Bjørn Lødemel (H) [11:47:32]: «Grunneigarane i Skrautvål sameige, Steinsetbygda sameige og Ton og Lenningen utmarkslag i Nord-Aurdal og Etnedal kommunar har i fleire år arbeidd med ein alternativ modell til statleg vern i samband med utviding av Ormtjernkampen nasjonalpark, på sine private område. Statsråden har i brev datert 8. mai 2009 lova eit møte med grunneigarane så snart saka er ferdighandsama i Direktoratet for naturforvaltning og oversend Miljøverndepartementet.

Har statsråden sett seg inn i grunneigarane sitt forslag, og når skal møtet haldast?»

Statsråd Erik Solheim [11:48:17]: Saken gjelder altså utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark, som er en del av den landsomfattende nasjonalparkplanen når det gjelder opprettelse av tre landskapsvernområder og fem nye naturreservater, samt utvidelse av et av de eksisterende naturreservater som en del av den samlede pakken. Det berører en rekke kommuner: Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Etnedal, Sør-Fron og Nord-Fron.

Vårt inntrykk i Miljøverndepartementet er at det er bred lokal oppslutning om vesentlige sider ved nasjonalparken, men at det også er lokal motstand, spesielt mot det foreslåtte Fullsenn landskapsvernområde. Mye av motstanden baserer seg på frykt for at det skal bli innskrenkninger i tradisjonell stølsdrift i Valdres. Det kan også være andre begrunnelser, men det er i alle fall det mest essensielle.

Med bakgrunn i det brevet som Bjørn Lødemel henviser til, fra Skrautvål sameige, hvor de legger fram alternative tanker om dette og ber om møte om det, er det nå berammet et møte den 2. november, hvor statssekretær Heidi Sørensen vil møte alle ordførerne i de berørte kommunene. Stortingsrepresentant Erling Sande, som er leder for miljøkomiteen, vil delta. Og håpet er at man skal se på hvordan man kan finne løsninger som alle parter kan akseptere. I dette møtet vil selvsagt også Skrautvål sameige få lagt fram sitt syn.

I og med at behandlingen ikke er kommet til et sluttpunkt, er det ikke naturlig for meg å komme med egne synspunkter i denne saken, og det håper jeg også at Lødemel forstår. Vi skal i alle fall sikre at man får god anledning til å framføre disse synspunktene.

Bjørn Lødemel (H) [11:50:11]: Eg takkar for svaret. Eg er glad for at det blir eit møte allereie den 2. november, og eg håpar sjølvsagt også at sameiget får god moglegheit til å framføre sitt syn der.

Det som er spesielt, er at grunneigarane ikkje ønskjer ein vernekonflikt. Dei ønskjer å ta vare på naturverdiane gjennom ein godkjend forvaltningsplan. I brev til Miljøverndepartementet ber dei nettopp om at departementet blir ein samarbeidspartnar når det gjeld å utvikle ei grunneigarstyrt forvaltning i dette området.

I eit intervju med bladet Jakt & Fiske uttalar ministeren at eit av dei nye prinsippa i den nye naturmangfaldlova er at ein må kunne forvalte utan nødvendigvis å verne. Vidare uttalar ministeren at det skal kunne skje menneskeleg aktivitetar som landbruk, fiske og vegbygging samtidig som ein sikrar naturmangfaldet.

I den same artikkelen uttalar ministeren at det er eit paradigmeskifte frå naturvernlova sitt hovudføremål. Vi ser at grunneigarane ønskjer ei grunneigarstyrt forvaltning, og vi ser at den private eigedomsretten står sterkt i eit slikt ønskje. Kan ei grunneigarstyrt forvaltning vere ein slik del av eit paradigmeskifte?

Statsråd Erik Solheim [11:51:26]: I alle fall legger vi nå opp til lokal forvaltning av nasjonalparkene. Det vil i løpet av det nærmeste året bli en landsomfattende prosess, hvor mye av ansvaret vil bli flyttet ned til et mer lokalt nivå, selvfølgelig forutsatt at man arbeider innenfor de nasjonale føringene som Stortinget har gitt. Dette arbeidet har allerede startet i Salten og vil spre seg rundt i hele landet.

Det kan ikke være grunneierne alene som forvalter, men grunneierne representerer en viktig lokal interesse, og det vil være lokale folkevalgte som da er sentrale i forvaltningen. Grunneierne skal under enhver omstendighet høres som noen av de meste sentrale aktørene. Nasjonalparker har jo ikke som formål å stoppe enhver aktivitet innenfor nasjonalparkene. Det varierer hva man kan tillate, og mye av miljøutviklingen i Norge i årene framover, som Lødemel også peker på, er jo å holde i hevd f.eks. beitelandskap og seterlandskap, som nettopp har sin naturverdi, og hvor det også er arter, fordi mennesket har bearbeidet disse.

Bjørn Lødemel (H) [11:52:35]: Eg takkar for svaret.

Det er stor interesse for denne saka. Det er stor interesse blant grunneigarane, og derfor er også ein del av dei grunneigarane faktisk her i Stortinget i dag. Den private eigedomsretten står sterkt. Han er ei sterk drivkraft til å ta vare på dei naturverdiane som er, men han er også ei sterk drivkraft til å forvalte dei naturverdiane som ligg på eigne eigedomar.

Både blant grunneigarane og i kommunane er det sterk uro over at så store område no skal inn i verneplanen. Dei set også spørjeteikn ved lokaldemokratiet sin påverknad på grunnlaget for å utvide nasjonalparken frå 9 km² til 1 170 km². Vi ser at fylkesmannen har vore positiv til ein del innspel som har kome frå grunneigarhald, mens Direktoratet for naturforvalting har vore negativ. Vi ser også at ei oppretting av denne nasjonalparken vil føre til to stillingar i Statens naturoppsyn, ein betydeleg jobb som grunneigarane kunne ha gjort.

Forstår statsråden kvifor det er eit så sterkt ønske om å utnytte den private eigedomsretten til ei slik forvaltning?

Statsråd Erik Solheim [11:53:47]: Ja, jeg mener at den private eiendomsretten har mange gode sider. Jeg er – i all beskjedenhet – en betydelig skogeier selv, og har ikke gitt bort den skogen verken til staten eller til andre. Og i internasjonal sammenheng har jeg argumentert for det en rekke ganger, fordi det nesten alltid viser seg at den mest effektive driftsformen i landbruket er at selveiende bønder, la oss kalle dem senterpartibønder – det vil sikkert ikke tilfredsstille Lødemel, men la oss kalle dem det – kontrollerer sine produksjonsmidler og koblet opp mot et marked produserer mer.

Men selvsagt også på dette området må det avgrenses opp mot andre interesser i samfunnet, i dette tilfellet brede naturinteresser. Hensikten med dette møtet den 2. desember ville nettopp være å gjøre den avveiningen mellom hensynet til tradisjonell drift som man har gjort, og ønsket om å ta vare på et flott område i norsk natur. Jeg håper at det møtet kan bidra til å bringe det videre. Skulle grunneierne etter det føle at de ikke er tilfredsstilt, og at prosessen er for dårlig, skal jeg selvsagt stå ved min avtale og møte dem direkte selv.

Presidenten: Presidenten regner med at det var møtet 2. november statsråden siktet til?

Statsråd Erik Solheim [11:54:57]: Utvilsomt.