forskning på hva som skjer nettopp med rømt fisk til de forskjellige årstidene, og hvordan vil det kunne påvirke?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:51:59]: Jeg satt og lyttet med et halvt øre til et spørsmål i spørretimen tidligere i dag, og der hørte jeg at Vårherre ble trukket inn i forbindelse med en ulykke lenger sør, i Oslofjorden, som gjaldt et fartøy jeg har ansvaret for, men som forsvarsministeren ble spurt detaljert om.

Det er nesten slik at en kan si at Vårherre har vært på lag denne gangen også. Som representanten også var innom i går, var det heldig at dette skjedde på vinteren. Både Havforskningsinstituttet og en representant for NINA som jeg traff – en anerkjent villaksforsker – sier at denne årstiden faktisk er den beste tiden hvis først laksen skal rømme. Jeg vil uansett ha den inne i merden, både vinter, vår, sommer og høst.

Ja, jeg skal absolutt se på det med krav til kamera. Vi skal se på alt og diskutere med både direktorat og næring hvordan vi kan bli enda bedre. Jeg tror det viktigste tiltaket er det som går på aktørene – det som sitter mellom ørene på folk. Det å drive holdningsskapende arbeid er absolutt det aller viktigste. Det er næringen flink til å bruke, og jeg håper de blir enda flinkere til det.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.