Arne Sortevik (FrP) [11:33:55]: «I Riksrevisjonens rapport for budsjettåret 2009 får Samferdselsdepartementet, SD, kritikk for oppfølging av bompengeselskap. Også for budsjettåret 2008 fikk SD slik kritikk. I årene f.o.m. 2005 t.o.m. 2009 har bilistene gjennom innbetalte bompenger også dekket innkrevingskostnader på 2,5 mrd. kr og rentekostnader på 2,5 mrd. kr. Jeg går ut fra at også SD mener det er viktig at innkrevde bompenger brukes på en forsvarlig og effektiv måte.

Hva vil statsråden gjøre for å forbedre oppfølgning og tilsyn med bompengeselskapene?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:41]: Eg er heilt einig med representanten Sortevik i at innkravde bompengar skal brukast på ein forsvarleg og effektiv måte.

I mitt svar 2. juli 2010 på spørsmål nr. 1522 frå representanten Arne Sortevik viste eg til at Statens vegvesen og Riksrevisjonen har rett til innsyn i budsjetta og rekneskapane til bompengeselskapa, og at dei kan krevja å få opplysningar dei finn nødvendige for å gjennomføra kontroll, jf. bompengeavtalen. Statens vegvesen utfører ei årleg oppfølging av at selskapa ikkje har ein uheimla bruk av bompengar, og at dei følgjer prinsippa som er gjevne i bompengeavtalen og andre rammer og retningsliner som ligg til grunn for innkrevjinga av bompengar. Resultatet av denne kontrollen blir sendt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen utfører i tillegg kontroll av vedlegg til rekneskapen i utvalde enkeltselskap med jamne mellomrom. Fram til i dag har dei fleste bompengeprosjekta vore på riksvegnettet. Som følgje av forvaltningsreforma vil bompengefinansiering av fylkesvegprosjekt bli langt meir omfattande enn i dag. I tillegg er det pakkar der både statlege, fylkeskommunale og kommunale vegar inngår.

Ei orientering om desse rutinane vart gjenteken i mitt svar på spørsmål nr. 1707 20. september 2010 – òg dette frå representanten Arne Sortevik. Her vart det òg vist til at Samferdselsdepartementet i tråd med Prop. 1 S for 2009–2010 vil gjera ei samla vurdering av opplegg for styring og oppfølging av bompengeprosjekt på både riksvegnettet, fylkesvegnettet og kommunalt vegnett, inklusive rutinar for rapportering til Stortinget. Eg vil koma tilbake til Stortinget med denne saka når dette arbeidet er sluttført.

Arne Sortevik (FrP) [11:36:41]: Takk for svaret.

Det er riktig at jeg har spurt før – og fått svar før – om dette. Men det som er nytt, er at 19. oktober kom Riksrevisjonens rapport om regnskapsåret 2009. Og det som videre er nytt, er at Riksrevisjonen igjen retter kritikk mot Samferdselsdepartementets oppfølging av bompengeselskaper.

Det er selvfølgelig riktig som statsråden sier, at det er Statens vegvesen som fører tilsyn med bompengeselskapene, slik at innbetalte bompenger brukes i henhold til formål og regler. Men de har ingen sanksjonsmuligheter dersom de finner feilaktig bruk. Vil statsråden sørge for at det etableres sanksjonsmuligheter dersom det finnes feil bruk og ineffektiv bruk av bompenger? Vil statsråden også sørge for at Stortinget får en samlet oversikt over nasjonal bruk av bompenger i forbindelse med forvaltningsreformen, og også en samlet revisjon?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:37:43]: Det er rett, som representanten Sortevik her seier, at Riksrevisjonen sin rapport for 2009 vart lagd fram den 19. oktober. Så er det altså slik at vi i Samferdselsdepartementet skal gjera ei samla vurdering av det opplegget vi i dag har for styring og oppfølging av bompengeprosjekt, og det gjeld både riksvegnett, fylkesvegnett og kommunalt vegnett, inklusiv rutinar for rapportering til Stortinget i den saka som er varsla i budsjettet for 2009–2010. Så må eg få lov til å koma tilbake til Stortinget med den saka når dette arbeidet er sluttført. Det betyr at dersom representanten Sortevik ikkje finn svar på alle sine spørsmål, kan han ta dei opp i samband med behandlinga av saka.

Arne Sortevik (FrP) [11:38:51]: Takk igjen for svaret. Det skal han nok gjøre.

Dette handler ikke minst om å ha respekt for det enorme bidraget som kommer fra bilistene, som er påtvunget bilistene. Det handler om bidrag gjennom kjøp av vei på avbetaling i den rike oljenasjonen Norge – en paradoksal situasjon, men det skal jeg la ligge her. Poenget er – som jeg hadde i mitt hovedspørsmål – at det betales ekstraregninger på 5 mrd. kr, og det handler om å ha respekt for at de pengene blir brukt på en god måte. Jeg ber om at statsråden i sitt eget hode lager seg et bilde: Hvis vi regner med en gjennomsnittlig passeringskostnad på 25 kr, så skal det altså ufattelig mange passeringer til for å dekke inn en regning på 5 mrd. kr. De samme passeringene – et ufattelig antall stort passeringer – skal altså til, uten at det kommer én meter mer vei, uten at det kommer én meter mer tunnel og uten at det kommer én meter mer bro. Det skal bare dekke kostnader.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:40:03]: Då må eg minna representanten Sortevik om at alle bompengeprosjekt er lokalt initierte. Dei er initierte anten for å få eit prosjekt fram i ein kø av prosjekt, eller dei er initierte for i det heile å bli realiserte. Det er jo slik at dersom ein låner for å koma fram i ein kø, medfører det kostnader. Det medfører òg kostnader å krevja inn desse pengane, men alt dette er altså i utgangspunktet initiert i lokale vedtak. Så har eg allereie sagt at eg er oppteken av at innkravde bompengar skal brukast på ein forsvarleg og effektiv måte. Det er jo derfor vi har ein total gjennomgang av denne saka.