Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:42:20]: «I VG 3. desember 2010 sier statsministeren at «det ikke lenger skal sies ja til store kraftkrevende industriprosjekt, uten at det i tillegg tilføres elektrisitet til prosjektet».

Kan statsråden forsikre at dette ikke betyr at man vil stoppe store nye industriprosjekter som Ironman, videre utbygging på Ormen Lange, Snøhvit etc., men at man innfrir denne målsettingen primært gjennom kraftpolitiske virkemidler, spesielt vurdere nye gass- og vannkraftprosjekter, og ved behov ny nettutbygging?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:42:53]: Å legge til rette for elektrifisering av nye prosjekter på kontinentalsokkelen er et viktig element i regjeringas energipolitikk. Viktige installasjoner har fått kraft fra land. Også sentrale landanlegg er helt eller delvis elektrifisert. Det er imidlertid viktig at ikke elektrifisering fører til økte regionale ubalanser i kraftmarkedet. For regjeringa er det et hovedmål at det skal sikres forutsigbare og stabile strømpriser over hele landet. Regjeringa vil derfor ikke legge opp til å gjennomføre tiltak som kan gi økte og langvarige forskjeller. Jeg er derfor helt enig i de vurderingene av betingelsene for forsyning av installasjoner på kontinentalsokkelen med kraft fra land som statsministeren ga i VG 3. desember i fjor.

Det er en forutsetning for elektrifisering at det kan skje uten store negative effekter på kraftsystemet på land. Som statsministeren også vektla i dette intervjuet, bør elektrifisering på sokkelen innebære at det samtidig enten bygges ut ny kraft eller framføres tilstrekkelig nettkapasitet. Etter min vurdering illustreres erfaringene fra utbygginga av Ormen Lange dette, og da inn mot kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Regjeringa legger imidlertid stor vekt på å legge til rette for nye større prosjekter og at de skal kunne sikres tilstrekkelig kraft. Det er en del av bakgrunnen for at regjeringa har satset mye på å forbedre forsyningssikkerheten – en dagsaktuell diskusjon. Under denne regjeringa har både produksjonen av fornybar energi økt vesentlig og investeringene i nett vært vesentlig høyere enn tidligere.

Når det gjelder nye store forbruksenheter, er et solid kraftnett særlig viktig, og jeg viser i den forbindelse til Statnetts nettutviklingsplan. Men om kraft fra land vil være et hensiktsmessig tiltak og en hensiktsmessig løsning, må fortsatt vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, slik vi f.eks. gjorde i forbindelse med Goliat-utbygginga utafor Finnmarkskysten. Dette vil også gjelde for eventuelle økte leveringer av elektrisitet til nye prosjekter i Midt-Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:44:49]: Takk for et generelt svar. Så kommer det en del konkrete problemstillinger som jeg gjerne skulle like å utfordre statsråden på. I Finnmark – jeg tok det nettopp opp i et spørretimespørsmål til Erik Solheim – planlegger Alcoa et aluminiumsverk med et betydelig behov for kraft. Dagens regjering sier altså nei til at Alcoa kan bygge et anlegg i Finnmark tilsvarende det Hydro har bygget i Qatar, til tross for at energiministeren selv var med og åpnet det i Qatar og var stolt av det der. Da er spørsmålet: Er det noen mulighet for at Alcoa kan møte det kraftbehovet de har, på noen annen måte med dagens politikk?

Tilsvarende er det for Ironman i Midt-Norge som vil ha et kraftbehov, der det vil være CO₂-utslipp, som regjeringen ikke kan håndtere med dagens politikk.

Så er det Industrikraft Møre, som ønsker å bygge gasskraftverk med Siemens renseteknologi, og som ikke får noen svar eller løfter fra regjeringen om hvordan CO₂ som renses, skal håndteres, og hvordan økonomien i dette skal håndteres i forhold til andre konkurrerende prosjekter. Hvordan håndterer en sånne konkrete problemstillinger?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:45:57]: Jeg mener at på dette området er jo politikken – jeg vil si – tindrende klar. I forbindelse med den siste konsesjonsbehandlinga knyttet til gasskraft i Norge ble det samtidig sagt at det ikke vil bli gitt konsesjoner til gasskraftverk i Norge uten rensing i framtida. Så det er en klar politikk på området, og grunnlaget for denne politikken er jo forankret i Stortinget. De målene vi har satt om å redusere utslippene av CO₂ i Norge med om lag 15 millioner tonn CO₂, betyr at vi må få ned utslipp fra punktkilder, og vi må få ned utslippet for øvrig. Det er et ambisiøst mål som Stortinget har satt, og det krever også vilje til å følge det opp gjennom enkeltprosjekter, gjennom enkeltvedtak. Vi har en stor jobb foran oss. Det kommer til å bli konkretisert gjennom klimameldinga som Stortinget får presentert senere i år. Da vil vi jo komme med våre forslag til hvordan en skal redusere og ikke øke utslipp av CO₂ i Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:47:01]: Dette handler om mer enn bare gasskraftverk. Gasskraftverk er lett å illustrere med, for der kan en selv velge hvor kraftkilden skal være, men det er CO₂-utslipp. Men når statsråden sier at politikken her er tindrende klar, er den jo dessverre det, for svaret er et tindrende klart nei til alle større industriprosjekter i Norge i dag. Det er jo svært beklagelig, for det er ikke med på å bygge landet og sørge for at vi har noe å leve av i tillegg til oljen. Da vil jeg jo håpe at statsråden kan dra opp noen gode kort fra ermet som viser hvordan disse industribedriftene skal kunne etablere seg i Norge, samtidig som de sikrer kraftsituasjonen i regionen gjennom større punktkraftverk, for å kalle det det. Hvis vi skal vente på Statnetts nettutviklingsplan, vil mye av disse investeringene gå andre steder, og det er heller ikke mulig å bygge nok småkraftverk i en region til å drifte verken Alcoa aluminiumsverk eller Ironman-prosjektet, for å nevne to eksempler.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:48:00]: Jeg oppfattet at representanten Solvik-Olsen er opptatt av å være konkret, og jeg kan også være det. Jeg mener at regjeringas arbeid for å sikre en bedre nettpolitikk og sikre konkrete nettprosjekter i Norge er et eksempel på dette. Det er vel ikke så mange timene siden representanten Solvik-Olsen og jeg var i debatt rundt et slikt konkret prosjekt, og jeg oppfattet at representanten Solvik-Olsens svar på det var å vurdere og skyve på disse prosjektene og se på nye utredninger og vurderinger. Jeg mener at for industriutviklinga i Norge og for å sikre næringslivet stabile rammevilkår framover er nettutvikling, utbygging av nye kraftprosjekter innenfor vannkraft, vindkraft, energieffektivisering og økt bruk av varme til oppvarming av norske hus istedenfor strøm viktige tiltak som frigjør kraft, får ny kraft inn i markedet, og som da gir den stabiliteten som industrien er avhengig av.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:49:03]: En åpenbar misforståelse – jeg ønsker ikke å skyve på prosjekter.

Presidenten: Til representanten – spørretimen er over.

Spørsmål 10 er besvart tidligere. Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.