Per Roar Bredvold (FrP) [12:27:59]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Norsk landbruk er preget av en viss pessimisme. Dette skyldes bl.a. et strengt regelverk som gir lite rom for nytenkning og muligheter.

Hva vil statsråden gjøre for å skape en ny vekst og optimisme?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:28:18]: Når jeg hører representantens spørsmål, høres det nærmest ut som om jeg mener at avskaffelse av lover og regler innenfor landbruket er løsningen på den pessimisme som han mener å ha registrert innenfor næringen. Jeg har i likhet med representanten registrert en viss pessimisme blant deler av yrkesutøverne i landbruket. Men jeg mener at den viktigste bakenforliggende årsaken til denne utviklingen og denne situasjonen er manglende inntektsutvikling i årene før den rød-grønne regjeringen kom til makten, og ikke det regelverket vi i dag har å forvalte.

Det viktigste landbrukspolitiske målet for den rød-grønne regjeringen har derfor vært å bedre inntektsmulighetene til norske matprodusenter. Fra vårt første jordbruksoppgjør i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper, regnet i kroner. Dette er en utvikling som vi må tilbake til 1970-tallet for å finne maken til, og som er viktig med tanke på å gjøre bondeyrket mer konkurransedyktig og interessant, ikke bare for dem som er i næringen, men også for å kunne sikre rekrutteringen. Vi er opptatt av å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket.

Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Med den overflod av mat som vi har hatt her i landet de siste tiårene av egenprodusert og importert mat, har mange av oss tatt det for gitt at vi i Norge med «penger på bok» ikke trenger å bekymre oss for at denne situasjonen kan forandres. Ifølge Verdens matvareorganisasjon, FAO, vil imidlertid verdens befolkning øke med 50 pst. fram mot 2050. I samme periode vil det være nødvendig å produsere 70 pst. mer mat og 100 pst. mer energi.

For Norges del anslår Statistisk sentralbyrå at det innen 2030, altså om 20 år, vil bli 20 pst. flere innbyggere. Parallelt med en betydelig befolkningsøkning skjer det endringer i klimaet som vi i dag ikke kjenner alle konsekvensene av. Denne utviklingen viser tydelig hvor viktig det er at vi har en høy innenlands produksjon av mat og fiber, noe vi over lengre tid har beveget oss bort fra å skjønne betydningen av. Sett på denne bakgrunn er jeg sikker på at landbrukets rolle og legitimitet vil bli vesentlig styrket i årene som kommer. Dette vil bety at bondeyrket også vil få den status det fortjener, og dette er også grunnleggende for å fremme optimisme innenfor næringen.

Denne regjeringen vil sikre landbruket utviklingsmuligheter gjennom gode rammevilkår – både nasjonalt og internasjonalt. Både staten og jordbrukets organisasjoner ønsker en koordinert og helhetlig nasjonal landbrukspolitikk som er utformet med grunnlag i jordbruksoppgjørene. De fylkesvise BU-midlene er eksempel på et aktivt og virksomt verktøy for å sikre nødvendig investering for fornyelse og utvikling av driftsapparatet for det tradisjonelle landbruket, samtidig som de bidrar til å stimulere og legge til rette for en alternativ næringsutvikling på bygdene med grunnlag i regionale og lokale ressurser. Gode eksempler her er utvikling av mat- og reiselivsprodukter med lokal identitet. Den rød-grønne regjeringen har også gjeninnført skogpolitikken etter Bondevik II-regjeringen, som reduserte skogvirkemidlene dramatisk og bl.a. fjernet tilskuddet til skogplanting. Bevilgningene til skog og bioenergi har blitt styrket både i 2009 og i 2010.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:45]: Jeg takker statsråden for svaret, som egentlig ikke ga meg så mye svar på det jeg spurte om.

Aldri før har det vært så få bønder, aldri før har det vært så få landbrukseiendommer i drift, aldri før har det stått så mange landbruksbygninger tomme, og aldri før har det egentlig vært så mange som ønsker å selge gården sin, men på grunn av et lovverk, et reguleringsverk, et takstverk og ikke minst en godkjenning av en kjøpesum, står disse bygningene tomme.

Vi har hørt at det finnes ca. 400 000 mennesker rundt omkring i Norge som er interessert i å kjøpe en eller annen form for gårdsbruk, men på grunn av regelverk og på grunn av priser etc. er det ikke så mange som vil selge. Jeg var inne på FINN.no i går kveld og så hvor mange gårdsbruk som var til salgs. Det var ikke mange, og det er en grunn til det. Det er på grunn av det regelverket vi har, som sagt. Det gis ikke muligheter til en annen drift på en gård – og en annen drift kan f.eks. være gårdsturisme. En viss oppmykning har det vært, men det er mye som står igjen. Dette med delsalg, f.eks., av en eiendom er jo helt umulig, for da svekker man gårdens muligheter til å skaffe inntekter.

Vi hadde før jul en debatt om dette med produksjon og salg av alkoholholdige drikker, hvor både næringsministeren og landbruksministeren var høyt på banen og sa at dette var positivt. Så kommer vi til stortingssalen for å diskutere dette, og så stemmer partiene imot. Da stiller man spørsmålet: Hva skjer, egentlig?

Presidenten: Nå ga datasystemet representanten litt ekstra tid, så hvis statsråden også vil ha litt ekstra tid, får han det. Vær så god!

Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:29]: Takk for det, president!

Jeg har lyst til å understreke at når representanten Bredvold påpeker at det har skjedd store endringer i norsk landbruk – det er færre aktører, det er flere fjøs som står tomme, som er begrepene som ble brukt her – er det én side av bildet, som selvsagt kommer av at det har vært en betydelig produktivitetsutvikling i landbruket, som sammen med et regulert marked, et begrenset marked, har gjort at en har kunnet produsere den maten vi trenger, på færre antall steder. Denne produktivitetsutviklingen har vært høyere enn i annet næringsliv og i industrien. Vi har faktisk økt selvforsyningen, økt den norske produksjonen av mat i løpet av de siste ti årene, samtidig som vi har gjort det mer effektivt.

Så har vi en del regler som vi er opptatt av, som skal ivareta både hensynet til samfunnet og hensynet til det private. Prisreguleringer, som representanten Bredvold nevner her, er der for også å sikre at ungdommer kan komme inn i næringen med rammevilkår som gjør at de har mulighet – til en overkommelig pris, et overkommelig prisnivå. Vi er mer opptatt av dem som skal inn i næringen, enn av dem som skal ut av næringen, slik representanten Bredvold tydeligvis er – gjennom sine innlegg.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:34:53]: For at ungdommen skal komme inn, må det være noen som er villig til å selge, og det er ingen som er villig til å selge til en pris som er for lav. Det er der mye av dette stopper. Det finnes som sagt 400 000 mennesker i Norge som kunne tenke seg å kjøpe et lite småbruk, ikke nødvendigvis bare for å drive landbruk, men kanskje i kombinasjon med noe annet. Det finnes som sagt også mange ungdommer blant disse som ønsker å drive, men det finnes ingenting å få kjøpt, for det er ingen som vil selge.

Når man også ser på den investeringslysten som er i landbruket i dag, er den veldig lav. Det investeres så å si ingenting i bygninger. Det man investerer i, er nye John Deere-traktorer, som kan brukes til andre ting, f.eks. til snøbrøyting. De nye John Deere-traktorene – bare for å ta et eksempel – går i 50 km/t og kan brukes til andre ting. Men investeringer i rene landbruksbygninger, f.eks., som ikke kan brukes til noe annet senere, er det mer eller mindre stopp for. Da er det et tegn på pessimisme innenfor landbruket.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:35:58]: Jeg har lyst til å understreke at det er faktisk et marked som fungerer, også i landbruksnæringen. Det er slik at når det gjelder prisreguleringer, som er det temaet vi nå mest snakker om i denne spørretimen, er de endret. Regelverket er endret, boverdien er økt, rammene for prisfastsetting er økt betydelig, slik at det i dag er få steder hvor denne prisreguleringen slår inn med full kraft. Vi har sett en effekt av det, og vi har nådd et punkt som i større grad møter det markedet vi har, og de behovene vi har.

Så er det slik at det at få ønsker å selge eiendom, også kan snus til å si at det faktisk er positivt at de ønsker å beholde sin eiendom. For meg vil det være merkelig at vi hele tiden skal dyrke dem som selger, istedenfor at vi dyrker dem som ønsker å være i landbruket, som ønsker å drive, og som ønsker å videreutvikle næringen. Prisreguleringsordningen er der for å sikre ungdom inngang, ivareta samfunnsmessige behov og ikke minst ivareta at vi skal ha drift også i framtiden.