Vigdis Giltun (FrP) [12:52:24]: «Flere ganger har TV 2 vist tilfeller hvor funksjonshemmede får avslag på søknad om bil i gruppe 2 på grunn av ordlyden i forskriftens § 2. Bilsenterets vurderinger legger liten vekt på den enkeltes behov for å komme seg ut på egen hånd og behovet for å ha med elektrisk rullestol for å forflytte seg utenfor bilen. Totalkostnaden vektlegges heller ikke.

Vil statsråden vurdere endring av forskriften slik at søknader om bil i gruppe 2 kan innvilges også når personen er i stand til å komme seg ut og inn av bilen på egen hånd?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:53:00]: Jeg forstår det slik at representanten ikke primært ønsker en gjennomgang av kriteriene for tildeling av bil til personer med nedsatt funksjonsevne, men en belysning av hvorfor ikke flere, og da spesielt rullestolbrukere, blir tildelt bil i gruppe 2. Jeg skal spare representanten for den lange og vanlige gjennomgangen av regelverket, men vi får litt her.

Ordningen med å dele inn i to bilgrupper ble innført av den forrige regjeringen i 2003. Da endret man tildelingsordningen for å skille mellom vanlige personbiler i gruppe 1 og spesialtilpassede kassebiler i gruppe 2. Et av vilkårene for å ha rett til bil i gruppe 2 er at man ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egen hånd uten å bruke heis eller rampe.

Jeg har forståelse for at man på tross av det tydelige regelverket kan finne grensetilfeller som kan oppleves som urimelige. I den sammenheng kan det presiseres at det er andre vilkår som gjelder for tilskudd til personbil, og at den typen tilskudd kan benyttes til delfinansiering av en større bil. Det er også mulig å søke om støtte til tilhenger om man ønsker å frakte med seg større hjelpemidler, som f.eks. en rullestol.

De samlede utgiftene til stønad til bil over folketrygden var i 2009 på drøyt 850 mill. kr. Utgiftene har økt over tid. Denne økningen skyldes i hovedsak en betydelig oppgang i stønad til spesialtilpassede kassebiler.

Regjeringen er hele tiden opptatt av hvordan vi best kan påse at regelverket fungerer tilfredsstillende. En eventuell endring av regelverket, der man skulle endre forskriften for f.eks. å ta med noen av de hensynene som representanten nevner, er en budsjettsak, som må vurderes opp mot andre prioriterte områder.

Vigdis Giltun (FrP) [12:54:41]: Jeg takker for svaret.

Jeg kjenner til at det var en endring i 2003. Men det lå ingenting i den saken som tilsa at ordningen skulle strammes inn sånn at mange av dem som trenger en kassebil, ikke får det. Jeg skal ikke gå inn i saksbehandling, men vil komme med et par eksempler: Blant annet er det et foreldrepar som har et barn på 30 kg som de må bære ut og inn av en bil – noe som gjør at moren antageligvis vil få dårlig helse – og dette gjør det nesten umulig for dem å frakte denne gutten. De får ikke bil på grunn av at han har en viss gangfunksjon. Så har vi et annet eksempel med en som har en veldig, veldig dårlig gangfunksjon og som absolutt har behov for å ha med seg elektrisk rullestol. Han vil ha store problemer i forhold til tilhenger, og han må ha mulighet til å bevege seg når han har parkert bilen. Det er store problemer med ordningen med henger.

Ser ikke statsråden hvor problematisk det er, både i forhold til parkering og i forhold til at en bruker skal ha en stol opp og ned på henger – alt det praktiske ved dette? Og ser ikke statsråden at det er problemer som bør løses på en annen måte enn i dag?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:55:47]: Den endringen som den tidligere regjeringen gjorde i 2003, var for nettopp å treffe bedre dem som trengte det aller mest. Det var for å få mer ut til dem som trengte det mest. Derfor skilte man mellom gruppe 1 og gruppe 2.

Vi har et regelverk som skal sikre at de som trenger spesialtilpasset bil mest, får dette. Det betyr ikke – og det er jeg helt enig i – at alle som trenger det eller kan ha behov for det, får det. Det er spisset inn, det er en prioritering i forhold til dem som trenger det mest. Da har man satt et skille ved om man har gangfunksjon, om man kan klare å komme seg ut og inn av bilen selv. Jeg tror vi er enige om at det ikke er noe galt med den praksisen. Den er stadfestet av Høyesterett, den er innenfor regelverket.

Så kan jeg, i likhet med representanten, si at jeg kunne også ønske at alle som trengte det, fikk. Men som et ansvarlig regjeringsparti gjør man også noen økonomiske prioriteringer i forbindelse med budsjettet. Vi må i hvert fall gjøre det, Fremskrittspartiet er ikke i første rekke der. Da har man gjort den vurderingen at man har lagt vekt på at de som trenger det mest, får. Og så får vi vurdere dette løpende hele tiden, i forbindelse med budsjettbehandlingene.

Vigdis Giltun (FrP) [12:56:59]: Fremskrittspartiet går ikke inn for at alle som ønsker det, skal få. Og vi ønsker også en streng praksis. Men det man ser, er at den praksisen man har i dag, er uhensiktsmessig og for streng. Høyesterett har gitt Nav medhold i tolkningen av forskriften som den står i dag.

Og det jeg spør statsråden om, er: Mener ikke statsråden at forskriften kanskje bør endres noe? Juridisk sett er det korrekt det Nav gjør, men man bør kanskje endre forskriften noe, sånn at også de som har en liten gangfunksjon, får muligheten til å komme seg ut med en kassebil. I dag blir de forhindret fra det, og det med henger er en upraktisk og dårlig løsning. Så vi ønsker en tillemping av den forskriften, slik at en på en bedre måte ivaretar de tunge brukerne som trenger kassebil, men selvfølgelig ikke alle. Men det er opp til statsråden å foreta en justering, ikke bare i forhold til gangfunksjon, men også i forhold til dem som er avhengig av rullestol eller ramper – å sørge for at både rullestolen og brukeren kommer seg ut og inn. Vi ønsker også å få en praktisk vurdering i forhold til den gutten jeg nevnte, hvor foreldrene på grunn av det helhetlige sykdomsbildet må bære ham.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:58:15]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke går inn i enkeltsaker. Jeg er helt enig med representanten i at en ting er at regelverket følges sånn som det skal, men det er ikke noe argument i seg selv, for regelverk kan endres. Så jeg har full forståelse for at man hele tiden skal følge med på om dette er et godt og hensiktsmessig regelverk. Men det er altså en budsjettmessig sak, for hvis man skal utvide regelverket – man legger inn et veldig stort skjønn i det representanten foreslår – så vil det ha store budsjettmessige konsekvenser. Det er en prioritering som må gjøres i forhold til andre grupper. Vi har foreløpig lagt oss på at vi har valgt å prioritere dem som trenger det mest, og så kan jeg ikke si noe annet enn at vi ser på regelverket hele tiden og følger det opp i forbindelse med budsjettet. Men det er altså prioriteringer som man må gjøre hele tiden, knyttet også til denne velferdsordningen.