Per Roar Bredvold (FrP) [12:48:52]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«123 703 fjærfe døde under transport til slakterier i fjor. Dette høye tallet kan ha flere årsaker.

Hva vil statsråden bidra med for at antall fjærfe som dør under transport, blir så lavt som mulig, innenfor rimelighetens grenser?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:49:16]: Først vil jeg takke for spørsmålet fra representanten Bredvold. Jeg er glad for hver mulighet til å diskutere viktige spørsmål vedrørende dyrevelferd.

Jeg vil innledningsvis peke på at det er dyreeiers og andre involverte aktørers ansvar å etterleve krav og prinsipper i dyrevelferdsloven. Mattilsynet fører tilsyn med etterlevelsen, og sanksjonerer ved behov. Næringsaktørene hver for seg og gjennom produsentorganisasjonene må gjøre sitt ytterste for å få ned antallet skader gjennom kartlegging og forebygging av forekomst samt skånsom behandling av dyrene under alle trinnene i produksjonen. Dette har Mattilsynet tatt opp med næringen. Næringen har et klart ansvar for å kartlegge de kritiske punktene i produksjonen. Næringen har også et ansvar for å utarbeide planer for å forebygge skader på dyr i forbindelse med transport og slakting.

Til sammen transporteres over 60 millioner fjørfe til slakteri i Norge hvert år. For slaktekylling ligger andelen som dør under transport, på mellom 0,15 pst. og 0,2 pst. Ved transport av utrangerte verpehøns er dødeligheten noe høyere, noe som i stor grad kan settes i forbindelse med dyrenes kondisjon ved transport. I Norge har det skjedd en betydelig reduksjon i antallet utrangerte verpehøns som transporteres levende til slakteri, fordi en stor del av disse dyrene avlives på gården og sendes til destruksjon i stedet for å sendes til slakteri.

Mattilsynet fører tilsyn med transport av dyr. Ifølge Mattilsynet vil man for slaktetransport av fjørfe i praksis kunne si at mer eller mindre samtlige partier blir kontrollert.

Mattilsynet har informert meg om at deres erfaringer tilsier at transport på dager med ekstreme temperaturer øker risikoen for høy dødelighet. I noen tilfeller har Mattilsynet funnet det nødvendig å vedta forbud mot transport på visse dager, fordi risikoen for høy dødelighet som følge av ekstremt lave utetemperaturer har vært for høy.

Dyrenes kondisjon ved transport er av stor betydning for hvor godt de tåler transporten. Det er viktig at produsentene har fokus på at dyr som ikke er egnet for transport, skilles ut og avlives på stedet, i stedet for å la disse transporteres til slakteriet. Særlig på vinterstid med lave utetemperaturer er også dyrenes miljø i huset av betydning, fordi dyr som er våte, i større grad kan dø under transport ved lave temperaturer. Dette vil også være et vesentlig moment i vurderingen av om dyrene er skikket til å gjennomføre den tiltenkte transporten.

Transporttider er en annen viktig faktor som påvirker dyrevelferden under transport. Bransjen må ha fokus på å redusere dyrenes tid i transportkassene i størst mulig grad, bl.a. gjennom god planlegging av inntransport og slaktetidspunkt. Planlegging av plukking av dyr hos produsenten er også vesentlig for å unngå at dyr blir stående i transportcontainere unødvendig lenge, før selve transporten påbegynnes.

Den enkelte produsent må ha stor oppmerksomhet på dyrenes transportegnethet, med nøye utsortering av dyr før transport. Produsentene må også ha fokus på miljø for å unngå våte dyr. Den enkelte produsent, transportører og slakterier må planlegge transport av dyr godt for å unngå at dyr oppholder seg i transportenhetene lenger enn høyst nødvendig. Med dagens slakteristruktur, og for noen dyr lange transporter, er slike tiltak særdeles viktig for å søke å redusere dødelighet under transport så mye som mulig.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:52:22]: Jeg takker statsråden for et omfattende svar.

Det som er bekymringsfullt, er jo at antallet døde dyr har økt, selv om det har vært fokus på dette gjennom mange år. Det er vel ingen tvil om at alle vi her i salen er for dyrevelferd. Jeg er også helt sikker på at både produsenter, transportører og slakterier selvfølgelig også er for en god dyrevelferd. Vi har her et felles mål alle sammen, det er jeg ikke i tvil om i det hele tatt.

Men det som skremmer meg, er jo at antall dyr som omkommer under transport, øker. Her er det fortsatt mye å gjøre. Fortsatt er det bl.a. slik at man ikke kan regulere temperaturen inne i alle slakteribiler. Det er også store variasjoner med tanke på hvor i landet skadene skjer. Jeg tror nok det er mye som fortsatt må gjøres for at vi skal få ned det store antallet døde dyr, for det er klart at 123 000 er et høyt antall.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:53:28]: Jeg deler representanten Bredvolds bekymring. Jeg er veldig oppmerksom på de utfordringene som spesielt går på transport av fjærkre. Det er en sak som vi vil ha stor oppmerksomhet på framover, nemlig de dyrevernmessige utfordringene knyttet til transport av slaktekylling. Mattilsynet planlegger nå en nasjonal tilsynskampanje på hold av slaktekylling i 2011. Et fokusområde i denne kampanjen planlegges å være transport av dyr til slakteri. Det vil bl.a. bli fokusert på næringens eget ansvar for dyrevelferd og ikke minst på Mattilsynets bruk av virkemidler når det registreres avvik.

Så vil jeg understreke at en del av problemene også kan knyttes til genetiske egenskaper hos dyrene. Norske produsenter er avhengige av dyremateriale fra utenlandske oppdrettere, fordi det ikke drives avl på fjærfe i Norge. En rapport fra EUs vitenskapskomité indikerer at nyere kyllinglinjer med rask vekst har dårligere konstitusjon. Det gjør dem mer utsatte for bruddskader og dødsfall, så dyrevelferdsmessige utfordringer når det gjelder slaktekylling, er gjenstand for stor oppmerksomhet både hos myndigheter og næring – nasjonalt og internasjonalt.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:54:45]: Jeg takker nok en gang for statsrådens svar.

Jeg skjønner at vi har felles mål her. Det er ingen tvil om det. Vi har også en del felles løsninger på dette. Men det er klart at det må skje noe rimelig raskt, for dette er jo ikke noe nytt problem, og problemet har bare blitt større og større. Og noe så enkelt som at man kan regulere temperaturen inne i bilen, avhengig av hva temperaturen er utenfor bilen, må være viktig. Man må også se på at dødeligheten varierer forskjellige steder i Norge. Jeg tror at hele kjeden, fra produsenten til transportøren og til slakteriet, må samarbeide med tanke på dyrevelferden. Det kan jo også være noen dyr fra produsenten som ikke er skikket til å bli transportert, enten de har skader eller – slik statsråden sier – det kan være våte dyr.

Jeg har selv vært på et slakteri og sett at det kan være litt forskjellig kvalitet på de bilene som transporterer.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:55:52]: Som sagt er jeg opptatt av den samme bekymring som representanten Bredvold uttrykker. Det vil jeg understreke. Det er derfor også Mattilsynet nå vil gjennomføre en nasjonal tilsynskampanje på hold av slaktekylling i 2011, der en har fokus på transport av dyr til slakteriet. Det er naturlig i den sammenheng å se på hva slags virkemidler en kan ha for å forbedre situasjonen. Det vil jeg ha stor oppmerksomhet på framover, og jeg skal ta med meg de signaler som representanten Bredvold har gitt i denne saken i dag.

Presidenten: Spørsmål 13 er allerede besvart.