Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 2010 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:40:48]: «Stadig flere familier med sterkt pleietrengende barn er i ferd med å bryte sammen psykisk og fysisk etter at Nav har fratatt dem retten til pleiepenger. Den offentlige utmattelsen har pågått over år, og familiene har sammen med foreldreorganisasjonen Hjernebarna Norge bedt regjeringen om hjelp siden november 2009. De er fortvilet og har en følelse av at statsråden hverken ser eller hører dem.

Ser statsråden at saken slik den har utviklet seg, bidrar til å ødelegge flere familier, og hva gjør statsråden for å få slutt på dette uverdige spillet?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:41:27]: Jeg er kjent med at Arbeids- og velferdsetaten i flere saker har avslått fornyet søknad om pleiepenger etter å ha vurdert det slik at vilkårene for å gi pleiepenger ikke var oppfylt. Som det framgår av daværende arbeidsminister Aasruds svar av 25. november 2009 på representantens spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 207, er det Arbeids- og velferdsetaten, med Trygderetten som uavhengig ankeinstans, som vurderer om vilkårene i de konkrete tilfellene er oppfylt. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere de konkrete vurderingene som er gjort i de aktuelle sakene. Slik det også er sagt i svaret på spørsmål nr. 207, vil jeg imidlertid bemerke at vurderingen av om vilkårene for rett til pleiepenger er oppfylt, er lovbundet. Arbeids- og velferdsetaten kan ikke fortsette å utbetale pleiepenger når vilkårene ikke er oppfylt.

Jeg forstår at det kan oppleves som vanskelig for de familiene som har innrettet seg etter tidligere vedtak om innvilgelse av pleiepenger, selv om de ikke hadde krav på ytelsen. Jeg har fått opplyst at brukerne er blitt orientert om at rett til ytelse bortfaller ved utløpet av den innvilgede perioden. I tilfeller der ytelsesperioden var utløpt, er det gitt ytelse i en overgangsfase. Brukerne er også orientert om ordningen med kommunal omsorgslønn, og har i den forbindelse fått oppgitt en kontaktperson ved det lokale Nav-kontoret.

Omsorgslønn er en kommunal ytelse som gis som betaling til private som er omsorgsytere, og som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers skulle vært utført av kommunen. Det er kommunen som vurderer og fatter vedtak om omfang og typer av tjenester, herunder omsorgslønn. Kommunen avgjør i lys av andre tjenester og tilbud hvorvidt omsorgslønn bør gis, eventuelt i kombinasjon med andre tjenester fra kommunen, og samtidig også størrelsen på omsorgslønnen.

Regjeringen oppnevnte den 25. juni 2010 et offentlig utvalg som skal vurdere ytelser til pårørende som yter omsorg som erstatter kommunale tjenester. Utvalget er nå i gang med sitt arbeid og skal levere sin utredning innen 1. juni 2011.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:43:45]: Foreldrene beskriver en enorm fortvilelse over at regjeringen nå fjerner grunnlaget for at disse barna skal kunne fortsette å trene intensivt, at alt de har brukt år på å bygge opp, nå raser sammen, mens byråkrater i departementet og Nav diskuterer ordlyd og paragraftolking som tidligere har gitt grunnlag for pleiepenger.

Dette er hjerterått. Kan statsråden forestille seg at når en mor må levere fra seg sitt barn på en institusjon, river det morshjertet i stykker? Skal sånt kunne skje fordi det offentlige hjelpeapparatet i et rikt land som Norge svikter?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:44:33]: Jeg tror vi alle – statsråd eller ikke statsråd – forstår at det er vanskelig å ha syke barn, og at det er vanskelig å ha syke barn som man leverer til en omsorgsinstitusjon. Så har vi altså da i Norge gitt regler om når du har krav på pleiepenger, som er en full og hel kompensasjon for bortfall av inntekt, og når man kan ha krav på omsorgspenger fra kommunen. De reglene er sånn at har man kronisk syke barn over tid, har man ikke rett til det. Så kan vi kanskje diskutere om det er riktig eller ikke. Men sånn er reglene, og de reglene må jeg forholde meg til, og Nav må forholde seg til dem, enten det er trist eller ikke.

Så har vi da i kommunen gode regler om omsorgslønn, og vi har også kommunale tjenester. For det er jo ikke slik at disse barna er på bar bakke når de ikke blir tatt vare på av noen. Men jeg skjønner at dette er vanskelig. Derfor har jeg vist til at vi har nedsatt et utvalg som skal se på hvordan vi kan gjøre dette. Men sånn som situasjonen er i dag, er det ikke annet vi kan gjøre enn å vise til reglene.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:45:38]: Omsorgslønn i denne situasjonen her er overhodet ikke alternativet. Avslag på pleiepenger gjelder alle de familier med barn som driver intensiv trening i Møre og Romsdal, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Familier i andre fylker, som Akershus, Oslo, Rogaland og videre, får alle fornyet sine avtaler hjemlet etter de samme paragrafene. Det oppleves svært urettferdig med så ulik behandling innenfor Nav-systemet.

Kan statsråden forsvare en slik urimelig forskjellsbehandling i det offentlige tjenestetilbudet?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:46:17]: Jeg forsvarer aldri urimelig forskjellsbehandling i offentlige systemer. Det er forbudt med urimelig forskjellsbehandling etter norsk forvaltningsrett, og vi har regler for å sørge for at det ikke er urimelig forskjellsbehandling. Jeg forutsetter at det er prøvd i denne saken. Så vidt jeg vet, uten at jeg kan alt om bakgrunnen, har det også vært klagebehandling her, så dette må det være forutsatt er gjort.

Jeg tror vi skal være litt forsiktige med hele tiden å snakke om at ting er urimelig forskjellsbehandling når ting er vedtatt ordentlig og har vært igjennom systemet, selv om jeg selvfølgelig aldri kan utelukke at systemet kan ta feil. Men vi har også da den muligheten vi har, at man kan få prøvd saken både for Trygderetten, som den har vært i dette tilfellet, og for domstolen, som nettopp skal prøve urimelig forskjellsbehandling. Men jeg tror vi må være forsiktige og reservere uttrykket «urimelig forskjellsbehandling» til vi har fått en ordentlig gjennomgang av saken.

Det er faktisk sånn at selv om saker ser like ut, så er de ikke nødvendigvis like. Jeg kan ikke gå inn i det, men jeg bare understreker at reglene er fulgt i dette tilfellet, og jeg understreker at ønsker man at jeg skal endre på de reglene her og nå, så har jeg ikke mulighet til det.

: