Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 24. november 2010 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rigmor Andersen Eide til arbeidsministeren, er overført til kunnskapsministeren som rette vedkommende.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:27:06]: Da går spørsmålet mitt, som er i samme gate som forrige spørsmål, til kunnskapsministeren:

«550 ungdommer mangler lærlingplass i Møre og Romsdal. Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å bli lærebedrifter. Støtten til opplæringskontorene og lærebedriftene må økes, slik at bedrifter enklere kan engasjere flere lærlinger. Det gjør det lettere for yngre å komme inn i arbeidslivet, og bedriftene får bedre tilgang på kompetanse. Arbeidsgiveravgiften for lærlinger blir pekt på som et hinder for å ta inn lærlinger.

Hva vil statsråden gjør for å sikre flere ungdommer lærlingplass?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:18]: Jeg er veldig glad for at det er så sterkt engasjement rundt spørsmålet om lærlingplasser, for jeg tror vi trenger alle gode krefter for å klare å få nok lærlingplasser til at de som velger yrkesfag i videregående opplæring, kan få fullført utdanningen sin. Da er det også viktig at representantene følger opp sine fylker – slik som representanten Rigmor Andersen Eide nå gjør.

Vi har nå et omfattende arbeid for å få til en økning i antall lærlingplasser, fordi vi vet at det er avgjørende for å kunne fullføre videregående opplæring. Vi har jo egentlig to utfordringer når det gjelder yrkesfagene. Det ene er at flere skal kunne få lærlingplass slik at de kan gjennomføre utdanningen og ta fagbrev, men vi rekrutterer også for få.

Det pågår nå en debatt om vi i for stor grad oppfordrer ungdommene våre til å velge akademiske yrker. Nå har vi ikke noen overrekruttering til det i Norge, men vi har en underrekruttering til yrkesfag, det er i hvert fall helt sikkert. Det betyr at status og prestisje også knyttet til disse fagene, må opp. Men da må selvfølgelig de som velger dem, vite at de kan få fullføre. Derfor er lærlingplassene så viktige.

Jeg har et samarbeid med fylkene for å få til økt gjennomføring i videregående opplæring. Lærlingplasser er viktige der. Jeg har et samarbeid med partene i arbeidslivet for å få til en ny samfunnskontrakt om hvordan vi kan få til flere lærlingplasser. Der har vi noen utfordringer, fordi norsk arbeidsliv ser litt annerledes ut nå enn det gjorde for noen år siden; det er flere små bedrifter og færre av de store industriarbeidsplassene som tok mange lærlinger. Så vi må se på hvordan vi kan målrette mer av arbeidet inn mot de mindre bedriftene, slik at det er mulig for dem også å ta lærlinger.

Da ser vi at vi får noen utfordringer som ikke først og fremst er knyttet til lærlingtilskuddet eller eventuelt til det å ta bort arbeidsgiveravgiften. Nå er det selvfølgelig alltid sånn at alle ønsker seg mer penger for å gjøre en jobb. Men jeg tror at i støtten rundt de små bedriftene, det spleiselaget som det er at mindre bedrifter tar imot en lærling, selv om man aldri kan være sikker på at en god lærling som til slutt får fagbrev, blir i den bedriften, men kanskje snappes av nabobedriften som ikke har gjort et arbeidsslag for å bidra til opplæringen, er det noen typer problemstillinger.

Jeg tror ikke det er en god idé å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Det er fordi det vil f.eks. ikke Finnmark fylke ha noen glede av, for der betaler de ikke arbeidsgiveravgift, og arbeidsgiveravgiften er differensiert. Jeg tror tilskuddet er mer målrettet.

Når vi ser på tallene for Møre og Romsdal spesielt per 1. november, ser vi at det var 971 søkere til læreplass der i år. Innen 1. november hadde 672 inngått lærekontrakt. Men det er altså flere som står i kø for å få det.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:31:23]: For det første takker jeg for svaret fra statsråden. Jeg tror dette er en sak der statsråden og jeg er enige om både problemstillingen og mange av de tiltakene som må gjøres. Men 30 pst. av dem som søkte i vår, har jeg forstått står i den køen og venter på lærlingplass. Disse ungdommene føler seg virkelig sviktet av systemet.

En del eksperter har uttalt at flere lærlingplasser også kan få ned antallet elever som dropper ut av skolen. Er statsråden enig i disse ekspertuttalelsene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:10]: Ja, absolutt. Det har veldig stor betydning fordi vi ser at mange av dem som ikke gjennomfører videregående opplæring, glipper for oss mellom det andre og tredje året i videregående. Det er nettopp her et tilbud om læreplass skal være, for det løpet videre i skolen er ikke like attraktivt og ikke like motiverende heller for dem som ønsker å få seg et fagbrev.

Men vi jobber også med andre ting på dette området. Det er å se på hvordan vi kan gi elever en lovfestet rett til en læreplass. Det handler selvfølgelig om at vi kan samarbeide godt med bedriftene, for det er veldig avgjørende at lærlingene kommer ut i bedrifter. Det er enormt lærerikt og motiverende. Det er lærerikt å få en lærling også, for de stiller en del spørsmål som kanskje vi som har vært i arbeidslivet en stund, har glemt å stille oss. Dermed bidrar de også til økt bevissthet på arbeidsplassen. Men det er også et oppdrag som vi nå har for å finne ut av hvordan vi kan øke rettsikkerheten for dem som velger yrkesfag, slik at de får læreplass.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:33:22]: Statsråden nevnte selv at dette med samarbeid med bedriftene er viktig. Det å få flere lærlingplasser er jo en vinn-vinn-sak. Det blir mindre drop-out, som vi snakket om. Det er en fin måte for elevene å få kompetanse på og for bedriften til å rekruttere arbeidskraft, spesielt i en tid med lav arbeidsledighet, der konkurransen om både hender og hoder er stor.

Når bedriftene selv peker på at dette med arbeidsgiveravgiften er en utfordring, vil da statsråden lytte til bedriftene i så måte og se nærmere på Kristelig Folkepartis forslag om å halvere arbeidsgiveravgiften til de bedriftene som tar imot lærlinger?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:08]: Jeg synes ikke det er et godt forslag. Jeg tror det bedriftene først og fremst er ute etter, er å få økt tilskuddet til lærlinger, fordi arbeidsgiveravgiften er differensiert, og fordi deler av landet ikke betaler arbeidsgiveravgift i det hele tatt. Husk på at Finnmark fylke er det fylket der vi har størst utfordringer når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. Da er det litt rart at vi skal målrette akkurat dette virkemidlet på en sånn måte at det kommer det fylket som har de største utfordringene, minst til gode.

Jeg er 100 pst. enig med representanten i at det er en vinn-vinn-situasjon for næringslivet vi står overfor her. Jeg må si jeg er litt rystet over at næringslivet ikke ser hvor sårbare de er, for i dag er vi avhengig av arbeidskraft fra Polen eller Sverige eller andre land. At de er i Norge, henger sammen med at det går dårlig med økonomien hos dem selv, men det kan jo snu, og da kommer mange bedrifter i Norge til å stå der med utrolig store utfordringer med å rekruttere kompetente folk hvis vi ikke klarer å få opp omfanget av lærlinger.

Hvis vi ikke klarer å finne nøkkelen til å løse dette, kommer Norge til å ha store problemer med å komme seg fra tegnebrettet og ut i praksis, ut i virkeligheten, enten det gjelder bygg og anlegg, veiinvesteringer eller jernbaneinvesteringer. Så vi har en kjempejobb å gjøre.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.

: