Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:19:01]: «Det statlige barnevernet har hatt en øking i antall ansatte fra 2005 til 2009 på om lag 40 pst. Samtidig viser forskning at ansatte i barnevernet opplever det statlige barnevernet som et tungrodd byråkrati. Statsråden gjentar til stadighet at pengene i barnevernet skal komme barna til gode når det forklares hvorfor de private aktørene nedprioriteres.

Hvilke grep tar statsråden for å redusere byråkratiet i det statlige barnevernet og frigjøre disse midlene slik at de kommer barna til gode?»

Statsråd Tora Aasland [12:19:43]: De fleste ansatte i Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, som er den største delen av statlig barnevern, arbeider direkte med barn. De jobber i barnevernsinstitusjoner, i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og med familievern, fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet.

Det er riktig at antall ansatte i Barne-, ungdoms- og familieetaten har økt siden etableringen i 2004. En av grunnene til denne veksten er at det har vært en jevn økning i antallet barn og unge som mottar hjelp fra det statlige barnevernet.

I samme periode har også etaten blitt tilført nye oppgaver. Bufetat har bl.a. overtatt ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. En økning på 425 årsverk i regionene i perioden 2007–2010 er knyttet til etablering og drift av omsorgssentre. Dette utgjør 60 pst. av den samlede økningen av antall årsverk i etaten siden 2007. Etaten har også blitt tilført 80 årsverk ved overtakelsen av andrelinjetjenesten ved barnevernet i Trondheim. I tillegg har etaten overtatt forvaltningen av flere tilskuddsordninger, og den har også overtatt oppgaver fra Helsedirektoratet.

Regjeringens satsing på økt kvalitet i det statlige barnevernet har selvsagt ført til flere ansatte. Det er det man trenger når man skal sikre kvalitet. Ved søknader om barnevernstiltak stilles det krav til skriftlige utredninger og begrunnelser for tildeling av tiltak. Det er innført godkjenningsrutiner og rutiner for håndtering av uønskede hendelser, som overgrep, tvangsbruk osv. Dette er nødvendig for barnas rettssikkerhet i barnevernet, og for dokumentasjon f.eks. ved klager og erstatninger.

En analyse som ble gjennomført ved Frischsenteret i 2010, viser at effektiviteten i det statlige barnevernet ikke er lavere enn i annen statlig tjenesteproduksjon, som f.eks. spesialisthelsetjenesten – snarere tvert imot. Men jeg vil selvsagt understreke at vi hele tiden må arbeide for å oppnå en så effektiv administrasjon som mulig.

Ett av oppdragene i evalueringen av det statlige barnevernet, som departementet nå har igangsatt, skal derfor belyse hvorvidt reformen har ført til mer eller mindre sentralisering av makt, byråkratisering, dobbeltarbeid og administrasjon. Dette er vi også opptatt av. Vi ber også om å få vurdert om reformen har ført til lengre og mer kompliserte beslutningsprosesser. Evalueringen vil dessuten omfatte ansvars- og oppgavefordelingen mellom statlig og kommunalt barnevern, og her vil det foreligge en samlet evalueringsrapport våren 2012.

En effektiv organisasjon arbeider kontinuerlig for å utnytte sine tilgjengelige ressurser på en best mulig måte. For å fremme fleksibilitet og omstilling i etaten har departementet derfor i tildelingsbrevet for 2011 satt krav til Bufetat om at antallet administrative stillinger ikke skal øke. Men jeg vil framheve at vi trenger stillinger for å gjøre jobben, vi trenger mennesker med god kompetanse for å gjøre jobben, og det er den viktigste grunnen til at det selvsagt har vært en vekst i Bufetat.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:22:46]: Jeg takker statsråden for svaret.

Høyres bekymring er at for mye av den barnevernsfaglige kompetansen i kommunene nå er blitt flyttet over til det statlige barnevernsbyråkratiet. Og vår bekymring er at det hjelper ikke så mye for barna at det sitter flere her i Oslo og fyller ut papirer når det ikke er dyktige barnevernsmedarbeidere ute i kommunene til å ta seg av dem og følge dem opp før det er for sent. Det vi hører fra mange i barnevernet i kommunene, er at det er mer attraktivt å jobbe i etaten. Lønnen er bedre, og det er større utfordringer. Det vi ser nå, er at ute i kommunene er barnevernet veldig sårbart. Hva vil statsråden gjøre, før evalueringen er ferdig, for at vi kan heve den barnevernsfaglige kompetansen ute i kommunene, der barna bor?

Statsråd Tora Aasland [12:23:52]: Det enkle svaret på det er den bevilgningen som regjeringen har gitt for budsjettåret i år, hvor vi faktisk har gitt penger til bortimot 400 nye stillinger, på toppen av det kommunene hadde fra før. Og dette er det jeg tror kommunene faktisk kan svelge. Vi trenger stillinger, vi trenger folk med kompetanse, også der.

Og så vil jeg si at det er ikke riktig å si at vi har overført fra det kommunale til det statlige. Nå ønsker vi at det statlige skal fungere godt, og så styrker vi det kommunale. Det er heller ikke riktig at alt det statlige Bufetat ligger i Oslo. Det er basert på regional behandling rundt omkring i landet, og de er svært mye ute, ikke minst fordi de har et ansvar for omsorgssentrene, for fosterhjem og også for familievern rundt omkring. Så disse menneskene som er i den statlige delen, gjør en kjempegod jobb. Mitt mål er å få både det kommunale og det statlige til å fungere bedre sammen. Derfor gjør vi nå flere ting: evaluerer det statlige – eller evaluerer hele – og styrker det kommunale.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:25:02]: Jeg deler statsrådens vurdering av at vi må få både det statlige og det kommunale barnevernet til å fungere bedre. Men jeg synes nok ikke at statsrådens svar på disse utfordringene er så enkelt, for vi så sist uke at kommunene etterspør nesten dobbelt så mange stillinger som det regjeringen la inn i budsjettet for 2011. Høyre foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 nesten en dobling i forhold til det regjeringen la frem, og vi er veldig bekymret for at det heller ikke er nok stillinger ute i kommunene. Derfor ønsker jeg å spørre statsråden om vi kan forvente at dette blir rettet opp når revidert budsjett legges frem til våren, at det blir en oppjustering, sånn at kommunene kan få tilgang på de stillingene de føler at de trenger – noe vi nå har sett kommer veldig klart til syne gjennom disse søknadene.

Statsråd Tora Aasland [12:26:06]: Jeg synes det er ganske utrolig at representanten her klarer å vri en positiv satsing til noe negativt. Her har vi altså gått ut med penger til rundt 400 stillinger. Ja, kommunene sier at de trenger mer, og vi er jo ikke ferdig med dette. Dette er en viktig begynnelse, som vi selvfølgelig kommer til å videreføre i kommende års budsjetter. Men det som er viktig her, er at vi nå får den kompetansen inn i de kommunale barnevernene, samtidig som vi beholder det statlige. Høyres oppskrift er å redusere det statlige. Det ville være katastrofalt, vil jeg si, for alt som har med både institusjons- og fosterhjemsplassering å gjøre, og det ville gå mest ut over de svakeste av barnevernsbarna. Vi ønsker å gjøre begge deler. Jeg er selvfølgelig glad for Hofstad Hellelands engasjement her. Det er viktig for diskusjonen, men det er også viktig å være redelig om hva som faktisk blir gjort. Og her har vi satset. Regjeringen har satset med stillinger på det kommunale barnevernet – øremerkede stillinger – og det er en satsing som kommunene har tatt godt imot. De vil gjerne ha mer, men de er selvfølgelig glad for det de har fått.