Elisabeth Aspaker (H) [11:19:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«I 2010 bevilget Stortinget 190 millioner kroner i ekstraordinære midler til fylkeskommunene for å få flere læreplasser. Pengene er lagt inn i fylkeskommunenes rammetilskudd og er foreslått videreført i neste års statsbudsjett. En spørreundersøkelse gjennomført av bladet Utdanning viser at bare 11 av 19 fylker har rapportert til departementet om hvordan de vil bruke pengene.

Hva er statsrådens kommentar til dette, og til at departementet ikke har oversikt over om pengene går til formålet?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:49]: Det er helt riktig det representanten Aspaker tar opp: Som en del av tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen innførte vi et ekstra tilskudd til lærlingplasser på 10 pst. Det har vi beholdt, og midlene tildeles gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. De er altså ikke i utgangspunktet øremerket. Det stilles normalt ikke rapporteringskrav til midler som ikke er øremerket.

Kunnskapsdepartementet har likevel besluttet at fylkeskommunene skal rapportere om bruken av disse midlene, og fristen for rapporteringen var satt til 1. november 2010. Det var også en frist 1. juli 2010 for å se hvordan fylkene hadde tenkt å bruke disse pengene – men 1. november er altså fristen. Og jeg mener at den informasjonen vi får, er viktig informasjon som vi må ta med oss videre i forhold til å se på hvordan virkemidlene brukes. Det oppslaget som står i bladet Utdanning, viser til den foreløpige rapporteringen fra juli i år, fra i overkant av halvparten av fylkeskommunene, om hvordan disse midlene var planlagt disponert i 2010. Den foreløpige rapporteringen viser at hovedvekten av fylkeskommunene som har rapportert, har planlagt å gi økt tilskudd til alle godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter. Flere fylkeskommuner planla å gi ekstra tilskudd til bedrifter og skoler for lærlingplasser det er spesielt krevende å formidle. I tillegg har flere fylkeskommuner planlagt å benytte midlene til ulike prosjekter for å øke antall lærlingplasser, f.eks. til kampanjer for å rekruttere flere lærebedrifter.

Det er nå fem fylkeskommuner som har rapportert til KS per 1. november. Departementet vil gjennomgå rapporteringen fra fylkeskommunene så snart de er mottatt fra KS. Det er viktig i forhold til det som er behovet for flere lærlingplasser, at dette tilskuddet er videreført både i 2010 og 2011. Det som så langt er føringene for dette, er at fylkeskommunen skal bruke dette til hva som er mest mulig hensiktsmessig for å videreføre eksisterende lærlingkontrakter eller opprette nye.

Men det jeg vil gjøre nå når vi får inn de endelige rapportene etter fristen 1. november, er å gå igjennom hvordan fylkene faktisk bruker disse ekstra midlene, for de er i dialog med partene i arbeidslivet også om en fornyelse av en samfunnskontrakt om lærlingplasser. Derfor mener jeg dette er interessant: Bruker fylkene disse pengene i tråd med det som var intensjonene eller er det sånn at vi bør styre bruken av disse virkemidlene mer enn det vi har gjort? Så det temaet som jeg oppfatter at representanten Aspaker er opptatt av, er jeg også opptatt av.

Elisabeth Aspaker (H) [11:22:49]: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg synes jo det er et mer betryggende svar enn svaret fra statssekretær Lisbeth Rugtvedt, som uttalte til bladet Utdanning at hun trodde fylkene fulgte opp, og man ville ikke blande seg inn i hvordan man brukte disse pengene. Jeg tror det var en nokså klar forutsetning, og forventning, fra Stortingets side at disse midlene faktisk skulle gå til et av de kanskje mest kritiske punktene i videregående opplæring, nemlig det å skaffe nok læreplasser, for vi vet at der har vi også det største frafallet. Så jeg er veldig opptatt av at vi må holde trøkket på det.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Gjør man noe nå for å sikre at læreplasser skal komme tidligere på plass? Vi vet at per 1. september var det fortsatt 5 000 elever som ønsket seg læreplass, men som fortsatt ikke hadde fått det. Det tallet er sikkert lavere nå, men fortsatt er det mange som går store deler av høsten. Målsettingen burde jo være at disse elevene kom i gang i august, når deres medelever eventuelt starter på skolebenken. Hva kan statsråden gjøre for å få formidling av plasser tidligere?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:56]: Det er veldig viktig at en kommer i gang med formidling av lærlingplasser på et tidligere tidspunkt, fordi det er mange ungdommer som går utover høsten med usikkerhet om hvorvidt de kan fullføre sin utdanning og få tatt et fagbrev, og få seg lærlingplass. Så det er også en av de tingene som jeg har tatt opp nå i dialog med partene. Vi hadde møte 18. november for å legge et løp for hvordan vi skal få til en ny, mer forpliktende samfunnskontrakt. I dag er det ca. 50 pst. av elevene som velger videregående opplæring, men 15–20 pst. av et elevkull tar faktisk fagbrev, og en viktig grunn til at vi ikke lykkes her, er mangel på lærlingplasser. Nå ligger vi litt bedre an i år enn vi gjorde i fjor, men det er fremdeles stor usikkerhet rundt disse tallene. Men uansett er det slik at det er ungdom som ikke får fullført utdanningen sin fordi de ikke får læreplass.

Jeg har flere andre tiltak, selvfølgelig, på listen over hvordan vi skal lykkes med dette.

Elisabeth Aspaker (H) [11:25:02]: Jeg merket meg svaret, men det er kanskje én samfunnssektor som mer enn noen annen kommer til å trenge masse kvalifisert personell i årene fremover, og det er pleie- og omsorgssektoren. Der har jeg merket meg at det faktisk er nedgang i antall læreplasser – det er flere som søker, men det er altså en nedgang i antall tilgjengelige plasser.

Når statsråden sier at man ikke vil styre hva disse pengene går til, lurer jeg på, i lys av Samhandlingsreformen og i lys av hvor viktig denne sektoren er: Vil regjeringen, vil statsråden, i dialog med fylkeskommunene også bidra til at dette blir et område hvor man faktisk strekker seg lenger for å skaffe læreplasser til de elevene som starter på helse- og sosialfag, i den forhåpning at de også skal få en læreplass etter disse to årene på skole?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:55]: Jeg sier ikke at vi ikke skal styre dem – tvert i mot. Nå ser vi på de rapporteringene som kommer fra fylkeskommunene, om de bør styres tydeligere i forhold til formålet om å skaffe flere lærlingplasser.

Når det gjelder helse- og sosialfag, har vi en betydelig utfordring fordi mange av dem som starter på helse- og sosialfag, ikke fullfører med lærlingplass – noen fordi de mangler en læreplass, andre fordi de av andre grunner velger et tredje års påbygging for å skaffe seg studiekompetanse for å komme videre. Men når vi ser på hva som er behovet innenfor pleie og omsorg framover, ser vi at vi trenger betydelig flere med helsefag. Derfor er dette en utvikling som bekymrer oss, og det er et eget tema hvordan vi nå både skal rekruttere nok folk i helse- og omsorgssektoren og få frafallet ned og gjennomføringen opp i videregående opplæring.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 13.