Olemic Thommessen (H) [11:39:28]: Mitt spørsmål til utenriksministeren er følgende:

«Frankrikes uttransportering av grupper av romfolket har utløst en viktig europeisk debatt. Diskriminering og marginalisering av romfolket i flere europeiske land har over tid medført store sosiale problemer og kriminell belastning for gruppen, med derpå følgende skepsis i majoritetssamfunnet. Det å skyve utsatte personer fra romfolket fra land til land, gir ingen løsning.

Kan Norge bidra til en felles europeisk politikk for integrering av romfolket, og hvilke initiativer kan og vil utenriksministeren ta i saken?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:40:31]: Jeg vil takke representanten Thommessen for et viktig spørsmål på et vanskelig, aktuelt og i mange sammenhenger følsomt område.

Jeg er enig i at mer må gjøres for å løse de grunnleggende problemene for romene i Europa. De er ofte verken sosialt eller økonomisk integrert i sine hjemland. Situasjonen for romene er et felles europeisk anliggende og krever en samlet europeisk tilnærming, der også Norge er med. Situasjonen for romene er både en utfordring for denne minoriteten – og kan være det for en del vertsland. Jeg ser at Europarådet velger å konsentrere sitt engasjement om å utbedre helse-, skole- og arbeidssituasjonen for romene. Dette er viktige tiltak fra vertslandenes side, men det krever også en oppfølging fra romene selv for at de skal nyttiggjøre seg disse tilbudene.

Jeg er glad for at EU-kommisjonen og Europarådet engasjerer seg med styrke i en debatt for å søke å løse gammel og ny urett mot denne utsatte gruppen. Både EU-parlamentet og Europarådets parlamentarikerforsamling har også bidratt sterkt til dette nødvendige ordskiftet. Sommerens hendelser i Frankrike har dermed løftet saken inn på den politiske agendaen i Europa – noe vi kan håpe vil gi konkrete, positive resultater.

Det er bra at EU-kommisjonen på dette området tar sin oppgave alvorlig som overvåker av EU-retten. Grunnleggende rettigheter og retten til fri bevegelighet skal ikke gjelde stykkevis og delt – etter hva som måtte passe for det enkelte land. Dette gjelder også for Norge. I kjølvannet av hendelsene i Frankrike ble en såkalt «Task Force» satt ned i september for å undersøke hvordan EU-kommisjonens program og medlemsstatenes innsats for integrering av romene fungerer. Denne gruppen har fått frist ut 2010 til å rapportere og foreslå forbedringer. På grunnlag av dette vil EU-kommisjonen i april neste år legge fram en rammeplan for integrering av romene i Europa.

Jeg opplever det også som positivt at Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland legger vekt på at situasjonen for romene er en – som det er kalt – paneuropeisk utfordring som krever paneuropeiske tiltak. Det er derfor positivt at Europarådet i neste uke, den 20. oktober, vil arrangere et høynivåmøte om integrering av romene, der også EU-kommisjonen og representanter fra OSSE deltar. Fra norsk side vil vi delta med statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen.

Her vil det bli foreslått konkrete tiltak både på europeisk nivå og overfor de enkelte europeiske land for hvordan romenes situasjon kan utbedres. En aktiv integreringspolitikk krever økt samvirke for å forbedre situasjonen for romfolket. Det forhold at EU, OSSE og Europarådet vil iverksette en samlet innsats, åpner for en reell mulighet for slike paneuropeiske løsninger som er påkrevd.

Dette er en prosess som vi vil følge nøye, og hvor vi fra norsk side vil bidra aktivt til at høynivåmøtet om romfolket i Europarådet blir fulgt opp på en konstruktiv måte.

La meg også legge til at regjeringen har et nasjonalt fokus på saken. Jeg vil kort nevne regjeringens handlingsplan for romene i Oslo fra 2009, fremmet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Denne er laget for å utvikle tiltak som kan gi romene bedre muligheter til å benytte allerede etablerte velferdsordninger i landet vårt.

Olemic Thommessen (H) [11:43:44]: Jeg vil takke utenriksministeren for et godt og på mange områder lovende svar.

Det at dette ses på som en felles europeisk utfordring, synes jeg er grunnleggende. Det viktige er nå å greie å omsette dette i konkrete handlinger, i konkrete tiltak. Til syvende og sist handler dette om et helt folks mulighet for selvrespekt i land der majoriteten dessverre gjennom historien i stor grad har gjort sitt beste for å ta fra dem den.

I vårt eget land hadde vi en gruppe som vi kaller for tatere. Vi hadde en integreringsprosess overfor dem som er alt annet enn ærerik, dessverre. Kanskje er det erfaringer i de prosessene vi kunne bringe videre, i den forstand at her er det ting man ikke bør gjøre, som nettopp handler om hvilken respekt man skal ha for romfolkets kultur. En viktig problemstilling dreier seg om at dette er en gruppe med få eller nesten ingen talsmenn. Er det et perspektiv utenriksministeren kunne tenke seg å ta tak i?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:44:53]: La meg si først at i tillegg til det jeg nevnte, har vi også gjennom EØS-finansieringsmidlene – jeg vil nevne det – brukt en del ressurser i en del land for å støtte tiltak for romfolket. Så er jeg enig med representanten Thommessen i at det å ha respekt for minoriteter er en kvalitet som samfunnet må bedømmes ut fra – hvordan man håndterer det oppdraget. Jeg er også enig i at det finnes lite ærefulle historier, om både den ene og den andre minoriteten, i norsk historie. Samtidig mener jeg at norsk samtidspolitikk har vist en vilje til å ta tak i dette – ta opp gamle problemstillinger, gamle synder om man så må si, for å ta rede på det.

Jeg mener at den handlingsplanen som er lagt fram, er moderne, og den er rettet inn mot konkrete utfordringer. Det er riktig som representanten sier, at det er en gruppe hvor talspersonene er vanskeligere å identifisere enn for mange andre grupper. Men det er det også mulig å gjøre noe med gjennom tett samvirke og dialog rundt de oppgavene som er viktigst – nemlig skole, arbeid, den type integrering. Så her har vi gjort våre erfaringer, og så må vi lære av de europeiske prosessene som nå … (presidenten klubber).

Olemic Thommessen (H) [11:45:59]: En viktig utfordring for velferdssamfunn som vårt og som de andre europeiske er at en del av de kulturelle fenomenene man finner for et vandrende folk, er vanskelig forenlig med grunnleggende verdier hos oss, f.eks. innen skole. Det er klart at etter norske verdier og norske normer stiller vi visse krav til hva en skole bør inneholde, og hva den skal gi de barna som skal gå der. Det, vil jeg påstå, setter oss på den ytterste utfordring dersom vi skulle fire på det eller kompromisse på det i forhold til noen gruppe.

Dette er en type utfordringer som vi kanskje vil møte i denne sammenhengen, og jeg vil vise til prosjekter som de har i andre verdensdeler, der de f.eks. har skoletilbud som er spesielt tilpasset fattige barn, hvor den praktiske virkelighet ikke gjør det mulig for dem å gå på en vanlig skole. Er det en type tilnærming som overhodet er diskutert, som man kunne tenkes å gå inn på – altså f.eks. en skole som ville plukke opp mennesker som er reisende?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:47:06]: Romfolket er en av fem nasjonale minoriteter i Norge, men i dag vet vi at her bor det mennesker, særlig unge mennesker, med 215 nasjonale bakgrunner, med foreldre som har, eller som selv har, slik bakgrunn. Så Norges karakter har endret seg veldig fort på veldig mange områder.

Jeg er enig i det representanten Thommessen var inne på her, at vi kan ikke kompromisse på skolens – utdanningens – nøkkelbetydning for å bli integrert, enten man har foreldre som har den bakgrunnen eller den bakgrunnen. Samtidig har jeg opplevd at både velferdssamfunnet og skolevesenet vårt er pragmatisk og søker å finne løsninger som kan ta vare på spesielle hensyn. Men det ligger en verdiplattform i vårt fellesskap som jeg mener er ganske urokkelig, og hvor det også må være en toveisprosess hvor minoriteter – folk med minoritetsbakgrunn – også må finne seg innganger til disse fellesskapsplattformene, hvor skole kanskje er den aller viktigste. Det mener jeg vi i Norge bør stå fast ved, og det har også vist seg å være vellykket til nå.