Harald T. Nesvik (FrP) [11:43:01]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Sunnmørsposten 18. november 2010 hadde en artikkel med overskriften «Sikrer seg mot skatteendringer». Saken gjelder Farstad Shipping, som velger å innlemme nye skip i datterselskaper som er registrert i utlandet. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for utflaggingstendensen en ser på bakgrunn av konflikten mellom regjeringen og næringen etter rederidommen i Høyesterett februar 2010.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre rammevilkårene, og ikke minst gjøre rammevilkårene forutsigbare for skipsfartsnæringen?»

Statsråd Trond Giske [11:43:42]: La meg først takke for spørsmålet. Jeg synes det spørsmålet illustrerer litt hvordan en og samme begivenhet kan ses med veldig forskjellige øyne, for mens representanten Nesvik drar fram det som kanskje er bekymringsfullt eller negativt, nemlig at man ikke velger norsk flagg, ser jeg dette først og fremst som en enorm tillitserklæring til norske verft, fordi to av disse båtene faktisk skal bygges i Norge. Det viser jo at denne næringen er konkurransedyktig, den er sterk, og at vi lykkes også i kampen mot den varslede verftskrisen, som heldigvis ser ut til å bli mindre enn vi fryktet.

Skipene bestilles fra STX Offshore, med hovedkontor i Norge, og to av skipene bygges ved STX Langsten.

De norske maritime næringene opererer i globale markeder og har stor betydning for norsk verdiskaping. Farstad Shipping er et eksempel på dette, med verdensomspennende aktivitet. Det er naturlig at dette også gjenspeiles gjennom internasjonale etableringer med eierskap til flåten.

Er det et område hvor regjeringen ønsker å legge til rette for at norske bedrifter skal lykkes, har det vært innenfor den maritime sektor, med rederier og maritime bedrifter som utvikler virksomhet i internasjonalt så vel som i norsk næringsliv. I 2007 vedtok regjeringen en omfattende og helhetlig maritim strategi – «Stø kurs» – der visjonen er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Det ligger vel kanskje også i det at i perioden før dette, også under den borgerlige regjering, var ikke kursen like stø.

Det sentrale grep fra regjeringen er knyttet til å sikre konkurransedyktige og stabile rammebetingelser. Vi har nå fått på plass en ny og internasjonal konkurransedyktig rederiskatteordning, enstemmig vedtatt av Stortinget. Til forskjell fra situasjonen under Bondevik-regjeringen ligger nå også tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk trygt og fast, slik at dette også er en forutsigbar rammebetingelse.

Et annet bærende element i strategien er en målrettet og styrket satsing på kompetanse, forskning og miljøtiltak, ledsaget av årlige budsjettmidler. Denne satsingen ble trappet opp gjennom økte rammer for maritime formål gjennom MAROFF-programmet i Norges forskningsråd og maritime ordninger under Innovasjon Norge. Dette ble videreført i regjeringens budsjettforslag for 2011, og sentrale deler av den verftspakken som vi kom med i revidert budsjett i vår, er også videreført i 2011.

Vi jobber tett og målbevisst sammen med rederier og maritime bedrifter og organisasjonene på området for internasjonal markedsadgang, for å styrke næringen og for stabile langsiktige rammebetingelser. Derfor ble også vår politikk i statsbudsjettet godt mottatt.

Det har vært turbulens rundt overgangsordningen. Det er nå historie, og det viktigste er å sørge for at næringen er konkurransedyktig i et framtidig internasjonalt marked.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:46:52]: Ingen skal ta fra en gleden som finnes over at vi har begynt å få nykontrahering ved norske verft. Det er veldig positivt, og jeg og statsråden er nok ikke veldig uenige om at det er gledelig – jeg håper i hvert fall ikke det.

Mitt utgangspunkt er knyttet til nettopp utflaggingsproblematikken og ikke til det som har med byggingen å gjøre. Bakgrunnen for mitt spørsmål er noe som statsråden selv tidligere har tatt til orde for. Statsråden påpekte ganske tidlig etter sin tiltredelse som næringsminister at det var svært viktig at vi fikk opp tonnasjen og antall skip innenfor både NIS- og NOR-systemet, for det er bl.a. med på å påvirke Norges posisjon som skipsfartsnasjon internasjonalt, slik at vi får mer gjennomslag for våre synspunkt. Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden følgende: Er statsråden bekvem med den situasjonen vi ser innenfor NIS og NOR nå, og vil statsråden gjøre noe for å bedre vilkårene, særlig innenfor NIS?

Statsråd Trond Giske [11:48:03]: Vilkårene innenfor NIS rent økonomisk kan knapt bli bedre. De er blant de beste i verden når det gjelder de økonomiske rammebetingelsene for å bruke det norske flagget. Så kan vi sikkert stadig bli bedre på service, oppfølging og den typen ting, og det er også bakgrunnen for at vi ser på muligheten for å strømlinjeforme NIS- og NOR-administrasjonen og servicen rundt dette på en enda bedre måte. Men de økonomiske rammebetingelsene for å drive shipping fra Norge og med norsk flagg har aldri vært bedre enn under det nye regimet. Denne regjeringen satser på at det skal være et langsiktig, stabilt, forutsigbart rammeverk, som gjør at vi kan opprettholde posisjonen vår som en stor skipsfartsnasjon. Det er riktig, som representanten sier, at det å ha en stor flåte, det å være tung på dette, gir oss også posisjon i internasjonale organisasjoner. Det gir hele klyngen styrke. Det er mange små og mellomstore bedrifter langs hele kysten som er avhengig av at vi lykkes med det.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:10]: Når det gjelder vilkårene innenfor NIS, er det ikke bare de økonomiske vilkårene man snakker om. Man snakker også om hvor man kan operere, og på hvilken måte og ikke minst behandlingstid – saksbehandlingstid etc. er også et viktig element i så henseende.

Statsråden uttalte i forbindelse med registeret at det var viktig å få rederi som allerede hadde flagget ut, til å flagge båtene sine hjem. Vi så tidlig at en del signal kom, at man kanskje kunne være villig til det. Men nå kan det se ut som om det har stoppet helt opp. Særlig den siste tiden fikk vi den motsatte effekten, nemlig at rederiet til Fredriksen faktisk flagget de siste båtene sine ut, til tross for at man hadde sagt at man skulle flagge hjem.

Jeg vet at statsråden er svært opptatt av dette nå, det synes jeg er veldig positivt. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Har man nå en strategi videre for å få flere til å flagge båtene sine hjem, slik at våre registre kan bli enda mer konkurransedyktige?

Statsråd Trond Giske [11:50:20]: Jeg er glad for at vi er enige om at de økonomiske rammebetingelsene rundt NIS er bra.

Så er det problemstillingen rundt NIS og NOR, som ikke er enkle, for dette handler også om en annen viktig gruppe, nemlig sjøfolkenes interesser. Jeg er helt sikker på at i representantens hjemfylke er det mange som er opptatt av den siden av saken. Så kan helt sikkert saksbehandling, service og den typen ting alltid forbedres. Jeg tror det bransjen først og fremst trenger, er langsiktig stabilitet. Det er ingen tvil om at da «Stø kurs» kom, hadde det vært et område som var preget av stadige, små og store endringer og dermed en mindre forutsigbarhet enn det bransjen er avhengig av. Den rød-grønne regjeringen har sittet i fem år, vi har hatt en reform av hele systemet som nå er i verdensklasse, og vår linje er å beholde dette over mange år, for da vil vi få den forutsigbarheten og den stabiliteten som også gjør at tilliten til norsk maritim politikk styrkes ytterligere.