Sylvi Graham (H) [13:01:57]: «Riksrevisjonen har tidligere avdekket mangler i Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av tilpasning og stønad til biler for funksjonshemmede. Organiseringen av bilområdet er under endring. I Prop. 1 S for 2010–2011 henviser Arbeidsdepartementet til at denne omleggingen har ført til noe redusert kapasitet en periode. Brukerne melder om svært lange ventetider.

Hva er status i arbeidet med å omorganisere bilstønadsområdet, og når forventer Nav å være à jour med behandlingen av søknader om spesialtilpassede kjøretøy?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:02:39]: I tråd med mine orienteringer til Riksrevisjonen, senest i mitt brev av 19. april 2010, og som redegjort for i Prop.1 S for 2010–2011, er omorganiseringen av bilstønadsområdet et krevende og langsiktig arbeid. Det er fortsatt utfordringer knyttet til det å løse revisjonsmerknadene. Det vil derfor ta noe tid før effekten av de tiltakene som er satt i verk, blir fullt ut realisert.

Den 1. juni 2009 ble det formelt opprettet fem regionale bilsentra, med en samling av kompetansen på vedtakssiden. Formålet med omorganiseringen har vært å skape et bedre tilbud til brukerne samt å møte de utfordringene som Riksrevisjonen pekte på i sin rapport.

For noen brukere vil avstanden, eller funksjonshemningen, være et hinder for å kunne komme til bilsentret. For å imøtekomme dette behovet og sikre en bedre oppfølging av bil og bruker er målet at hvert bilsenter også får en ambulerende tjeneste.

Jeg vil også påpeke at Arbeids- og velferdsetaten i perioden fra Riksrevisjonens rapport forelå tilbake i 2007, har vært inne i en svært krevende reformperiode, der omstillinger innen bilstønadsområdet også har vært gjennomført innenfor det kompliserte reformtrykket. Det er imidlertid lagt et godt grunnlag for bedre styring og kontroll på området på sikt. For å undersøke om den nye organiseringen har ført til de ønskede effekter på dette området, er det i 2011 planlagt en kvalitetsundersøkelse med fokus på områder som viste mangler i Riksrevisjonens rapport.

Ekstraordinære tiltak med fokus på økt kompetanse og samhandling for å få ned saksbehandlingstiden generelt for nye søknader og for å håndtere gamle restanser er satt inn. De fleste sakene som gjelder såkalte spesialtilpassede biler, blir ferdigbehandlet godt innenfor normkravet på sju måneder. Antall saker utover etatens eget normkrav er redusert fra 190 saker i juli 2010 til 166 saker i september 2010.

Jeg vil overfor arbeids- og velferdsdirektøren presisere at jeg forventer positive resultater etter hvert som den nye organiseringen faller på plass. Dette vil jeg følge opp i den ordinære styringsdialogen.

Sylvi Graham (H) [13:04:57]: Flere ganger det siste halvår har vi sett familier med sterkt funksjonshemmede barn som ikke har fått innvilget sin søknad om tilpasset rullestolbil. De viser til tre år lang saksbehandlingstid og til forskjellsbehandling, fordi mennesker med samme syndrom har fått i andre distrikter i landet.

Statsråden svarte i TV 2:

«Jeg legger til grunn at man har vurdert like tilfeller likt.»

Men seksjonssjefen i Nav sa til TV 2:

«Jeg beklager hvis brukere oppfatter at våre tilbud ikke er tilfredsstillende, men vi har et regelverk som vi forholder oss til, og gjør det etter vårt beste skjønn.»

Må tjenestemennene bruke skjønn? Er retningslinjene kanskje ikke gode nok? Statsråden har mulighet til å gi Nav nye retningslinjer om tildeling av hjelpemidler. Vil hun sørge for at det skjer?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:05:48]: Dette er på en måte et litt annet spørsmål, men jeg svarer gjerne på det. Det handler om adgang til bil.

Hvis vi skal ta den konkrete saken som jeg uttalte meg om til TV 2, understreker jeg, og det kom ikke fram i den utsendelsen, at den saken har vært til behandling to ganger i Nav-systemet – en gang med en klage, opp til Trygderetten, avgjort av Trygderetten, og andre gang en klage. Jeg vet ikke om de i neste runde har vurdert å bringe den inn for Trygderetten.

Noe av de viktigste man må regne med at de har trukket fram i den saken, er hensynet til likebehandling. Derfor legger jeg til grunn at likebehandlingsspørsmålet er prøvet. Jeg understreker, som jeg har sagt tidligere her i dag, at like tilfeller ikke alltid er like. Det tror jeg representanten vet like godt som meg. Derfor legger jeg det til grunn. Så legger jeg også til grunn at vi forvalter et regelverk som den regjeringen som satt før denne regjeringen, faktisk la til grunn. Det var basert på en prioritering; at de som trenger det mest, får. Det betyr at ikke alle som trenger det, får, men de som trenger det mest, får.

Sylvi Graham (H) [13:06:57]: Åtte år gamle Filip fra Leknes har Angelmans syndrom. Gutten har alvorlige vansker med motorikk og koordinasjon. For familien blir det mange tunge løft. Nav har gitt Filip og familien elektrisk spesialtilpasset rullestol, men en bil med heis eller rampe har de nå etter tre års kamp ikke fått. Rullestolen kan settes på en tilhenger, sier Nav – etter sitt beste skjønn. Jeg lurer på om statsråden har tenkt gjennom hvordan det vil være en tidlig, mørk og glatt morgen i Leknes om vinteren når en mor skal av sted til skole og barnehage med tre barn i bilen, som i dette tilfellet, og en tilhenger med en tung elektrisk rullestol bakpå. Nav skal være der for å hjelpe familier i krevende livssituasjoner. Mener statsråden at denne familien har fått god nok hjelp?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:07:46]: Jeg er ikke i tvil om at den familien trenger hjelp. Men jeg forvalter et regelverk, som altså den tidligere regjeringen, hvor Høyre satt i setet, laget, og vi skal gjøre noen prioriteringer mellom dem som får rett til bil gruppe 1 og bil gruppe 2. Der har man laget noen regler, det er dem jeg forvalter nå, og det er for å sørge for at flest mulig kan få dette godet. Hvis jeg over bordet sa at det er klart at Filip skal få dette – jeg kan jo ikke det, det skjønner man jo – må jeg i så fall gå inn og endre på hele regelverket. Det er en budsjettmessig omprioritering som regjeringen ikke har valgt å kunne prioritere i denne runden, nettopp fordi vi ønsker at flest mulig skal kunne få en type tiltak, altså at vi da får flere som får denne andre typen bil. Hvis du fortsatt gjør noe annet, må du kutte i det store og hele, slik at færre får bil med tilhenger.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.