Gunnar Gundersen (H) [11:37:09]: Nå var jo temaet unødig byråkrati, så da kan det være greit å rette spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«I to forskjellige byggesaker i Ringsaker har fylkesmannen nylig overprøvd kommunale byggetillatelser. Dette er innblanding i det lokale selvstyre. Fylkesmannens klage begrunnes i den ene saken med kulturlandskapet, en turveg og at fylkesvegen til området er en farlig skoleveg – det til tross for at det knapt er registrert ulykker. Fylkesmannens inngrep i de lokale beslutningene er betenkelig, og begrunnelsen vil sentralisere norske kommuner kraftig.

Støtter statsråden fylkesmannens klage og inngripen i sakene?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:37:52]: Dei spørsmåla representanten Gundersen reiser, knyter seg til konkrete byggjesaker som framleis er til behandling i Ringsaker kommune. Eg gjer derfor merksam på at eg i det følgjande berre kan uttale meg på generelt grunnlag, ettersom det ikkje er ønskjeleg å gripe inn i den kommunale byggjesakshandsaminga. Sakene kan i siste instans ende på departementet sitt bord som klage- eller omgjeringssaker.

Fylkesmannen er tillagd mynde som statleg styresmakt etter plan- og bygningslova. Det kan tenkjast tre situasjonar der fylkesmannen etter plan- og bygningslova vert involvert i ei byggjesak:

• Klage på kommunal sakshandsaming eller enkeltvedtak etter forvaltningslova § 28. Fylkesmannen er gitt fullmakt til å handsame klagesaker etter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova § 1-9 siste ledd.

• Fylkesmennene er gitt ein eigen klagerett i byggjesaker på område der fylkesmannen er tillagd sektormynde etter plan- og bygningslova § 1-9 tredje ledd. Klageretten gjeld f.eks. der omsynet til forureining, naturvern og friluftsinteresser ikkje er tilstrekkeleg vareteke. Dersom klaga ikkje vert teken til følgje av kommunen, vert det oppretta ein settefylkesmann som kan avgjere saka.

• I dispensasjonssaker skal statlege styresmakter som saka vedkjem direkte, få eit varsel og høve til å uttale seg etter plan- og bygningslova § 19-1. Saka skal så avgjerast av kommunen, som vurderer om uttalen frå ei statleg styresmakt skal takast til følgje, eller om saka skal sendast over til overordna klageorgan.

Den kommunale utøvinga av skjønn etter lova er slik underordna den statlege styresmakta, men fylkesmannen skal leggje særleg vekt på omsynet til den kommunale sjølvråderetten, jf. delegasjonsrundskriv frå Miljøverndepartementet. Dette vil vere relevant der kommunen har særleg lokalkunnskap, eller der lokalpolitiske eller sakkunnige forhold gir saka ei særleg lokal forankring. Likevel er det viktig at fylkesmannen gir ei klage ei reell overprøving, slik at ein er sikra at føresegnene i plan- og bygningslova vert handheva korrekt.

Gunnar Gundersen (H) [11:40:05]: Jeg takker for svaret. Men jeg hadde jo et ganske enkelt spørsmål, og det var: Støtter statsråden fylkesmannens klage og inngripen i sakene? Det kan man svare på, selv om sakene i og for seg går lokalt fortsatt. For det er noen ganske dramatiske signaler fylkesmannen sender i sin klage. Én ting er at klagen kom for sent. I alle andre sammenhenger hadde den antakelig ikke blitt tatt til følge i det hele tatt eller blitt behandlet. Men fylkesmannen bruker altså som begrunnelse en vei som det ikke er ulykker på, og at tomten bare er tilgjengelig med bil, fordi det ikke er offentlig transport. Ringsaker er en av de mer spredt bebygde kommuner i landet. Hvis dette skal gjelde som saksbehandling for fylkesmannen, tør jeg påstå at vi kommer til å oppleve en enorm sentralisering i Norge. Det må være et paradoks for både den rød-grønne regjeringen og den sittende statsråd. Derfor er spørsmålet: Støtter man inngripen i en slik sak når lokaldemokratiet har tatt en avgjørelse?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:41:12]: Eg er sjølvsagt oppteken av det kommunale sjølvstyret og òg oppteken av at ein ikkje skal få ein utgang på saker som verkar sentraliserande.

Når eg likevel ikkje kan svare på spørsmålet, er det fordi det spørsmålet kan kome på mitt bord. Dersom eg i dag hadde gitt eit svar til representanten Gundersen, ville jo det bety at den saka i så fall må over til ein settestatsråd. Den situasjonen har eg ikkje lyst til å setje meg sjølv i, for det er ikkje nokon gitt å vite kva enden vert på denne saksgangen. Derfor må eg halde meg til spelereglane og kan dessverre ikkje vere meir tydeleg i mitt svar enn det eg har svart på generelt grunnlag.

Gunnar Gundersen (H) [11:42:00]: Vi hadde en liten forsnakkelse i forrige spørsmål om unødig byråkrati. Jeg mener dette er en totalt unødig saksbehandling. Jeg hadde egentlig håpet at statsråden hadde gjort denne jobben og sagt at en slik saksbehandling skal vi ikke ha ute. Fylkesmannen er på tur til å stille seg som en overdommer overfor det lokale demokratiet. Ringsaker er en ansvarlig kommune som vet hvordan man behandler dette. Hele det politiske spekteret i Ringsaker har tatt avstand fra fylkesmannens argumentasjon. Hvis vi skal tro på det lokale selvstyret, må faktisk en institusjon som fylkesmannen rette seg etter de prioriteringer man gjør lokalt. Jeg hadde egentlig håpet at statsråden ville ha tatt akkurat den avgjørelsen.

I Sverige, da sentraliseringsbølgen kom på 1960–1970-tallet, hadde man noe som het Arbetsmarknadsstyrelsen, altså AMS. Den ble kalt «alle må sørover» i Sverige. I Norge kan vi kanskje døpe den om til «alle må sentraliseres».

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:43:06]: Heldigvis sit eg som statsråd i ei regjering som jobbar intenst for det motsette av sentralisering. Me arbeider òg for å redusere byråkratiet – spesielt unødvendig byråkrati. Eg er ikkje einig med dei som seier at alt byråkrati er feil. Noko er veldig bra, og me treng det for at landet skal ha ei god forvaltning.

Men dei som sit i dei ulike posisjonane, må vere seg si stilling bevisst. Eg har ikkje gått inn i desse to enkeltsakene, fordi vi har lagt spelereglar som eg trur eigenleg òg representanten Gundersen er einig i at me skal ha. Derfor avstår eg frå det, sjølv om det alltid er freistande å gå inn i enkeltsaker og meine sterkt om dei.

Eg må framleis stå på det eg har svart, men er veldig tydeleg på at det lokale sjølvstyret og kommunane si sjølvstendige plikt til å ta viktige avgjerder for sine folk skal vektleggjast.