Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hanne Thürmer til arbeidsministeren, vil bli tatt opp av representanten Geir Jørgen Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:33:27]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeidsministeren:

«Ideelle virksomheter er ofte rettet mot deler av befolkningen som enten ikke får tjenester, eller som får tjenester som ikke er godt nok tilpasset behovene deres. Attføringssenteret i Rauland tilbyr diagnoseuavhengig rehabiliteringsopphold for personer med sammensatte plager og funksjonssvikt. Målet med oppholdet er at brukeren skal komme i arbeid. Senteret har fått avtale med kun 75 pst. kapasitetsutnyttelse og trues derfor av nedleggelse.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre dette viktige tilbudet?»

Statsråd Rigmor Aasrud [13:34:06]: Representanten tar opp situasjonen ved Attføringssenteret i Rauland. I likhet med flere andre rehabiliteringsinstitusjoner har Attføringssenteret i hovedsak en finansiering fra regionale helseforetak. I tillegg er det inngått avtaler med både Arbeids- og velferdsetaten og Helse Sør-Øst gjennom tilskuddsordningen for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester, den ordningen vi kaller Raskere tilbake.

Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst til meg at det pågår en klageprosess vedrørende avtalene for 2011 som gjelder helsesektoren.

Helse Sør-Øst kan opplyse at foretaket har stilt til rådighet 32,5 mill. kr til Rauland i 2010. Det er 1 mill. kr mer enn i 2009.

Gjennom etableringen av ordningen Raskere tilbake i 2007 har regjeringen styrket innsatsen overfor de sykmeldte. I denne sammenhengen er det inngått avtaler med rehabiliteringsvirksomheter og andre leverandører over hele landet. Arbeidsrettet rehabilitering kjøpes inn basert på flere kriterier: type rehabilitering, kvalitet, pris osv. Ordningen Raskere tilbake er forholdsvis ny, og det har variert hvor mye midler som har vært avsatt til arbeidsrettet rehabilitering, noe som har medført at anbudsperiodene har vært korte. Det har også variert hvor mye Arbeids- og velferdsetaten har benyttet seg av de inngåtte rammeavtalene med Rauland. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgår for tiden rammebetingelsene for kjøp av arbeidsrettede rehabiliteringstjenester med sikte på økt forutsigbarhet.

Representanten hevder i sitt spørsmål at Attføringssenteret i Rauland ikke har fått avtaler som sikrer full drift, og at senteret trues av nedleggelse. Det er uklart for meg om representanten her sikter til avtalen med Arbeids- og velferdsetaten innenfor ordningen Raskere tilbake, eller om det siktes til avtalene som er inngått med det regionale helseforetaket.

Jeg vil imidlertid presisere at avtalen som er inngått med Arbeids- og velferdsetaten knyttet til ordningen Raskere tilbake, kun utgjør en mindre del av Raulands kapasitet.

Ordningen Raskere tilbake og arbeidsrettet rehabilitering er en viktig del av regjeringens innsats for inkludering av flere mennesker i arbeidslivet. Ordningen videreføres derfor i 2011 på om lag samme nivå som i 2010.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:36:40]: Aller først vil jeg takke statsråden for svaret.

Hun peker bl.a. på dette som har med forutsigbarhet å gjøre, dette med å ha lange nok avtaleperioder, slik at man kan opprettholde kapasiteten og den kompetansen mange av disse ideelle aktørene har.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om følgende: Det er vist til at ideelle aktører er skjermet i anbudsrundene innenfor rusfeltet og psykiatrisk helsevern. Hvorfor kan ikke Helse Sør-Øst også gjøre det samme på rehabiliteringsfeltet, nettopp for å kunne ta vare på både kompetanse og kapasitet, og ikke minst for å unngå at slike ideelle aktører får problemer med å overleve, rett og slett?

Statsråd Rigmor Aasrud [13:37:35]: Det er riktig som representanten Bekkevold sier, at det er mulig å skjerme frivillige organisasjoner – at man legger ut anbud som kun gjelder frivillige organisasjoner. Det er også, som representanten sier, mulig å legge lengre avtaler enn det man ofte har sett i den type virksomheter. Det tror jeg det er viktig at man jobber med, og nettopp derfor har jo nå Arbeids- og velferdsdirektoratet satt i gang et arbeid med å se på rammebetingelsene. Men om man skal forbeholde ideelle organisasjoner retten til alle avtaler innenfor rehabiliteringsfeltet, så må man gjøre en nøye vurdering av det, for jeg tror nemlig det er en del kommersielle aktører, som representanter i denne sal har stor sympati for, som også har et godt tilbud innenfor rehabiliteringsfeltet. Så enkelt vil det ikke være, og jeg tror heller ikke det vil være ønskelig å kutte ut alle private i et slikt arbeid.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:38:39]: Jeg takker igjen for svaret. Du peker jo på noe som er helt riktig – det er nok litt ulik oppfatning når det gjelder ideelle og private aktører på dette området. Vårt fokus har først og fremst vært på de ideelle aktørene, som vi ser i mange sammenhenger taper både i forhold til anbudsroller og ved at de ikke klarer å opprettholde den kapasiteten som de har hatt, noe som igjen går ut over brukerne som benytter seg av dette.

Dette handler jo egentlig om å verdsette de ideelle aktørene, og jeg er veldig opptatt av den verdsettingen, at vi sier noe om den verdien og egenverdien disse ideelle aktørene har. Og jeg forstår ikke hvorfor regjeringen ikke er like opptatt av det, og hvorfor ikke regjeringen – som nå har flertall og som kan ordne dette ganske raskt hvis de vil – gjør det de kan for disse institusjonene som nå står i fare for å bli lagt ned.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:39:46]: Det kunne vært interessant nærmest å stille et spørsmål tilbake til representanten Bekkevold, for hvilke av de private er det man ønsker at man ikke skal benytte seg av innenfor rehabiliteringsfeltet? Det kunne vært interessant å få høre det, for jeg oppfatter at det er mange private som også får omtale i denne salen når vi prater om tildeling av kontrakter.

Så er jeg helt enig med representanten Bekkevold i at det er veldig mange frivillige og ideelle organisasjoner som gjør en utmerket jobb. De har lenge gått foran – laget nye tilbud og på mange måter trukket det offentlige etter seg – når det skapes nye tiltak. Derfor er vi opptatt av at de frivillige organisasjonene skal ha en plass i rehabiliteringsfeltet/rusfeltet, og for så vidt også når det gjelder de tiltakene som er innenfor arbeidsrettet rehabilitering i framtiden. Det gjelder bare å finne den rette balansen, og jeg tror ingen av oss egentlig ønsker at mange av de private som er der, ikke skal ha avtaler i tiden framover.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at spørretimen kun skal benyttes til at stortingsrepresentantene stiller statsrådene spørsmål.

Spørsmålene 23 og 24 er allerede besvart, etter spørsmål 17.

Dermed er sak nr. 2 på dagens kart ferdigbehandlet.