Øyvind Håbrekke (KrF) [12:43:37]: «Signaler fra barnevernet tyder på at knapphet på såkalte sentre for foreldre og barn fører til at svært små barn må tas ut av hjemmet og skilles fra foreldre bare fordi det er for få plasser tilgjengelig. Disse sentrene er viktige tidlige tiltak som kan redusere behovet for omsorgsovertakelser.

Hva gjør statsråden for å sikre nok plasser på sentre for foreldre og barn?»

Statsråd Audun Lysbakken [12:44:08]: Jeg er enig med representanten Håbrekke i at sentre for foreldre og barn er et viktig tiltak for å gi tidlig hjelp, og tidlig hjelp er noe vi prioriterer høyt i barnevernet.

Disse sentrene benyttes som hjelpetiltak til vanskeligstilte foreldre og barn med tanke på styrking av foreldrefunksjonen. Men de benyttes også i forbindelse med kartlegging og utredning av foreldrenes omsorgsevne og videre hjelpebehov.

Per i dag er det 20 sentre for foreldre og barn fordelt over alle regionene i landet. 14 av disse sentrene drives i statlig regi, de øvrige er i kommunal eller privat regi. Jevnt over er det sånn at det er høyt belegg ved sentrene, og beleggsprosenten økte noe fra i fjor. To av regionene i Bufetat melder om overbelegg.

Plasseringer i sentrene er definert som frivillige hjelpetiltak, og beboerne samtykker derfor til plassering. Det er kommunen som foretar plasseringene, og så skal statlig regional barnevernsmyndighet bistå ved plasseringer.

Dette er sentre som forutsettes å ha høy kvalitet, men som tidligere ikke har vært godt nok regulert. I lov av 19. juni 2009 om endringer i barnevernsloven, som trådte i kraft 1. januar i år, ble det bestemt at sentrene for foreldre og barn skulle inntas i lovens kapittel om institusjoner. Private og kommunale sentre skal etter lovendringen godkjennes av statlig regional barnevernsmyndighet, og fylkesmannen skal føre tilsyn med alle sentrene.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet forslag til egne forskrifter som ivaretar det mangfold og den fleksibilitet som tiltakene representerer. Forslag til forskrifter til sentre for foreldre og barn ble sendt ut på høring før sommeren. Vi har mottatt mange gode innspill til forskriften, og den forventes å tre i kraft innen utgangen av 2010. Det er et helt konkret tiltak for å kunne sikre god og forsvarlig kvalitet på sentre for foreldre og barn.

Jeg følger nøye med på utviklingen av sentrene. Vi har en veldig tydelig førsteprioritet i dette statsbudsjettet, og det er å få flere stillinger i det kommunale barnevernet. Det begrenser hvilket økonomisk handlingsrom vi ellers har. Men i enkelte regioner kan vi, som en konsekvens av at stadig flere barn bor i fosterhjem, få en overkapasitet på statlige institusjonsplasser. Derfor vil jeg be statlig regional barnevernsmyndighet om å vurdere muligheten for å øke antall plasser i sentre for foreldre og barn. Videre vil jeg gjennom forskning om hjelpetiltak, som skal igangsettes i løpet av neste år, be om at man ser nærmere på disse sentrene, slik at vi får enda mer kunnskap om hvordan de kan utvikles til det beste for de familiene som trenger dem.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:47:14]: Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at statsråden ønsker å jobbe videre med denne problemstillingen. Det er likevel veldig bekymringsfullt at det meldes om overbelegg i to av regionene på den type senter, nettopp fordi dette er så tidlige tiltak. Det er snakk om så små barn at det ikke bør stå på noen tilgjengelige plasser for å hjelpe en så sårbar gruppe.

Men jeg blir desto mer foruroliget over situasjonen når jeg ser oppslaget i Dagbladet i dag, der ansatte i barnevernet sier at man ikke får lov til å fortelle at det er økonomi som er grunnen til at sakene treneres, at man må finne på fiktive historier, og at det tegnes et bilde av det statlige barnevernet der man setter hensynet til økonomi foran hensynet til barnets beste. Er det den type vurderinger som også gir seg utslag overfor foreldre og barn når man behandler saker som burde angå barns beste?

Statsråd Audun Lysbakken [12:48:24]: Nei, det som ligger til grunn for de prioriteringer vi gjør, er barnas beste. Derfor har det vært satset på utbygging av disse sentrene, derfor har vi tatt det inn i loven, derfor lager vi nå en forskrift, og derfor vil vi se på mulighetene for å øke kapasiteten i tråd med at annen institusjonskapasitet blir ledig. Samtidig er det slik at vi, når det gjelder de midlene som går til barnevernet, velger veldig tydelig å prioritere førstelinjen, fordi vi har hatt en økning i bevilgningene til Bufetat på 70 pst. siden Barnevernsreformen i 2004. Vi risikerer å få et barnevern med en stor overkropp og tynne bein. Det vil vi ikke ha, og derfor må mest mulig av de store pengene nå ut til førstelinjen, der de fleste barna er, og der muligheten for å nå flere gjennom tidlig innsats er størst. Derfor er det en klar prioritering. Samtidig skal nødvendige tiltak gjennomføres og ikke settes til side av hensyn til økonomi.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:49:29]: Jeg er glad for at statsråden har startet på jobben med å gjøre noe med den kritiske situasjonen i det kommunale barnevernet, men det er i den såkalte store overkroppen, altså det statlige barnevernet, at problemene nå er avdekket veldig tydelig – i Dagbladet i dag, gjennom at det refereres til et brev som er sendt ut til fagteamene i Region øst, der det står «Fortsatt utsette/avvente plasseringer ihht bv. §4.4-5. ledd». Og professor Gudrun Holgersen ved Universitetet i Bergen uttaler også i Dagbladet i dag at dette er brudd på barnevernsloven.

Så jeg må spørre statsråden igjen: Er det slik at det er økonomiske hensyn som overstyrer de faglige vurderingene i barnevernet, eller er reportasjen i Dagbladet rett og slett oppspinn?

Statsråd Audun Lysbakken [12:50:37]: Representanten har skiftet tema i løpet av spørsmålene, men la meg svare likevel.

Det er slik at barnevernslovens krav om at vurderinger av barnets beste skal ligge til grunn, selvfølgelig ligger til grunn for barnevernets arbeid. Det betyr at nødvendige tiltak ikke skal settes til side av hensyn til økonomi. Samtidig er det også slik at det er viktig at Bufetat gjør det de kan for å holde budsjettene sine. Det er altså ikke noe regjeringen har funnet på i løpet av året, men noe vi har fått en tydelig marsjordre om fra alle partier i Stortinget, fordi det har vært bred enighet om at det er behov for å få kontroll på utgiftssituasjonen i Bufetat. Da er det slik at også opposisjonen må bestemme seg for om det de ber om i det statlige barnevernet, er organisatoriske endringer som gjør at vi kan bruke pengene mer effektivt, eller mer penger. Man kan ikke be om begge deler, slik som opposisjonspartiene har en tendens til å gjøre, litt etter hvordan dagsordenen i avisene forandrer seg.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2, dagens ordinære spørretime, avsluttet.