Svein Harberg (H) [12:17:30]: Jeg vil stille et spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Bare en kommentar: Jeg ser ved gjennomlesning i dag at jeg antakelig ikke har vært helt konsekvent i bruken av «barnevernsbarn» og «barnehjemsbarn». Men jeg har varslet statsråden om det på forhånd, slik at jeg bruker «barnevernsbarn» konsekvent nå.

Spørsmålet lyder:

«Flere ganger sist vinter har statsråden og statsråd Bjurstrøm blitt utfordret på urimeligheten som rammer barnehjemsbarn når de ønsker høyere utdanning og får avslag på søknad om studiestøtte. Statsråden svarte 25. februar at regjeringen ønsker at flere barnevernsbarn skal fullføre utdanning og ville se på sammenhengen mellom studiestøtte og andre støtteordninger. Enda en studiestart er gjennomført og et nytt budsjett er lagt frem uten noen endring for denne gruppen.

Når kommer statsråden med hjelp til barnehjemsbarna?»

Statsråd Tora Aasland [12:18:20]: Som nevnt i mitt svar til Stortinget den 25. februar, er regjeringen opptatt av å øke andelen barnevernsbarn som fullfører utdanning, og vi arbeider med videre oppfølging av NOU 2009:18, Rett til læring, som er det såkalte Midtlyng-utvalget, og NOU 2009:22, som er det såkalte Flatø-utvalget.

Denne saken gjelder ungdom i alderen 18–23 år som er på såkalt ettervern, og bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Jeg vil presisere at de som ikke bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, kan få støtte fra Lånekassen dersom utgiftene ikke er dekket fullt ut av kommunen. Disse ungdommene, som vi nå her snakker om, som altså bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har utgifter til bolig, mat, klær og annet livsopphold dekket av det offentlige gjennom fosterhjemsgodtgjørelsen eller gjennom tilskuddet til barnevernsinstitusjonen.

Hoveddelen av utdanningsstøtten skal også gå til dekning av livsopphold. Slik er det med studiestøtten gjennom Lånekassen. Fordi disse utgiftene allerede skal være betalt av det offentlige gjennom fosterhjemsgodtgjørelsen, får ikke ungdommene utdanningsstøtte. Utgifter til utdanning som sådan, dvs. bøker og annet utstyr, omfattes imidlertid ikke av den vanlige fosterhjemsgodtgjørelsen. Studentene kan søke om å få dekket utgiftene gjennom kommunen, men de har ingen ubetinget rett til slik støtte.

Jeg synes det er et viktig prinsipp at det offentlige ikke skal dekke utgiftene til livsopphold for en student mer enn én gang. Utdanningsstøtteordningen for høyere utdanning er bygget opp slik at det ikke er mulig å skille ut den delen av støtten som er ment å gå til dekning av utgifter til bøker, osv. Alternativet er å tildele fullt lån på rundt 90 000 kr i året til disse studentene.

Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider nå for å se nærmere på hvordan vi kan bistå ungdom innen barnevernet som ønsker høyere utdanning. I denne forbindelse vil vi i nær framtid invitere interesseorganisasjoner på området til et møte for å høre mer om hvordan situasjonen oppleves for dem det gjelder.

Jeg vil presisere at da vi hadde saken oppe sist, sa jeg at vi skulle ta sikte på et slikt møte i høst, og det følger vi nå opp.

Svein Harberg (H) [12:20:30]: Det er riktig at det ble sagt at dette arbeidet er i gang. Jeg er glad for det og takker for at statsråden bekrefter at de tar på alvor at det er en gruppe som kanskje ikke er så stor, men som kan se ut til å komme uheldig ut.

I begynnelsen av august i år uttalte statsråden at de nå var i en prosess med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å se på om dagens ordning kan hindre noen i å gå videre. Hvis så er tilfellet, er jo det alvorlig.

Jeg registrerer at Barneombudet er veldig klar på at dette er forskjellsbehandling, og minner også om intensjonen i Lånekassens målsetting om at alle, nettopp uavhengig av bakgrunn, skal få en mulighet. Det betyr vel at en bør se på om en kan finne løsninger, slik at disse kan fanges opp. Jeg håper det er intensjonen til statsråden.

Statsråd Tora Aasland [12:21:32]: Det er klart at det er intensjonen til denne statsråden og til regjeringen at alle skal ha lik rett til utdanning.

Det studiestøtten omfatter, er utgifter til livsopphold. Grunnen til at vi gir lån og stipend til studenter, er at de skal kunne leve mens de studerer. Det er det dette er beregnet på. Derfor vil jeg fastholde prinsippet. Jeg regner med at representanten er enig meg når det gjelder dette prinsippet, at når man allerede får støtte til livsopphold fra staten – i dette tilfellet f.eks. i fosterhjem – er det ingen rimelig grunn til at man skal få det dobbelt opp. Men jeg innser at det er andre utgifter, f.eks. til bøker, reiseutgifter og annet utstyr, som det her kan være snakk om. Vi har nå bestemt et møte hvor vi vil diskutere dette videre med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å få så smidige ordninger som mulig, men vi ønsker også å lytte til representantene fra de organisasjonene som dette gjelder, f.eks. barnevernsbarna.

Svein Harberg (H) [12:22:34]: Det er veldig bra at dette nå er i gang, og jeg kan bekrefte at jeg er enig med statsråden i at vi ikke må få løsninger med dobbelt utbetaling til livsopphold. Det er nettopp den andre biten jeg er ute etter, og derfor håper jeg at statsråden nå tar et initiativ til det.

Jeg registrerer at statsråden sier at det i dag ikke er mulig å skille mellom hva som går til livsopphold, og hva som går til økte kostnader ved studier. Da burde en kanskje sette i gang et arbeid for å synliggjøre, eller sannsynliggjøre, det og finne en andel. Det vi ønsker, er jo at barnevernsbarn, som ikke er en ensartet gruppe, får samme mulighet som andre, at de kan få støtte utover livsopphold som andre får, og at de også til slutt kan få den belønningen som andre får når de har fullført en utdanning. Den er de også fratatt i dag når de ikke får studiestøtte – og det er jo en spennende gulrot å ha.

Jeg er veldig fornøyd med at statsråden sier at dette er i gang, og jeg regner med at hun vil følge opp akkurat denne biten.

Statsråd Tora Aasland [12:23:41]: Jeg tror på at utdanning er et godt virkemiddel også for ungdom som har en vanskelig oppvekstsituasjon. Jeg er innstilt på at vi skal gjøre det beste vi kan for å legge til rette for å hjelpe til med kanskje det aller viktigste for denne gruppen ungdommer, at de kommer seg gjennom videregående og får fullført en videregående skole.

Men dette handler om studenter – altså noe utdanning ut over videregående – og da mener jeg det er viktig å lytte til de erfaringene som de selv har høstet. Sammen med i dette tilfellet barne- og familiedepartementet kommer vi til å gå veldig konkret og målrettet inn i en diskusjon om hvilke utfordringer vi kan se, og hvordan vi på en mest mulig smidig og god måte kan hjelpe til med det ekstra, utover livsopphold, som det her er snakk om.