Presidenten: Dette spørsmålet, fra Ketil Solvik-Olsen til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren, som er bortreist.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:00:18]: «Flere store industriprosjekt kan etableres i Norge, men utfordringene rundt kraftsituasjonen og CO₂-utslipp er et alvorlig hinder. Det gjelder bl.a. Ironman-prosjektet i Møre og Romsdal, Hydros K6 på Karmøy og Alcoas ønske om aluminiumsverk i Finnmark. Krav om umiddelbar CO₂-rensing av nye gasskraftverk er alvorlig hinder for slike etableringer. Norge er alene om å ha slike rensekrav.

Vil regjeringen harmonisere CO₂-regelverket slik at industri etableres der det gir best miljønytte i et globalt perspektiv?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:00:59]: Det reviderte kvotedirektivet skal implementeres i Norge fra 2013, og vi er nå i forhandlinger med EU-kommisjonen om tilpasninger. Regjeringen har som kjent arbeidet for at EUs kvotesystem skulle baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012. Vi har imidlertid også sagt at tildelingsreglene i Norge skal vurderes i lys av EUs politikk på dette området. Det reviderte direktivet legger bl.a. opp til like regler for tildeling av klimakvoter til bedrifter i alle EU-land. Regjeringen går inn for å behandle landbaserte virksomheter likt som tilsvarende virksomheter i Europa. På visse vilkår vil regjeringen søke å videreføre dagens ordning hvor offshore petroleumsaktivitet ikke tildeles vederlagsfrie kvoter.

Det er store variasjoner i regulering av CO₂-utslipp fra land til land. Også innenfor EU er det slike forskjeller. Kvotesystemet er en viktig del av reguleringen av CO₂-utslippene fra industrien i EU og i Norge. Samtidig brukes det også andre virkemidler. Regjeringen vil høsten 2011 legge frem en klimamelding med en gjennomgang av klimapolitikken og virkemiddelbruken. Klimatrusselen er den største utfordringen vi står overfor, og det er avgjørende at de vedtatte klimamålene nås. Samtidig er regjeringen opptatt av å beholde miljø- og energieffektiv industri i Norge og Europa parallelt med utviklingen i klimapolitikken. Både klimamål og konkurransehensyn vil derfor være viktig når fremtidig regelverk skal besluttes.

I et langsiktig perspektiv mener regjeringen at Norge vil styrke sin konkurransekraft ved å gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk. I tråd med klimaforliket mener regjeringen derfor at det er realistisk å ha et mål om at de nasjonale utslippene skal kunne reduseres med 15–17 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. For å nå de nasjonale målsettingene må det gjennomføres tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp på en rekke samfunnsområder. Etablering av flere utslippsintensive gasskraftverk vil åpenbart gjøre det vanskeligere å nå nasjonale målsettinger for utslippsreduksjoner i Norge.

Det er ikke grunn til å endre regjeringens politikk om at alle nye gasskraftkonsesjoner skal baseres på rensing og deponering av CO₂ ved oppstart. Her må det legges til at både i Norge og i andre land, bl.a. i EU, pågår det høyt prioritert arbeid for å kunne ta i bruk og videreutvikle teknologi for fangst og lagring av CO₂.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:03:59]: Det arbeidet som regjeringen har gjort i forbindelse med kvotedirektivet, har gått i riktig retning etter mitt skjønn. Der har en gått fra et standpunkt, som SV og Arbeiderpartiet fremmet i forrige periode, om at Norge ikke skal tildele gratis kvoter til noen, til nå å si at en skal ligge på nivå med EU. Det er bra, for det sikrer konkurranselikhet.

Men når det gjelder det som statsråden var inne på til slutt, nemlig industriens muligheter til å få kraft fra gasskraftverk, ser vi altså at regjeringen har innført teknologikrav som ingen andre land har, ved at en krever rensing ved oppstart av ny kraftproduksjon fra gasskraft. Det er et problem i forbindelse med Industrikraft Møres gasskraftverk i Elnesvågen. Det er et problem i forbindelse med Ironman-prosjektet i samme region. Det er et problem i forbindelse med bygging av gasskraftverk ved et aluminiumsverk i Finnmark. Det betyr altså at de prosjektene flytter ut av landet i stedet for å bli realisert i Norge. Det harmonerer ikke med regjeringens mål om å kunne ivareta energi- og miljøvennlig industri i Norge. Vil regjeringen se på sitt standpunkt i lys av det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:05:09]: Som jeg sa i svaret, er regjeringen opptatt av både å ha miljøvennlig og energieffektiv industri i Norge og å kunne harmonisere kravene til de landbaserte virksomhetene med EU.

Når det gjelder nye gasskraftverk, har regjeringen veldig ambisiøse mål for rensing og deponering av CO₂. Det er et stort arbeid å få dette til, både å få det iverksatt og for å lykkes. Også i andre land enn i Norge jobber man med dette. Det ser derfor ikke ut til å være noen grunn til å endre dette nå.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:06:02]: Partifeller av statsråden i Møre og Romsdal, altså de som blir fysisk berørt av dette, sier i et oppslag i dagens Aftenposten:

«Gasskraftverk splitter Ap. Lokale toppfolk krever at partiet endrer kurs og bygger kraftverk nå.»

De ser at den politikken regjeringen fører på dette området, medfører at en ikke får realisert mange gode industriprosjekt, og en får ikke realisert viktige energiprosjekt som sikrer kraftforsyningen.

Målene som regjeringen har satt seg, er ikke realistiske. Det har regjeringen selv innsett når en utsetter fullskala rensing på Mongstad til 2018. Hvordan skal det være mulig å kunne rense gasskraftverk til Industrikraft Møre med en teknologi som regjeringen selv sier ikke vil være tilgjengelig på minst åtte år fram i tid? Ser ikke regjeringen at de stiller teknologikrav som ikke lar seg gjennomføre? Én ting – og alle på Stortinget støtter det – er å utvikle teknologi. En annen ting er å kreve implementering av teknologien i dag, som en selv sier ligger minst åtte år fram i tid. Vil ikke regjeringen ta realitetene inn over seg og se at det dogmet en baserte politikken på i 2006, er sprukket?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:07:09]: Det er jo slik at når vi som land inngår internasjonale avtaler og setter oss ambisiøse mål som det er stor enighet om politisk, må vi jobbe for å nå de målene. Da må vi heller intensivere utviklingen og ta i bruk ny teknologi. Jeg ser jo at det er krevende, men når det f.eks. gjelder testanlegget på Mongstad, er det under bygging og full utvikling, og selv om det kunne være fristende for energien isolert sett, mener jeg at her må man stå ved den politikken som vi har inngått både nasjonale vedtak og internasjonale avtaler for.

Presidenten: Da skal statsråden få lov til å bli helse- og omsorgsminister igjen.

Vi går nå til spørsmål 18.