Torgeir Trældal (FrP) [13:11:48]: «Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 er ferdig. Riksrevisjonen påpeker igjen svikt i internkontroll og rutiner i økonomistyringen i Landbruks- og matdepartementet.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre økonomistyringen, slik at vi slipper å se de samme merknadene år etter år?»

Statsråd Lars Peder Brekk [13:12:10]: Jeg må vel innrømme at jeg er litt usikker på hva som ligger i spørsmålet fra representanten Trældal. Han innleder med at Riksrevisjonen igjen påpeker svikt i internkontroll og rutiner i økonomistyringen i Landbruks- og matdepartementet, og jeg blir bedt om å svare på hva jeg vil gjøre for å bedre økonomistyringen slik at vi slipper å se de samme merknadene år etter år.

Jeg må da presisere at Landbruks- og matdepartementet ikke har fått kritikk som har gått på gjentakende svikt i departementets internkontroll og rutiner i økonomistyringen. Det er uheldig om det urettmessig skulle feste seg en oppfatning av at Riksrevisjonen kritiserer departementet for dårlige interne systemer og rutiner når dette vitterlig ikke er tilfellet.

Det Riksrevisjonen imidlertid har tatt opp i Dokument 1, og som jeg selvsagt tar på alvor og har ansvar for, er mangler i departementets etatsstyring når det gjelder informasjonssikkerhet i underliggende virksomheter, at revisjonen dessverre også for 2009-regnskapet har konstatert brudd på anskaffelsesregelverket i Bioforsk, oppfølgingen av et prosjekt i Reindriftsforvaltningen, og at det i årsrapporten til Statens landbruksforvaltning for 2009 er gitt enkelte ukorrekte opplysninger. Det eneste av disse temaene som Riksrevisjonen har hatt merknader til tidligere, er anskaffelsene i Bioforsk. Jeg vil derfor ikke være enig med representanten Trældal i at de samme merknader om internkontroll og økonomistyring i departementet går igjen år etter år.

Når det er sagt, vil selvsagt de forholdene som er påpekt av Riksrevisjonen, bli fulgt opp i departementets løpende styringsdialog med de aktuelle underliggende virksomheter. Jeg vil for øvrig her vise til mitt tilsvar til Riksrevisjonen i Dokument 1 og mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. november 2010, hvor jeg redegjør for hvordan Landbruks- og matdepartementet vil følge opp Riksrevisjonens merknader.

Jeg vil også presisere at jeg selvsagt tar kritikk fra Riksrevisjonen svært alvorlig, og at saker fra Riksrevisjonen har hatt, og skal ha, stor oppmerksomhet og prioritet både i departementet og i de underliggende virksomheter jeg har ansvaret for.

Torgeir Trældal (FrP) [13:14:18]: Når man hevder at man ikke har fått merknader år etter år når det gjelder på hvilke nivåer i departementet man får det, om man får samme spørsmål på forskjellige nivåer i departementet, er det nå engang sånn at statsråden er ansvarlig for sitt eget departement uansett hvilket nivå det måtte være.

Riksrevisjonen påpeker også at statsråd Brekk påla Reindriftsforvaltningen å utbetale 2,54 mill. kr til Direktoratet for naturforvaltning til prosjektet Produksjon og tap i reindriften, uten at det ble lagt fram faktura eller annen dokumentasjon i forbindelse med prosjektet. Reindriftsforvaltningen måtte selv etterspørre det og opplyse om hva størrelsen på beløpet på fakturaen skulle lyde på. I tillegg viste det seg at de tallene departementet hadde, var feil, slik at utbetalingen til direktoratet ble 718 000 kr dyrere enn den skulle være.

Riksrevisjonen er sterkt kritisk til departementets styring og oppfølging av denne saken. Hvorfor har statsråd Brekk mistet kontrollen? Og hvilke tiltak har statsråden iverksatt for å lukke avvikene?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:15:19]: Som jeg understreket i mitt første svar, så er det ikke departementets interne drift det er snakk om, det går på de underliggende etater. Men det er riktig som representanten Trældal understreker, det er uansett statsrådens ansvar. Og det har jeg også sagt at det er – la det være sagt. Jeg har også akseptert at det har vært uryddigheter rundt overføring av prosjektmidler til det prosjektet som representanten Trældal påpekte for reindriftsadministrasjon i 2009. Jeg har sagt til Riksrevisjonen at Landbruks- og matdepartementet har god dialog med Miljøverndepartementet om prosjektet. Vi påser at prosjektet følges opp fra reindriftsforvaltningens side framover, og at det tas godt vare på, slik at en ikke får slike situasjoner også i framtiden.

Torgeir Trældal (FrP) [13:16:15]: Jeg vil følge statsråden nøye neste år for å se hva Riksrevisjonen kommer til å si om akkurat de punktene.

Men Riksrevisjonen har gjort andre ting: De er også ferdig med undersøkelsen av måloppnåelse og styring i jordbruket. Funnene og konklusjonen er nok en gang nedslående for statsråd Brekk. Riksrevisjonens konklusjon er som følger: De er bekymret fordi måloppnåelsen er veldig dårlig, de presiserer også at Brekk må klargjøre hva som kan være realistisk måloppnåelse, og at det må være etterprøvbart. De sår også tvil om hvorvidt Brekk kan nå sitt mål for økologisk melk og for kulturlandskap. Dette er bare litt av en mengde funn Riksrevisjonen er kritisk til. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Når skal statsråd Brekk innrømme at han har mistet kontroll over sitt eget departement, og hva vil resepten til statsråden være for å imøtegå Riksrevisjonens sterke kritikk og funn?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:17:12]: Representanten Trældal nevner Riksrevisjonens sak, som ble behandlet i denne sal for kort tid siden. Det ble en omfattende debatt om den saken, der også representanten deltok i diskusjonen. Og det er riktig som representanten understreker: Både måloppnåelse og resultat ble kritisert. Det har jeg svart på i forbindelse med den debatten.

Vi jobber nå med en stortingsmelding som skal ivareta en oppfølging av denne riksrevisjonsrapporten. Det er slik i landbruket som på en god del andre områder i samfunnet, at man har strenge målformuleringer. Det er også slik at en ikke har greid å nå de målene i landbruket. Jeg er opptatt av at vi skal få en målstruktur og målkontroll som gjør at vi bedre kan rapportere til Stortinget, og at vi på en bedre måte kan nå de målene vi setter oss når vi har stortingsbehandling.