Svein Harberg (H) [12:26:36]: Jeg har følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Mange reiser til utlandet for å studere medisin. Noen av disse ønsker av forskjellige grunner å fullføre studiene her hjemme. Tilbakemeldinger viser at disse møter et system som ikke er imøtekommende. Svaret er at det ikke finnes ledige plasser å gå inn i på f.eks. 3. eller 4. året, selv om vi vet at studenter går ut av studiene underveis. Ønsket kompetanse blir ikke fullført, og ressurspersoner gjøres til klienter.

Vil statsråden gå i dialog med universitetene for å få på plass et system for å fylle opp ledige plasser?»

Statsråd Tora Aasland [12:27:21]: Mitt utgangspunkt vil alltid være å tilby flest mulig mennesker den utdanningen de ønsker. Det er viktig både for hver enkelt og for samfunnet. Regjeringen har da også opprettet mange nye studieplasser de siste årene.

Når det gjelder opptak til 3. eller 4. studieåret på medisin, som representanten spør om, vil jeg først presisere følgende: Det er institusjonene som vurderer om studenter som har tatt tidligere studieår i utlandet, skal kunne tas opp på norske utdanningsinstitusjoner. Dette er en faglig vurdering som gjøres på institusjonene, og som Kunnskapsdepartementet ikke kan overprøve.

Institusjonenes erfaringer viser at studieplanene i medisin er så forskjellige fra land til land at det er faglig vanskelig å ta imot studenter fra utlandet midt i studieløpet. I tillegg opplever de medisinske fakultetene i Norge hvert år mange flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, og svært få studenter faller fra under studiene. Derfor er det få ledige studieplasser på f.eks. 3. og 4. året på medisin i Norge. Til sammen gir dette en situasjon der det er lite hensiktsmessig for institusjonene våre å tilrettelegge for et forkortet studieløp for norske studenter som har studert delvis medisin i utlandet.

Det er også generelt vanlig at institusjonene «overbooker» opptaket fordi noen faller fra underveis. Det kan ofte være noe lavere kapasitet senere i studiet enn ved oppstart, slik at frafall rett og slett ikke gir ledige plasser.

Jeg vil også legge til at de som tar utdanning i utlandet på et tidligere stadium, ofte ikke har nådd opp i konkurransen om studieplassene ved de norske institusjonene. Jeg mener det er riktig å prioritere ressursene i forhold til dem som er tatt opp gjennom det ordinære opptaket. Som jeg sa innledningsvis, ønsker jeg å legge til rette for at flest mulig kan ta høyere utdanning, men medisinutdanningen er kostnadskrevende, og det er slik at ikke alle får studere akkurat det de ønsker, og der de ønsker.

Svein Harberg (H) [12:29:25]: Jeg takker for svaret, som jeg for så vidt var forberedt på ville bli akkurat slik. Jeg har ikke stilt spørsmål om vi skal gå inn og overprøve den faglige vurderingen. Den skal selvfølgelig være hos universitetene. Det vi snakker om her, er å ha et system som bruker de mulighetene som er der det er ledige hull. Og det finnes ledige hull. Jeg har flere saker der det har vært dokumentert helt konkret at studenter har gått ut av studiet. Det er ledige plasser, og det er altså andre som vil inn, men universitetet sier nei – slik gjør vi det ikke i Norge. Vi har ikke noe system for å holde orden på det, så her må en bare søke om ordinært opptak fra starten av.

Synes virkelig statsråden det er en god måte å utnytte ressursene på?

Statsråd Tora Aasland [12:30:16]: Det kan nok være at man får litt ulike tilbakemeldinger på slike spørsmål. Departementet har også en løpende oversikt over nettopp det representanten her spør om, nemlig at det er noen som faller fra underveis. Jeg vil presisere at det er svært få innenfor medisinstudiet som faller fra, fordi det er attraktivt, og fordi det er vanskelig å komme inn. Dessuten er det ofte slik at selv om det skulle falle fra noen få underveis, betyr ikke det nødvendigvis at det er ledig kapasitet til å ta opp flere, fordi man ofte, som jeg sa i innlegget mitt, har overbooket – altså at man har tatt inn litt flere enn det man egentlig skulle.

Jeg vil gjenta at vi vil prioritere de studentene som faktisk har kommet inn på disse studiene i Norge. Situasjonen er også slik at det vil være rimelig god dekning av leger i årene framover, og derfor er ikke det et av de studiene der det er et veldig stort behov for å få flere utdannet enn de vi klarer å utdanne i Norge, og de som ordinært gjennomfører studiene sine i utlandet.

Svein Harberg (H) [12:31:23]: Jeg er overrasket over at statsråden har råd til å la potensielle studenter unnslippe.

Jeg skal nevne et eksempel: Geir. Han er en av flere som har henvendt seg til meg. Han er utdannet fysioterapeut og legemiddelkonsulent, så startet han på medisinstudiet, og av forskjellige grunner ville han ta det i utlandet. Men etter tre år ville han hjem igjen. Der møtte han altså dette systemet, hvor det sies at det ikke var plass til ham. Det betyr at etter en stund begynte studielånet å telle, stipendiet ble gjort om til lån, og han måtte ta flere jobber for å betale dette og ble psykisk utslitt. Han havnet i Nav-systemet. Han har hele tiden jobbet for å komme inn på fjerde år på medisinstudiet, men avvises totalt. I dag er han tilbudt omskolering gjennom Nav. Han kan altså få en full, ny utdanning gjennom Nav, men vi kan ikke hjelpe ham inn for å avslutte medisinstudiet ved å ta ham inn på fjerde år, der det er ledige plasser, og der kompetansen er godkjent.

Kan statsråden forsvare det?

Statsråd Tora Aasland [12:32:28]: Jeg regner med at representanten har stor respekt for at representant og statsråd ikke kan diskutere enkeltsaker her fra Stortingets talerstol.

Vi snakker om et system som eventuelt skulle hindre nettopp den situasjonen representanten tar opp, og det er det jeg forholder meg til. Det er også slik at de tilbakemeldingene jeg har fått, viser at det er ganske få det her er snakk om. Det er ganske vanskelig å få brukt plasser som eventuelt måtte være ledige, til å fylle opp med studenter som har tatt deler av studiene sine i utlandet. Så jeg vil holde fast ved mitt utgangspunkt.

Vi trenger selvfølgelig gode personer med medisinsk kompetanse, som er utdannet både i Norge og utlandet, men det er en rettferdighet og en rimelighet i det systemet vi har, som prioriterer dem som i utgangspunktet har kommet inn ved norske læresteder. Men som en nasjon som har behov for helsepersonell, tar vi også imot dem som har studert i utlandet.

Presidenten: Stortinget går nå til spørsmål 1.