Borghild Tenden (V) [12:33:08]: «EUs fornybardirektiv kan hjelpe Norge å konvertere vårt høye forbruk av fossil energi. Norge har i dag en fornybarandel på 58,2. Inkluderer man offshoresektoren i dette regnestykket, blir fornybarandelen om lag 10 prosentpoeng lavere. Dersom Norge skal få utregnet sin fornybarandel på samme måte som EU-landene, vil det si at vår fornybarandel må opp til mellom 72,4 og 73,6.

Vil regjeringen følge EUs modell, eller vil regjeringen prøve å forhandle ned Norges forpliktelser i fornybardirektivet?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:33:49]: Arbeidet med fornybardirektivet går nå gjennom de ordinære EØS-kanalene, hvor tilpasningen til Norge og Island vil være et tema i forhandlingene med EU. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå konkret inn i strategien i forhandlingene om fornybardirektivet på det tidspunktet vi nå er. I så måte vil jeg også vise til den redegjørelsen jeg hadde for Europautvalget i Stortinget for kort tid tilbake.

Etter en grundig gjennomgang av direktivet er det vår vurdering at EFTA-landene ikke er med i EUs byrdefordeling, og at det derfor ikke er klart at beregningsmetoden, eller EUs modell, skal gjelde for andre land enn EU-land.

I 2005, som var utgangspunktet for beregningen av 2020-målet, var vår fornybarandel, som nevnt, 58,2 pst., og det er godt over den øvre grensen på 50 pst. i 2020, som angis i EUs beregningsmetode, og som er benyttet for Sverige. Vi må derfor finne en alternativ metode for å beregne mål for land som Norge og Island.

Vi deler EUs ambisjoner på fornybar energi. Vi har signalisert til kommisjonen at direktivet er EØS-relevant. Vi har signalisert at vi er innstilt på å øke vår fornybarandel utover nivået i 2005. Det skal vi gjøre ved energiomlegging. Det skal vi gjøre gjennom energieffektivisering. Vi skal gjøre det ved å innføre et felles sertifikatmarked med Sverige fra 2012. Samtidig mener jeg det er viktig at vi finner en balansert løsning mellom direktivets krav og intensjoner og Norges situasjon som energiprodusent.

To viktige formål med direktivet er hensynet til klima og forsyningssikkerhet. Vår energisituasjon, med en vesentlig høyere fornybarandel enn andre land, innebærer at direktivet ikke vil ha tilsvarende virkning når vi ser på endringer i energibalansen – energibruken – i alle andre land som vi eventuelt skulle bli sammenliknet med. Sammenliknet med øvrige land i Europa har vi langt mindre mulighet til å fase ut fossil energi i bruken innenlands. Vi har allerede en elektrisitetssektor som er nær 100 pst. fornybar.

En fjerdedel av Norges totale sluttbruk av energi skjer i transportsektoren. I 2005 var andelen fornybar energi i denne sektoren kun 1,5 pst. Vi har sagt i prosessene med EU at vi skal ta målet om 10 pst. fornybar energi i transportsektoren i 2020. Det er en betydelig utfordring i en sektor der energibruken har økt betydelig de siste årene. Men som sagt, det er en prosess vi er beredt til å gå inn i.

Norges ambisjoner i klima- og fornybarpolitikken favner bredere enn fornybarandelen definert gjennom fornybardirektivet. En stor del av vårt forbruk av fossil energi er knyttet til offshoresektoren, som representanten også tok opp. Denne sektoren er ikke dekket av direktivet. Det innebærer at tiltak som f.eks. elektrifisering eller CO₂-fangst og lagring ikke øker vår fornybarandel, selv om det skulle redusere de negative effektene av vår fossile energibruk. Vi skal derfor ha andre virkemidler i tillegg til fornybardirektivet for å redusere våre klimautslipp.

Borghild Tenden (V) [12:37:07]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er litt overrasket over at statsråden ikke ser ut til å være villig til å gi et klart svar på hva som er Norges posisjon i de pågående forhandlingene. Selv om intensjonen i fornybardirektivet er at alle land skal bidra – og de rike landene skal bidra mest – høres det for oss som sitter på utsiden, ut som om regjeringens representanter i Brussel argumenterer for at Norge skal slippe billigere unna.

Så for å spørre igjen: Vil regjeringen følge EUs modell, eller vil regjeringen prøve å forhandle ned Norges forpliktelser i fornybardirektivet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:37:45]: Jeg syns inngangsspørsmålet er litt spesielt, altså begrepet «forhandle ned». Det som Norge nå gjør, er en helt tilsvarende prosess som den EU-landene har vært gjennom. Vi er i en prosess med kommisjonen, vi går gjennom Norges situasjon og ser på hvor stor del av denne forpliktelsen, den byrdefordelinga, som er mellom ulike europeiske land, Norge skal ta. Det er ikke noe annerledes det som Norge her gjør, enn det de enkelte EU-landene har gjort i sine prosesser med kommisjonen.

Så har vi sagt – og det er det mulig jeg må gjenta en gang til – at vi skal øke vår andel fornybar energiproduksjon. Vi har sagt at vi skal bidra til å øke produksjonen sett i et europeisk perspektiv. Vi har sagt at vi skal gå inn og finne en balansert løsning som bidrar til at både EU som et hele, og EU inkludert EØS skal øke den fornybare energiproduksjonen betydelig framover.

Så at det ut fra det jeg sa i stad, er mulig å trekke mot en defensiv konklusjon, er jeg helt uenig i.

Borghild Tenden (V) [12:38:55]: Som kjent har jo regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gått inn på et klimaforlik. Slik vi ser det, kan EUs fornybardirektiv hjelpe Norge å konvertere vårt høye forbruk av fossil energi, som i dag gjør at de norske utslippene av klimagasser er rundt tre ganger høyere enn gjennomsnittet på verdensbasis.

Er statsråden enig med Venstre i at fornybardirektivet legger sterke føringer på klimapolitikken i Norge? Og er statsråden enig i at en høy forpliktelse vil være bra for å redusere norske klimautslipp?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:39:37]: Jeg tror jeg kanskje har behov for noen flere oppklaringer enn hva som er mulig i løpet av ett minutt her nå.

For det første refereres det til utslipp fra fossil energi i Norge. Da antar jeg at representanten også tar inn i det regnestykket utslipp knyttet til petroleumsvirksomheten i Norge som ikke er en del av det som det skal konkluderes på rundt fornybardirektivet.

For det andre kan man også av spørsmålet få inntrykk av at representanten mener at fornybardirektivet definerer den rent fysiske utbyggingsaktiviteten i de ulike landene. Fornybardirektivet er et direktiv knyttet til byrdefordelingen mellom de ulike landene. Det vil ikke eksplisitt definere utbyggingsnivået for fornybar energi i Norge framover. De viktigste utfordringene knyttet til å bygge ut fornybar energi i Norge er at vi er villig til å akseptere konsekvensene av å bygge ut fornybar energi: tåle kraftlinjer i dette landet, og tåle at småkraftverk blir bygd i ulike vassdrag. Gjennom det får vi opp fornybarandelen. Det er den reelle utfordringen knyttet til fornybar energi i Norge framover.