Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:25:43]: «Ifølge The Times onsdag 24. november var det den russiske hemmelige tjenesten FSB som sto bak drapet på seks Røde Kors-sykepleiere, deriblant to norske, i Tsjetsjenia i 1996. Man har tidligere antatt at tsjetsjenske opprørere sto bak, men en avhopper fra FSB har altså nå stått fram i The Times med nye bevis.

Hva gjør norske myndigheter nå for å bringe klarhet i sakens fakta, og hva vil man foreta seg overfor russiske myndigheter hvis påstandene viser seg å medføre riktighet?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:26:18]: Drapene på to norske og fire andre utenlandske hjelpearbeidere ved Det internasjonale Røde Kors-sykehuset i Tsjetsjenia 17. desember 1996 var et svært alvorlig angrep mot internasjonalt humanitært engasjement og en stor tragedie for familiene som ble rammet. Jeg har fra min Røde Kors-bakgrunn vært med på å tenne lys for disse to 17. desember. Det gjør man årlig i Norges Røde Kors.

Norge har fra første stund krevd at russiske myndigheter må gjøre alt for å finne disse gjerningsmennene og stille dem til ansvar. Det er trist å måtte konstatere at 14 år etter drapene er gjerningsmennene ennå ikke pågrepet og dømt.

I årene som har gått siden denne ugjerningen, har Norge både på egen hånd, i samarbeid med myndighetene i de landene de andre ofrene kom fra, og i samarbeid med Den internasjonale Røde Kors-komiteen ved flere anledninger tatt opp saken med russiske myndigheter. Dette har vi gjort både på politisk nivå og ved kontakter på embetsnivå. I likhet med Den Internasjonale Røde Kors-komiteen har vi gjentatte ganger uttrykt bekymring over manglende fremgang i denne etterforskningen. Vi har mottatt forsikringer fra russiske myndigheter om at etterforskningen fortsetter, og at slike forbrytelser ikke har noen foreldelsesfrist.

Konfliktene i Tsjetsjenia, som utgjorde bakteppet for angrepet på sykehuset, har åpenbart forvansket etterforskningen, og har i årenes løp avfødt en rekke motstridende teorier i media om hvem som sto bak. Vi har ikke hatt grunnlag for å vurdere troverdigheten i disse påstandene. I et slikt bredere perspektiv føyer oppslaget i The Times seg inn i dette bildet av ulike versjoner og teorier.

På bakgrunn av opplysningene som fremkom i avisen, har vi foretatt en fornyet henvendelse til russiske myndigheter og bedt om en orientering om status for etterforskningen.

Vi har et bredt samarbeid med Russland på en rekke områder, også av relevans til denne regionen. Vi viderefører bistand til Nord-Kaukasus og i særdeleshet Tsjetsjenia. Det gjelder både humanitær bistand, fremme av respekt for menneskerettighetene og styrking av rettssikkerheten. Vi forventer at russiske myndigheter gjør sitt ytterste for å oppklare forbrytelsen og stille de skyldige til ansvar.

Ivaretakelse av sikkerheten for humanitære hjelpearbeidere er av avgjørende betydning for muligheten til effektivt humanitært hjelpearbeid, og denne typen hendelser sender jo ringvirkninger ut i tid og rom når det gjelder hjelpearbeidernes sikkerhet. Partene til en konflikt er i henhold til internasjonal humanitær rett forpliktet til fullt ut å respektere humanitært personells nøytralitet. For å unngå straffrihet for angrep på humanitære hjelpearbeidere må angrep etterforskes og de skyldige dømmes og straffes. Det forventer vi av Russland, og vi forventer at ny informasjon skal komme fram, som har en, skal vi si, viss kvalitet og troverdighet, og at det blir kommentert og fulgt opp på russisk side. Vi kommer til å holde trykket oppe på det også i tiden som kommer.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:29:10]: Jeg takker utenriksministeren for svaret, og jeg syns også det er betryggende at særlig disse siste hendelsene, de siste opplysningene som kommer fram, også har gitt grunnlag for fornyet henvendelse til russiske myndigheter. Det har, som utenriksministeren også helt riktig påpeker, opp gjennom de 14 årene som har gått, kommet mange ulike versjoner av hva som kan ha skjedd. Men det som jeg syns skiller disse nye opplysningene fra det som tidligere har kommet fram, er at det på et veldig detaljert nivå fra en person som rett nok nå er avhopper fra FSB, gis et veldig klart bilde av et hendelsesforløp som gir nærmere grunnlag for å undersøke og etterforske det. Jeg vil også da spørre utenriksministeren om det er satt noen konkrete tidsrammer for når norske myndigheter har bedt om tilbakemeldinger fra russiske myndigheter på akkurat denne siste utviklingen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:30:03]: På det spørsmålet vil jeg svare at det ikke er slik at det er en formell frist for å gi svar, men når vi stiller detaljerte spørsmål, vil vi jo etter noe tid spørre om hvor det blir av svar på de spørsmålene.

Så er det riktig som representanten sier, at dette er informasjon fremkommet fra en avhopper. Det er da naturlig at samarbeidende tjenester vurderer kvaliteten på den informasjonen vedkommende gir i denne saken og i andre saker. Det vil ta noe tid på analysesiden å posisjonere denne informasjonen i forhold til andre informasjoner, og troverdigheten i dem. Men som representanten sier: Dette er alvorlig og detaljert informasjon som vi kommer til å holde trykk på overfor russiske myndigheter utover i ukene og månedene nå i 2011 – etter at vi har fått den informasjonen som er fremkommet i denne ellers troverdige avisen.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:31:02]: Det er åpenbart sånn at verken utenriksministeren eller jeg kan stå her og vurdere troverdigheten til dem som kommer fram med opplysninger. Det er derfor bra og fornuftig at man nå har satt i gang både russiske myndigheter og også samarbeidende tjenester for å vurdere dette. Men det er også interessant for meg, og for Stortinget, å få vite hva norske myndigheter kan tenkes å foreta seg overfor russiske myndigheter dersom disse påstandene skulle vise seg å medføre riktighet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:31:33]: Jeg håper man forstår at det å gi et hypotetisk svar på en så alvorlig påstand – hvis den skulle vise seg å være riktig – skal jeg være varsom med.

Jeg vil gå tilbake til det som er utgangspunktet, nemlig kamp mot straffrihet, et helt tydelig krav om at det skal etterforskes, og at de som er mistenkt for å ha begått slike handlinger, skal rettsforfølges. Og skulle det være et så følsomt faktum som disse påstandene viser, er det at dette nå er ute på den måten det er, en ytterligere grunn til å holde trykk for å få klare svar fra russisk side. Men prinsippet om straffeforfølgelse, etterforskning, og at de som har begått handlingene, blir stilt til doms, må være vårt utgangspunkt, enten gjerningsmennene i denne uhyrlige handlingen kommer fra den ene eller den andre bakgrunnen.