Borghild Tenden (V) [11:13:33]: Spørsmålet lyder som følger:

«Under Arbeiderpartiets landsstyremøte i forrige uke snakket statsminister Jens Stoltenberg varmt om verdiskaping og om det å lykkes i næringslivet. Venstre kjenner godt til forenklingsarbeidet som er gjort ved å videreføre Altinn fra Bondevik II-regjeringen. Vi er også glad for at regjeringen har innført revisjonsfritak for små bedrifter, og at det varsles forenkling av aksjeloven. Dette er noe Venstre har foreslått flere ganger.

Hvilke andre konkrete tiltak vil regjeringen foreta seg?»

Statsråd Trond Giske [11:14:05]: Norske bedrifter bruker store ressurser på å tilfredsstille krav myndighetene stiller gjennom lover og forskrifter. I Soria Moria II-erklæringen la regjeringen vekt på å få på plass enklere regler for næringslivet, spesielt for små og mellomstore bedrifter, og vi forsterker nå arbeidet for en enklere hverdag for bedriftene.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre at reguleringer ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper. Verdiskapingen blir størst dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulig administrative byrder. Det er med andre ord viktig at oppmerksomheten rettes mot tiltak som merkes i den enkelte bedrift.

Regjeringen foreslo før jul at de minste bedriftene skal slippe å måtte ha revisor til å revidere regnskapene sine. Forslaget bidrar til store besparelser for små bedrifter og er et av de viktigste forenklingstiltakene på svært mange år. Forslaget betyr også at rammevilkårene for de minste selskapene i Norge tilpasses den internasjonale utviklingen. Vi ønsker å bremse den uheldige utviklingen vi har sett de siste årene med stadig flere norskregistrerte utenlandske foretak. Forslaget om unntak fra revisjonsplikten innebærer at norske aksjeselskaper og såkalte NUF-er likestilles når det gjelder krav til revisjon

Regjeringen har videre tatt initiativ til forenklinger i aksjeloven. Utredningen om dette temaet inneholder mange viktige forslag som vil gjøre hverdagen betydelig enklere for små og mellomstore aksjeselskaper. Det vil være naturlig å se disse endringsforslagene i sammenheng med fjerningen av revisjonsplikt, som vi fremmet før jul. Det er viktig å modernisere aksjeloven og bringe den inn på nivå med – og helst litt i forkant av – land som det er naturlig å sammenligne seg med både i Norden og resten av Europa.

Et annet svært viktig verktøy i regjeringens pågående forenklingsarbeid er Altinn, myndighetenes Internett-portal for elektronisk innrapportering og dialog med næringslivet. Over 400 000 bedrifter har gått over fra papirbasert til elektronisk innlevering av offentlige skjemaer gjennom Altinn siden oppstarten i 2003. Vi tar sikte på en utvikling der elektroniske tjenester fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor.

Altinn II-prosjektet innebærer en ytterligere forbedring og utvikling av Altinn-portalen. Her vil næringslivet få tilgang på alle relevante elektroniske tjenester fra det offentlige uavhengig av hvilken etat som produserer disse tjenestene.

Regjeringen vil i løpet av våren legge fram et ambisiøst tallfestet mål for å redusere kostnadene bedrifter har for å følge opp krav fra myndighetene. Det er også viktig at nye unødvendige krav ikke skal pålegges. Vi mener at tallfesting av forenklingsmål er et av flere politiske virkemidler for å oppnå reelle resultater av arbeidet med forenkling. I forbindelse med det arbeidet vil det også komme ytterligere konkrete tiltak for å nå forenklingsmålet. Disse må imidlertid utformes i nært samarbeid med de enkelte departementer. Regjeringen er svært opptatt av at tiltakene bidrar til en merkbar og målbar forbedring til det bedre i bedriftenes hverdag.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Borghild Tenden (V) [11:17:00]: Jeg takker næringsministeren for svaret. Til tross for det svaret jeg fikk nå, er det altså sånn at veldig mange forskere og økonomer påpeker overfor meg at Norge har helt konkrete problemer med verdiskapende entreprenørskap og innovasjon, til tross for at det er relativt mange som starter nye bedrifter hvert år i Norge. Problemet vårt er at gründere og innovative bedrifter ikke har tilgang til risikokapital i tidlig fase, som jeg også tok opp med statsministeren i sted. Og spesielt er det den typen risikokapital som tilbys sammen med kompetanse, som er utfordringen i mange bedrifter. Venstre ønsker at dette skal være mer markedsorientert og skje på en forretningsmessig måte.

Ser næringsministeren dette, og er det noe næringsministeren kan tenke seg å gjøre noe med?

Statsråd Trond Giske [11:18:08]: Tilgang på risikovillig og gjerne kompetent kapital er ett av elementene som legger til rette for et godt næringsliv. Mye av dette må komme fra privat sektor, men det er jo også sånn at offentlige virkemidler bidrar til risikokapital. Innovasjon Norge er jo en av de institusjonene vi bruker. Der har vi hatt en stor evaluering. Den er nå på høring og skal ende opp i en revidering av Innovasjon Norges virkemiddelapparat. Det blir en viktig arena for å diskutere nettopp det spørsmålsstilleren viser til.

Vi har også såkornfond, vi har Investinor, vi har Argentum, som bidrar til kapital til bedrifter i en utviklingsfase. I en god og aktiv næringspolitikk – jeg er helt enig – er det viktig å ha oppmerksomhet om det å sørge for at næringslivet får tilgang på god og risikovillig kapital, også i en gründer-/entreprenørfase.

Borghild Tenden (V) [11:19:10]: Jeg takker for positivt svar fra næringsministeren.

Venstre har foreslått en ordning med skattefradrag for personer som skyter inn såkorn- og oppstartkapital i form av egenkapitalinnskudd, aksjer og konvertible avdragsfrie lån i en tidlig fase. Vi kaller denne ordningen for KapitalFUNN. Hva synes næringsministeren om en slik ordning?

Statsråd Trond Giske [11:19:35]: Jeg tror jeg skal være litt forsiktig med å si ja eller nei til gode forslag over bordet. Jeg har registrert at Venstre har mange gode forslag, også til forenklingsarbeidet, som har vært fremmet i Stortinget, og som vi også skal ta med oss når vi skal lage en handlingsplan på basis av det målet vi setter. Men generelt er det jo slik at en av grunnene til at det kan bli mye byråkrati, dokumenter, skjemaer, rapporteringer og ekstraarbeid for næringslivet, er at man lager mange spesialordninger, f.eks. innenfor skattevesenet. Det beste for næringslivet generelt sett når det gjelder å redusere byråkrati, er å ha brede, lave skattesatser, som er uten så mange unntak, slik at man slipper å ha både et svært regelverk som man må sette seg inn i, og et svært rapporteringskrav som er knyttet til de enkelte unntakene og særbestemmelsene. Om det er relevant for denne problemstillingen, skal jeg kanskje være litt forsiktig med å konkludere på, men generelt er det nok sånn at færrest mulig unntak gir et enklest mulig regelverk.