Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:18:26]: «Personer som fyller bensin på sine biler, for deretter å stikke av fra regningen, har blitt et økende problem, trass i at bensinforhandlere har investert i dyrt og avansert overvåkningsutstyr der det tydelig kommer fram hvem avstikkerne er. Det viser seg stadig oftere at politiet henlegger disse sakene.

Mener statsråden at det er riktig av politiet ikke å straffeforfølge slike saker, men derimot henlegge dem, og har statsråden gjort seg opp noen tanker om hvilken signaleffekt dette gir?»

Statsråd Knut Storberget [11:19:00]: Når det gjelder avgjørelser om etterforsking av straffesaker, hører dette under påtalemyndighetenes kompetanseområde. Riksadvokaten, som øverste ansvarlig for påtalemyndigheten, er i sin utøvelse av påtalemyndigheten ikke underlagt Justisdepartementet ved statsråden, så det er vanskelig for meg å gå inn i enkeltsaker eller de vurderinger som ligger til grunn for påtalemessige avgjørelser.

Jeg har likevel bedt riksadvokaten om en orientering om disse forholdene, og vil sitere hva riksadvokaten har sagt om dette: Det finnes ikke en egen statistikkgruppe over det straffbare forhold representanten beskriver. Statistikkgruppen hvor de fleste av disse sakene befinner seg, antas å være under «tyveri fra bensinstasjon». Her kan det selvsagt inngå også andre forhold enn det som gjerne betegnes som «pumpestikk», men det antas at de fleste forhold av denne karakter fanges opp av denne statistikkgruppen.

Den landsomfattende statistikken JUS 065 over anmeldte saker viser at det ble anmeldt 831 tyverier fra bensinstasjoner i 2009 og 713 i 2010 – med andre ord en nedgang, slik vi, heldigvis, ser i kriminalitetsbildet for øvrig i løpet av siste år.

Landsomfattende oppklaringsprosent i statistikken JUS 309 viser en oppklaringsprosent for statistikkgruppen på 55,9 for 2009 og 56 for 2010, hvilket som kjent er høyere enn den generelle oppklaringsprosenten. Basert på disse tallene ser det ikke ut til at saksfeltet representerer et økende problem, eller at politiet stadig oftere henlegger slike saker. Jeg har ikke ansett meg sjøl i risikogruppen for «pumpestikk», men har registrert at bensinforhandlere kan velge å ikke åpne pumper dersom de ikke tydelig får identifisert kjøretøy, eller kunden betaler med kredittkort. Jeg legger til grunn at bransjen sjøl også vil ta ansvar om den oppfatter «pumpestikk» som et økende problem.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:21:04]: Som jeg sa i mitt første spørsmål, har bensinforhandlerne gjort en god del, det er investert i en god del avansert overvåkingsutstyr.

Nå er det sånn at dette avanserte utstyret gir klare bilder av dem som fyller bensin og stikker av – det viser skilt, det viser ansikt, og det er ingen tvil om hvem personene er. Det er registrert at samme personen har fylt og stukket av opptil 20 ganger uten å betale regningen, og opptil fem, seks, syv ganger fra samme stasjon.

Politiet i Buskerud har valgt å henlegge disse sakene på grunn av bevisets stilling. Og politimesteren uttaler sågar at bildene er for dårlige. Når det tydelig kommer fram skilt, når det tydelig kommer fram ansikt, og bensinforhandlerne har sågar klart å identifisere personene ved navn, hva mer skal til at for at politiet ikke skal henlegge saken på grunn av bevisets stilling?

Statsråd Knut Storberget [11:22:13]: Som jeg var inne på innledningsvis, er det altså påtalemyndighetene og riksadvokaten som vurderer disse spørsmål. Men jeg vil nok si at mange av de teknologiske muligheter vi har, det at det finnes bilder, som representanten også er inne på, og at man også har mulighet til å verge seg mot dette, slik jeg også var inne på i innlegget mitt, det er noe av forklaringen på lavere tall når det gjelder dette fenomenet. Det må også være noe av forklaringen på at oppklaringsprosenten i forhold til denne typen forbrytelser og forseelser faktisk er økende, og ligger høyere enn den generelle. Så min generelle tilnærming til dette er at her gjør faktisk politiet i stor grad jobben sin. Det er vanskelig for meg å gå inn på en konkret sak i Buskerud og hva slags begrunnelser politiet gir i forhold til dette, utover at man også i disse sakene må være forberedt på at det skal bevisføres utover enhver rimelig tvil.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:23:17]: Det har blitt meg fortalt at i hvert fall mye av grunnen til at antall saker går ned, er at bransjen lar være å anmelde, for når sakene henlegges gang etter gang, mister en vel etter hvert interessen for å anmelde sakene, og begynner nærmest å gi opp. I et par av disse tilfellene der man henla i Buskerud, ble sakene overført til nabodistriktet. Nabodistriktet hadde ingen problemer med å identifisere personen ut fra bildet, og fikk bøtelagt denne personen også. Nå er det slik at en del av disse som blir bøtelagt, fortsetter å fylle, de gir nærmest blaffen i det, og straffereaksjonen rundt det, altså med bøter, ser ikke ut til å virke. Ved en del tilfeller når det gjelder trafikkforseelser, har politiet beslaglagt kjøretøy og førerkort faktisk før det egentlig har vært en forbrytelse, men som et preventivt middel. Ser statsråden muligheter for å bruke en slik straffereaksjon mot personer som stikker av fra bensinregningen gjentatte ganger?

Statsråd Knut Storberget [11:24:29]: Det er i hvert fall slik at hvis det skjer forbrytelser gjentatte ganger, enten det er mot bensinstasjoner eller andre, enten det er vinning eller vold, er det straffeskjerpende, slik at det kan bety at man får lengre straffereaksjon, strengere straffereaksjon. Det kan også bety at man beveger seg fra en annen type straffereaksjon enn det man har fått opprinnelig, f.eks. fra bot, samfunnsstraff over til fengselsstraff. Det må også gjelde i disse tilfellene, helt åpenbart. Hvis det er gjentatte «pumpestikk», må det kvalifisere både for strengere straffearter og strengere straff.

Så har jeg vært opptatt av når det gjelder all type kriminalitetsbekjempelse, at vi må tenke mer kreativt enn bare å putte folk i fengsel for å forhindre tilbakefall. Og der er det i hvert fall slik at når man har inndragningsmulighet overfor de gjenstander som man bruker i kriminell atferd, bør politiet i større grad bruke det enn nå, slik at der er vi på linje med representanten.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 2.