Bent Høie (H) [11:54:53]: «Ventetiden for psykisk helsevern for voksne har økt fra 2. tertial 2009 til 2. tertial 2010. For barn og unge er ventetiden redusert, men er fortsatt 73 dager i snitt for rettighetspasienter. For både barn og unge er det i samme periode et økende omfang av brudd på den individuelle fristen for behandling. HELFO har inngått avtale med institusjoner som kan behandle fristbruddspasienter, men svært få henvises dit.

Vil statsråden gi pasientene rett til behandling i disse institusjonene også før fristbrudd?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:55:31]: Jeg forstår spørsmålet slik at de avtalene HELFO har inngått med private institusjoner for å skaffe rettighetspasienter behandling når fristen er gått ut, foreslås likestilt med de avtalene som de regionale helseforetakene selv har inngått om behandling av rettighetspasienter før fristbrudd. En konsekvens av dette ville være at institusjonene omfattes av ordningen for fritt sykehusvalg.

Det kan gis tre grunner for at HELFOs avtaler ikke uten videre kan benyttes til behandling før fristbrudd:

For det første er det viktig at de regionale helseforetakene har ansvar for og styring med det totale offentlige tilbudet av spesialisthelsetjenester. Dersom regionale helseforetak ikke selv kan styre omfang og innhold av avtalene, er det en fare for at det kan oppstå overkapasitet.

For det andre har HELFO inngått avtaler som gjelder et forholdsvis begrenset volum. De avtalene som regionale helseforetak inngår med private institusjoner for å behandle rettighetspasienter før fristbrudd, vil dreie seg om betydelig større volum. Andre hensyn enn pris og kvalitet vil da kunne være viktig, f.eks. å forhindre skjevheter i prioritering av pasientgrupper.

Når regionale helseforetak inngår avtaler med private institusjoner for helsehjelp til rettighetspasienter, gjøres det på bakgrunn av en vurdering av prioritering mellom ulike typer helsehjelp, behovet for ekstra kapasitet og kvalitet. Regionale helseforetak vil kunne se på særlige behov i egen region, i motsetning til HELFO, som har et nasjonalt ansvar. HELFO vil bare vurdere pris og kvalitet for den enkelte behandling. Regionale helseforetak vil derfor måtte ta mange flere hensyn ved valg av leverandører.

For det tredje er det rent anskaffelsesrettslig sannsynligvis tale om en ny avtale dersom man skal utvide virkeområdet for HELFOs avtaler. De eksisterende avtalene kan derfor ikke benyttes.

Regionale helseforetak har trolig avtale med noen av dem som vil være aktuelle for avtale med HELFO. De opererer i det samme private markedet. Vi vet derfor ikke i hvilken grad det vil føre til større behandlingsvolum.

Imidlertid er jeg opptatt av at fristbrudd ikke skal forekomme, som jeg forstår at også representanten Høie er opptatt av. Jeg hadde derfor 20. september i år et møte med de regionale helseforetakene for å se på hvilke tiltak de iverksetter for å unngå fristbrudd. Jeg oversendte samme dag et brev til helseforetakene hvor jeg presiserte veldig klart hvilken informasjonsplikt helseforetakene har overfor pasienter hvor det er satt en frist for behandling. Jeg siterer fra brevet:

«I slike tilfeller må helseforetaket søke å skaffe pasienten et annet tilbud innen fristen.»

Bent Høie (H) [11:58:29]: Jeg registrerer at ingen av de argumentene som helseministeren bruker mot å åpne opp for at pasientene kan få velge rask behandling med én gang i stedet for å vente på fristbrudd, dreier seg om hva som er best for pasienten, men alle argumentene dreier seg om å forsvare det systemet som helseministeren er ansvarlig for. Jeg hadde håpet at helseministeren kanskje følte seg enda mer ansvarlig overfor de barn og unge som i dag opplever at fristen brytes, også innenfor psykisk helse.

Det var faktisk 4 700 barn og unge som i 2009 ikke fikk hjelp innen behandlingsfristen. Av disse var det 22 som ble innmeldt til HELFO, og 17 fikk tilbud om behandling via HELFO. Når helseministeren ikke vil åpne opp for at en kan velge fritt med én gang, kan helseministeren åpne opp for at HELFO kan ta kontakt med pasienten, i stedet for at pasienten selv må ta kontakt med HELFO?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:59:37]: Jeg er veldig opptatt av at pasientene skal få behandling innen den fristen som er satt, for fristen er satt også med tanke på forsvarlighet i behandlingen. Så det er veldig viktig. Det har jeg lyst til å slå veldig sterkt fast. Særlig når det gjelder barn og unge og psykisk helse, er jeg helt enig i at det er særdeles viktig at fristene holdes.

Så er det også slik at når man ser at fristen for behandling er i ferd med å løpe ut, skal man aksjonere – før den tid – slik at det skal kunne gis et alternativt tilbud. Det prøvde jeg også å si i mitt første svar. Det aller viktigste er at det ikke skal forekomme fristbrudd, og at pasienter som har fått en dato for behandling, skal få behandlingen innen den tid.

Bent Høie (H) [12:00:38]: Det er jo slik at 4 700 barn opplever at fristen ikke holdes. Av dem som opplever at fristen ikke holdes, venter faktisk 27 pst. ytterligere to måneder på hjelp. Dette er en situasjon der barn og unge er så psykisk syke at de har fått en frist. Det betyr at de har et sterkt behov for psykisk hjelp.

Det er flere av de private aktørene på dette området som har avtale med HELFO, som har betydelig ledig kapasitet. En av aktørene har fått én pasient i løpet av 2009, selv om altså 4 700 opplever fristbrudd.

Er ikke helseministeren opptatt av kanskje å gjøre noen endringer i dette systemet som gjør at pasientene faktisk får behandling når de har bruk for den, f.eks. at HELFO ringer til pasienten umiddelbart når fristen er utgått, istedenfor at pasienten selv må ringe?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:01:45]: Som jeg også har sagt: Den 20. september presiserte jeg både i møte med og i brev til de regionale helseforetakene viktigheten av å informere pasienten før fristbrudd og hjelpe til med å skaffe et alternativt behandlingsopplegg, for det er ikke akseptabelt med fristbrudd. Det står i brevet, og det ble tatt opp i møtet. Det ble også tatt opp hvilke type tiltak de ulike RHF-ene vil gå inn i for å unngå fristbrudd, for hele poenget er at vi skal unngå fristbrudd. Jeg er helt enig med representanten Høie i at det har vært for mange fristbrudd. Det er noe som vi jobber veldig aktivt med for å få bukt med.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.