Siri A. Meling (H) [12:16:39]: «Norge og Sverige signerte 9. desember 2010 avtalen om et felles grønt sertifikatmarked for stimulering til utbygging av 26,4 TWh ny fornybar energi. Norske og svenske forbrukere skal finansiere hver sin halvpart, men selve kraftproduksjonen kan komme i begge land. Dermed vil elementer som konsesjonsbehandlingstid og nettutvikling være viktig for tempoet i norsk utbygging.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske prosjekter klarer å benytte seg av denne muligheten et grønt sertifikatmarked innebærer?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:17:22]: Som representanten Meling slår fast, signerte jeg og min kollega Maud Olofsson i desember en protokoll om et felles grønt sertifikatmarked. Samme dag sendte jeg på høring et lovforslag som legger grunnlaget for den norske delen av en felles sertifikatordning med planlagt oppstart 1. januar 2012.

Representanten Meling spør hva jeg vil gjøre for å sikre at norske prosjekter klarer å benytte seg av muligheten et sertifikatmarked innebærer. I tillegg til å få på plass en god avtale med Sverige og stabile rammebetingelser er det viktigste bidraget fra myndighetene å sikre gode prosesser og tilstrekkelig framdrift i konsesjonsbehandlingen. Regjeringa har de siste årene gjort mye for både å effektivisere og styrke grunnlaget for denne konsesjonsbehandlingen.

NVEs behandlingskapasitet er doblet siden 2005. I perioden 2002–2005 ble det gitt endelige tillatelser til ny vann- og vindkraftproduksjon med forventet produksjon på om lag 3,5 TWh per år. I perioden 2006–2009 ble det gitt tillatelser til prosjekter med forventet produksjon på om lag 6 TWh per år, altså nesten dobbelt så mye. Jeg vil spesielt trekke fram at vi nå ser klare resultater av satsingen på konsesjonsbehandling av småkraft. I 2010 avgjorde NVE 101 saker, noe som er en firedobling sammenliknet med 2004.

I tillegg har vi de siste årene gjort flere tiltak for å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen, herunder fastsettelse av retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk og regionvis samordning av konsesjonsbehandlingen. Regionvis samordning er viktig for å sikre god koordinering mellom utviklingen av nett og produksjon samt for å sikre at både ressursutnyttelse og virkninger av flere prosjekter i området kan vurderes i sammenheng.

Satsingen på fornybar energi gir altså resultater, og grønne sertifikater vil gjøre enda flere fornybarprosjekter lønnsomme. Økt fornybar produksjon forutsetter selvsagt også nettutvikling. Som tidligere varslet tar jeg sikte på å framlegge en sak for Stortinget om nettopp dette og en oppgradering av landets overføringsnett for kraft senere i stortingsperioden.

Jeg føler meg trygg på at styrket konsesjonsbehandling, dyktige norske aktører og Norges rike vind- og vannressurser vil gjøre at mange gode norske prosjekter vil kunne benytte seg av sertifikatordningen når denne kommer på plass 1. januar 2012.

Siri A. Meling (H) [12:19:43]: Over 500 saker – småkraftsaker – ligger i kø, og med en behandlingskapasitet på 100 i året betyr det fem år for å få igjennom en søknad om konsesjon til småkraftverk. Vi fra Høyres side er ikke fornøyd med det.

Lovforslaget som statsråden nevnte, er sendt på høring. Jeg tror ikke vi trenger mye fantasi for å kunne anta at en del av reaksjonen vil være at en rekke småkraftverk føler seg sviktet av regjeringen, fordi de som etablerte seg etter 1. januar 2011, antok at de ville være med i ordningen. Dette er jo bønder og grunneiere som har satset sine sparepenger på småkraftverk, og som føler seg lurt og sviktet av regjeringen, og i særdeleshet av Senterpartiet som har statsråden her.

Hva vil statsråden si til denne gruppen på rundt 100 småkraftverk? Når det gjelder disse, er det noe håp om eller noen muligheter for at regjeringen i første omgang retter opp den skjevheten som er varslet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:20:46]: Til det siste er det ikke noe mer å si nå enn det som har vært sagt av meg i Stortinget ved gjentatte anledninger tidligere når saken har vært diskutert.

Når det gjelder disse 500 småkraftsakene som er til behandling for eventuell konsesjon, og saksbehandlingstiden, er jeg også utålmodig. Når vi har styrket kapasiteten i NVE så mye som vi har gjort, har jo det vært basert på ønsket om å få køen ned – dog ikke ved å få flere søknader inn, men flere avgjørelser ut. Vi ser jo da også en sterk vekst i behandlingen.

Når representanten Meling på vegne av Høyre er bekymret for dette, kan jeg ikke la være å gjenta det jeg sa i innlegget mitt, at vi behandlet over 100 saker i 2010, som altså er en firedobling sammenliknet med 2004. Så det hadde vel kanskje vært et poeng å være litt bekymret for dette noe tidligere enn i 2010, da vi faktisk klarte å øke kapasiteten betydelig.

Siri A. Meling (H) [12:22:04]: Jeg er stolt av den innsatsen Høyre og Bondevik II-regjeringen gjorde for å forenkle søknadsprosedyrene for småkraftverk, og som gjorde at vi fikk en rekke småkraftaktører på banen som ønsker å produsere mer fornybar energi.

Når det gjelder ordningen med grønne sertifikater, setter jeg spørsmålstegn ved den prisen norske forbrukere skal betale. Det var jo sånn at da regjeringen Stoltenberg overtok i 2005, skrinla en ganske fort forhandlingene med Sverige med den begrunnelse at dette ble for dyrt for norske forbrukere. Den avtalen som i dag foreligger, ser ikke jeg at på noen måte er billigere for norske forbrukere. Da er det lett å stille seg spørsmålet om vi ikke bare har opplevd fem–seks år tapt tid når det gjelder å fokusere på og stimulere fram ny fornybar energiproduksjon.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:22:59]: Jeg kan for det første ikke gå inn i detaljene i det som skjedde for fem–seks år siden, for da var jeg ikke i posisjon til å ha den oversikten og kunnskapen som jeg nå har. Det jeg vet, er at en ikke på noe tidspunkt tidligere har vært så tett på de store utfordringene, og reelt sett diskutert hovedsakene, som vi var i sluttfasen nå, og dermed også fikk konkludert.

For meg er det nå viktig å få fram, forklare og eventuelt diskutere innholdet i den avtalen som faktisk foreligger, og som jeg mener er en god avtale også for norske forbrukere. Grunnen til at jeg mener det, sjøl om det sjølsagt isolert sett ligger en kostnad knyttet til å få mer fornybar energi fram, er at når vi ser på hvordan markedet fungerer, vil et økt tilfang av energi også være prisstabiliserende.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.