Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:43:33]: Vi får se om denne runden gir samme utfall:

«Det siste året har det vært flere eksempler på at staten taper store inntekter ved at oljeutvinning stanser eller utsettes på grunn av manglende tidskritiske tiltak. På Heidrun-feltet kan manglende boringer medføre tap på inntil 45 mrd. kr. Nettsiden offshore.no melder 3. februar i år at statens tap ved stenging av brønner på Gullfaks kan være 12 mrd. kr.

Hvilke tiltak gjør regjeringen for å følge opp slike hendelser og for å sikre at tilsvarende problemstillinger kan adresseres på et tidligere tidspunkt?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:44:30]: Jeg tror vi går på sak!

I Norge har vi etablert et rammeverk rundt petroleumsvirksomheten som gjør at rettighetshaverne i feltene våre i de fleste tilfeller har egeninteresse av å fatte gode beslutninger for samfunnet. Dette gjelder også tiltak for økt utvinning.

En av hovedoppgavene til Oljedirektoratet er å følge feltene tett for å sikre at selskapene agerer i tråd med god ressursforvaltning. En viktig del av dette er å jobbe for at alle lønnsomme ressurser blir hentet opp.

Utvinningsgraden på kontinentalsokkelen varierer i stor grad mellom felt. Den avhenger bl.a. av reservoarmessige forhold og utbyggingsløsningen. I gjennomsnitt vil uvinningsgraden for våre felt være 46 pst., hvis dagens planer gjennomføres. Det er høyt i internasjonalt perspektiv. Det er også en betydelig oppside i å finne løsninger som gjør at mer av de resterende 54 pst. også kan hentes opp.

Jeg ønsker at rettighetshaverne aggressivt jakter alle lønnsomme ressurser i feltene. Jeg ønsker at de setter seg ambisiøse mål, noe å strekke seg etter. Jeg vil ha aktører som er kreative og aktivt forfølger løsninger som kan gi økt utvinningsgrad. Da er det slik at av og til lykkes man ikke i å få det en ønsker seg.

En av hovedoppgavene til Oljedirektoratet er å følge opp at selskapene agerer i samsvar med god ressursforvaltning. I dette arbeidet har vi nær dialog med både operatørselskaper og øvrige rettighetshavere.

Det er, og vil alltid være, utfordringer knyttet til olje- og gassproduksjon til havs. Jeg satte i fjor ned et ekspertutvalg for å se på hva som kan gjøres for å øke utvinningen fra feltene våre. Framdrift og kostnader knyttet til boring av brønner er et viktig tema i denne rapporten. Økt utvinning er også et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten.

La meg så kommentere litt de to feltene som representanten Solvik-Olsen eksplisitt nevner i sitt spørsmål.

Oljedirektoratet har hatt tett oppfølging av operatøren om utvinningsstrategien på Heidrun over flere år. Direktoratet har bl.a. bedt om en konkretisering av ytterligere tiltak som kan bidra til å øke oljeutvinningen. Ett av disse tiltakene er hvordan man kan øke boreeffektiviteten på Heidrun for derigjennom å få boret flere utvinningsbrønner. Jeg vet at operatøren har stor oppmerksomhet rettet mot utfordringene knyttet til Heidrun. Jeg forventer at eierne av Heidrun gjør det som er nødvendig for å høste de lønnsomme ressursene i feltet.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt Gullfaks det siste året. Vanninjeksjonen på feltet har gitt større trykkoppbygging enn forventet i noen geologiske lag. Operatøren har derfor stengt ned en del brønner, mens eierne vurderer hvordan de skal gå videre med produksjonen fra feltet. Det er ikke klart i dag om utfordringene på Gullfaks vil gi lavere utvinningsgrad fra feltet, eller om vi bare står overfor en utsettelse av produksjonen.

Oljedirektoratet vurderer kontinuerlig operatørens ressursforvaltning på Gullfaks, herunder kunnskap om feltet, pågående studier og kunnskapsinnhenting samt de tiltak som operatøren har iverksatt og vurderer å iverksette.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:47:40]: Jeg synes statsråden hadde en god innledning.

Utgangspunktet mitt i denne runden er at jeg ønsker maks petroleumsutvinning på norsk sokkel, men det må skje innenfor de kravene som er til helse, miljø og sikkerhet. Jeg tror ikke vi er uenige om det, så det er ikke noen vits i å drive noen polemikk. Men igjen: Det er utfordringer, og når jeg er opptatt av dette, er det jo fordi en ser at her kan en, hvis en ikke gjør tidskritiske ting på enkelte områder, kanskje miste muligheter til å hente ressurser. Og her bør en være «på ballen» i forhold til at en gjør nødvendige tiltak tidlig.

Jeg skal ikke si at Statoil ikke er egnet til å gjøre den jobben; de er veldig kompetente til dette. Samtidig er det sånn at med manglende konkurranse på sokkelen – de sitter i hovedsetet i mange saker – kan det hende at de kan prioritere litt som er selskapsinteressant, men ikke samfunnsøkonomisk interessant.

Petoros rolle i dette er jo veldig interessant. Ser statsråden noen mulighet for å styrke Petoro, slik at de kan bli en enda bedre vaktbikkje overfor ressursutnyttelsen på feltene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:48:52]: Når det gjelder Petoro, mener jeg det er viktig at vi er tydelig på hvilke typer felt, hvilke områder på sokkelen som Petoro skal ha sin hovedvirksomhet rettet inn mot. Der har jeg sagt til Petoro at jeg ønsker et forsterket fokus på de modne feltene. Det er de feltene som har den største verdiskapingen, det er de feltene hvor vi har de største tekniske utfordringene som følge av nettopp det vi nå diskuterer. I årene framover betyr det at Petoro kommer til å ha en særlig innsats rettet inn mot Snorre, mot Heidrun og mot Gullfaks. Så svaret på spørsmålet er: Ja, Petoro vil, og skal, ha en viktig rolle i dette arbeidet.

Men som det også framgikk av svaret mitt, er det viktig for meg å framheve Oljedirektoratets rolle som den ansvarlige aktøren for ressursforvaltningen av norsk sokkel som et hele. Der håper jeg at mitt første svar også ga inntrykk av et offensivt oljedirektorat, som har fått et klart oppdrag fra meg om å være aktive i lisensene og sørge for at ressursutnyttelsen blir optimal.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:50:06]: Oljedirektoratet har også jeg bare gode ord å si om. Det er andre som sitter på bremsen når det gjelder å utvikle olje- og gassektoren i Norge, og som statsråden nok kjenner bedre til.

En annen vinkling på den problemstillingen som vi har hatt i forhold til Gullfaks, er sikkerheten. En vet at hovedverneombudet har trukket seg fra sin stilling der ute. Petroleumstilsynet, som gjør en fremragende jobb, har samtidig i sine budsjettinnspill til arbeidsministeren sagt at de gjerne skulle hatt mer ressurser for å kunne gjøre jobben sin skikkelig. Men det ble ingen økning i bevilgningene fra regjeringen. Når en ser på den siden av f.eks. Gullfaks-hendelsen, der folk føler seg utrygge, og der Statoil i en del uker har visst om problemene uten å orientere så mange andre enn myndighetene – knapt nok sine egne ansatte, skal vi tro enkelte rapporter – vil Petroleumstilsynet kunne se for seg en styrking framover, for å kunne være «på ballen» i disse sakene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:51:13]: Jeg har ikke noe grunnlag for å si at Petroleumstilsynet ikke er fullt ut kompetent til å følge opp de spørsmål som skal følges opp på norsk sokkel. Den situasjonen som vi har hatt, og fortsatt til dels har på Gullfaks, ligger, som representanten Solvik-Olsen helt riktig sier, i vesentlig grad under Petroleumstilsynets ansvarsområde, og jeg forventer som sagt at det følges opp på den måten som det bør følges opp.

Når det gjelder budsjettmessige spørsmål knyttet til Petroleumstilsynet, vil ikke jeg gå noe nærmere inn på det, dels fordi vi i budsjettprosessen for 2012 har kommet relativt kort når det gjelder de kontrete prioriteringene som der skal gjøres. I tillegg ligger jo også tilsynet utenfor mitt ansvarsområde.