Per-Kristian Foss (H) [12:39:48]: Mitt spørsmål til statsråden lyder slik:

«Høyre har tidligere foreslått å innføre språktest i forbindelse med statsborgerskap. Nå ser vi at Arbeiderpartiet tar forslaget til Høyre opp igjen.

Hvordan vil regjeringen følge opp Høyres forslag om språktester?»

Statsråd Tora Aasland [12:40:05]: Vi skal ha en norskopplæring av høy kvalitet, som gir deltakerne gode norskkunnskaper. Derfor er det viktig at samfunnet får god dokumentasjon på hvordan norskopplæringen fungerer. Obligatoriske avsluttende prøver vil kunne bidra til dette. Et slikt krav vil understreke samfunnets forventning om at innvandrere skal lære norsk, og at norskkunnskaper er en viktig forutsetning for videre deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Det er også viktig for den enkelte å kunne dokumentere sine norskkunnskaper. Innvandrere må dokumentere sine kunnskaper i norsk i mange sammenhenger, og forskjellige etater og instanser har egne kartleggings- og opptaksprøver. Målsettingen med innføring av en obligatorisk avsluttende prøve bør være at prøven skal få slik status og legitimitet at bruken av egne kartleggings- og opptaksprøver i ulike sammenhenger reduseres. Arbeidsgivere skal bli kjent med og kunne stole på de avsluttende prøvene ved sine tilsettinger.

På bakgrunn av dette har departementet i sitt høringsbrev av 25. juni 2009, som jeg også nevnte i forbindelse med forrige spørsmål, foreslått å innføre obligatoriske avsluttende prøver i norsk. Etter forslaget vil alle deltakere som er omfattet av både retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, få en plikt til å gå opp til en avsluttende prøve.

Så er det viktig å si at departementet arbeider videre med oppfølgingen av dette forslaget. Jeg kan heller ikke nå – i likhet med svaret på forrige spørsmål – si noe eksakt om tidspunktet for en eventuell innføring.

Per-Kristian Foss (H) [12:41:32]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg legger vekt på den positive siden ved det, nemlig at statsåren betonte obligatoriske prøver ved flere anledninger. Det er jeg glad for, fordi det innebærer en linje som Høyre kan dele, nemlig å stille krav som et ledd også i integreringspolitikken. Det tror jeg mange innvandrere vil kjenne seg igjen i.

Spørsmålet nå var vel mer direkte knyttet til om språktester, som jo er en variant av en obligatorisk prøve, kan knyttes til statsborgerskapet. Statsborgerskap skal tas på alvor. Selv om de seremonier som nå er innført, ikke er obligatoriske, tror jeg veldig mange oppfatter dem med det største alvor. En språktest vil være en naturlig del av en forberedelse til en slik viktig seremoni.

Jeg vil bare høre om statsråden er av den oppfatning at det vil være naturlig å knytte en slik test til statsborgerskapet, siden statsråden har svart så positivt på spørsmål om obligatoriske prøver.

Statsråd Tora Aasland [12:42:37]: Det er en del av de vurderingene som må gjøres. Jeg kjenner godt de seremoniene som representanten refererer til, og ser på dem som veldig viktige og verdige seremonier for å få en bekreftelse på sitt norske statsborgerskap. Det å vise fram en dokumentasjon i forbindelse med en språktest er, som jeg sa i svaret, vel så viktig for at arbeidslivet, arbeidsgiver og andre instanser i samfunnet kan få dokumentert at man har språket inne. Jeg har også lyst til å nevne at det er stadig flere som går opp til norskprøver. Det er tydeligvis en positiv utvikling i dette, og det er flere som består de skriftlige prøvene.

Jeg vil derfor legge vel så stor vekt på at dette er en positiv trend, en trend som kanskje først og fremst er ønsket i arbeidslivet. Men det å se det spesielt knyttet til statsborgerskap er en del av vurderingen som vi kommer til å gjøre i fortsettelsen av denne saken.

Per-Kristian Foss (H) [12:43:40]: Jeg takker igjen for svaret, men det blir veldig mange vurderinger. Nå har vi stilt tre spørsmål på rad om oppfølging av det største regjeringspartiets store offensiv for å betone integreringspolitikk. Vi har møtt den offensiven positivt. Men når et parti sitter i regjering, og til og med lar utenriksministeren lede utvalget, trodde jeg det lå litt mer politisk kraft bak dette enn at regjeringen skulle «vurdere». Er dette høyt prioritert, kunne man f.eks. på forrige spørsmål svart: Vi kommer tilbake i revidert budsjett. Det er den første muligheten regjeringen har, og høyt prioriterte saker skal man jo avgjøre først. Revidert ligger foran neste års budsjett, og krav til statsborgerskap er noe regjeringen kan stille uten videre.

Jeg mener statsråden omtalte 600 timer som en raus ordning. Da går det an både å innføre det og sette krav til obligatoriske tester og prøver som et resultat av en slik ordning som statsråden iallfall omtalte som «raus».

Statsråd Tora Aasland [12:44:45]: Det er selvfølgelig en diskusjon om hvor mange timer dette skal være. Men det viktigste i denne saken er å konstatere at en prøve er nødvendig, og at det er stadig flere som faktisk går opp til prøver.

Så vet Foss like godt som noen andre at selv om ett parti i en koalisjonsregjering har fremmet en sak som vedkommende parti skal ha en viktig diskusjon om på sitt landsmøte, er det ikke nødvendigvis slik at det uten videre blir regjeringens politikk med én gang. Her må man gi prosessen noe tid. Men vi ser fra SVs side også positivt på det arbeidet som Arbeiderpartiet har gjort i sitt utvalg. Vi har kanskje noe annet syn på noen av de forslagene som er der – og kanskje noen synspunkter i tillegg. Men det vil komme fram når også regjeringen diskuterer dette.

Så jeg ser fram til en konstruktiv og god prosess, med både Arbeiderpartiets innspill og Høyres utålmodighet, i denne saken. Jeg er sikker på at vi kommer tilbake til Stortinget med et forslag – som vi er nødt til å vurdere, men som da vil bli mer presist.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.