Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Henning Warloe til kunnskapsministeren, vil bli besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren på vegne av kunnskapsministeren, som er bortreist.

Henning Warloe (H) [12:33:59]: Spørsmålet lyder:

«Bergen Handelsgymnasium, BHG, har et pågående forsøk med studiespesialiserende utdanningsprogram organisert som et toårig tilbud. Hordaland fylkeskommune ønsker nå å omgjøre forsøksordningen til et permanent tilbud. Utdanningsdirektoratet har i brev av 3. januar i år avslått søknaden, med henvisning til behov for endring av opplæringsloven. Forsøket er evaluert med godt resultat av Universitetet i Bergen.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at tilbudet ved BHG kan videreføres?»

Statsråd Tora Aasland [12:34:38]: Forsøket med toårig studiespesialiserende utdanningsprogram ble satt i gang ved Bergen Handelsgymnasium høsten 2009, og forsøket er nå inne i sitt andre skoleår. Forsøket er forutsatt å pågå i tre år, altså til sommeren 2012.

Det er riktig, som representanten sier, at en permanent ordning med toårig studiespesialiserende utdanningsprogram vil kreve regelverksendringer, herunder endring i tilbudsstrukturen for videregående opplæring. I Hordaland fylkeskommunes søknad om å få tilby det toårige løpet permanent vises det til en underveisevaluering av forsøket fra mai 2010, som baserer seg på i underkant av ett års erfaring. Rapportens formål var i hovedsak å oppsummere noen av resultatene fra det første kullets første år i det toårige løpet, og å bidra til å heve kvaliteten på opplegget for det nye kullet som startet høsten 2010. I rapporten konkluderes det bl.a. med at det er vanskelig å si noe bestemt om behovet for tilbudet, og at det er for tidlig å si om modellen som prøves ut, er godt egnet for å imøtekomme denne elevgruppens behov.

Det er ønskelig å prøve ut ulike pedagogiske modeller, og kunnskapsministeren er tilfreds med at Hordaland fylkeskommune nå gjennomfører forsøk med toårig studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er for tidlig å vurdere om tilbudet skal bli nasjonalt etter bare ett års erfaring med forsøket. En forutsetning for at forsøket ble satt i gang, var at det skulle pågå i tre år og evalueres eksternt etter avsluttet forsøksperiode. Når sluttevalueringen foreligger, vil kunnskapsministeren vurdere om regelverket bør åpne for toårig studiespesialiserende utdanningsprogram.

Hordaland fylkeskommune søkte primært om å få gi et fast tilbud om toårig studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette har Utdanningsdirektoratet avslått med henvisning til at en slik permanent ordning vil kreve lovendringer. Sekundært søkte fylkeskommunen om forlengelse av forsøksperioden, slik at nye elever kan tas inn til det toårige løpet høsten 2011. Ved en inkurie er spørsmålet om forlengelse av forsøket ikke behandlet av direktoratet. Kunnskapsministeren har vært i kontakt med direktoratet, som nå vil ta stilling til spørsmålet. Svar på søknaden – altså den sekundære søknaden – om å forlenge forsøket vil foreligge fra direktoratet i løpet av de nærmeste to ukene.

Henning Warloe (H) [12:37:00]: Jeg takker for svaret, og jeg takker statsråden for at hun svarer i kunnskapsministerens fravær.

Dette er jo å oppfatte som en slags håndsrekning til Hordaland fylkeskommune og Bergen Handelsgymnasium for å kunne vinne ytterligere erfaringer med dette forsøket. Jeg er selvfølgelig helt enig i at det er veldig kort tid å gjøre seg opp noen endelig mening om dette forsøket. Nettopp derfor er jo en forlengelse et positivt standpunkt i så måte. Jeg vil likevel spørre statsråden om det er slik å forstå, for det har flere av oss reagert på, at Utdanningsdirektoratet oppfatter det slik at elever som selv ønsker å ta et toårig løp, dermed ikke kan få den rettigheten de har på et treårig løp dersom dette ikke skulle fungere for elevene. Det synes å være en noe streng fortolkning av regelverket.

Statsråd Tora Aasland [12:38:07]: Det er nettopp fordi disse forsøkene utfordrer regelverket at vi trenger både litt lengre tid til forsøkene og en grundigere evaluering enn den rapporten vi så langt har fått. For slik departementet vurderer det, gir ikke den rapporten som har kommet etter kort tid, grunnlag for å konkludere med noe som helst. Nå får Utdanningsdirektoratet behandle søknaden om å forlenge forsøket. Og så må vi få en evaluering som kan gi oss noen retningslinjer i tilfelle dette skal gjøres permanent, for da trengs det en regelendring, og da vil selvfølgelig også spørsmålet om rettigheter bli tatt opp i den sammenheng.

Henning Warloe (H) [12:38:51]: Ja, for det er nettopp spørsmålet om rettighetene til treårig opplæring som er brukt som argument for avslaget. Jeg har vanskelig for å se at opplæringsloven – den rett man får til tre års videregående opplæring – skulle gjøre det umulig selv å velge et toårig løp, dersom man også klarer det naturligvis. Man har en rett til treårig opplæring, men naturligvis ikke en plikt til å gjennomføre dette på tre år.

Så vil jeg til slutt si at jeg mener Bergen Handelsgymnasium har gjort et svært godt arbeid med å utvikle dette tilbudet. Det fremgår også av rapporten. Det er nybrottsarbeid, og det er svært viktig at vi kan få ytterligere erfaring med et tilbud som henvender seg først og fremst til elever med ekstra motivasjon – ekstra vilje til å jobbe hardt – for det er sannsynligvis noe vi trenger også i norsk skole.

Statsråd Tora Aasland [12:39:58]: Det ligger nokså grundige og lange erfaringer bak det treårige løpet vi har i dag i videregående. Det er klart at dette er et tilbud til dem som er ekstra motivert, og som er ekstra interessert i å gjøre dette unna på kortere tid. Men det viste seg at av dem som startet på dette toårige løpet høsten 2009, så har ganske mange sluttet underveis – en meget høy frafallsprosent – fordi de valgte å ta det litt mer med ro for å sikre seg gode karakterer og dermed bruke det ordinære, treårige løpet. Så jeg er overbevist om at det ligger gode grunner bak det regelverket vi har nå, men vi har ønsket å sette i gang disse forsøkene, og vi vil gjerne gjennomføre dem og se på, når vi evaluerer dem på en ordentlig måte, hva vi kan gjøre i tilfelle det skal skje noen endringer i oppfølgingen.