Trine Skei Grande (V) [11:24:41]: Jeg har fremmet følgende spørsmål:

«Hvilke personvernhensyn er det som har stanset prosjektet med å kartlegge drapssaker med bakgrunn i vold i nære relasjoner, og hva vil statsråden gjøre for å sørge for at Venstres forslag, Dokument nr. 8:26 for 2007–2008, følges opp uten at viktige personvernhensyn krenkes?»

Statsråd Knut Storberget [11:25:04]: Jeg er veldig glad for å få dette spørsmålet. Jeg mener jo at dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å kunne forebygge kanskje noen av de alvorligste former for kriminalitet, som egentlig ikke handler om synlig politi, men som handler om å gå inn i folks hjem. Derfor er forslaget fra Venstre, Dokument nr. 8:26, veldig viktig, og det er jo også tiltak som er beskrevet ganske godt i regjeringas handlingsplan mot vold i nære relasjoner for 2008–2011, som vi har kalt «Vendepunkt», nemlig å kartlegge drapssaker der gjerningsmannen er offerets nåværende eller tidligere partner. Hensikten er å lære mer om risikofaktorer og utvikle tiltak som kan bidra til å forebygge slike drap. Det er for mange av dem, og vi har muligheter til å forebygge. Derfor ble tiltaket lagt inn i denne handlingsplanen.

Det er hevet over enhver tvil at på dette området – det gjelder vold i nære relasjoner generelt – trenger vi bedre og mer forskningsbasert kunnskap om arbeidet som gjøres, og om omfanget, herunder partnerdrap. Forskning på dette feltet veies imidlertid, som på andre forskningsfelt, opp mot hensynet til personvernet, som er en grunnleggende verdi i vårt samfunn, og som vi vet Venstre er svært opptatt av. I den forbindelse vil jeg også understreke viktigheten av at vi har uavhengige instanser, som nettopp skal vurdere etikk og personvern i forskningen.

Selve kartleggingen av drapssakene var tenkt gjennomført i form av to forskningsprosjekter – et kvantitativt prosjekt med kartlegging av samtlige saker med partnerdrap i perioden 1980–2008 og et kvalitativt prosjekt av et utvalg drapssaker – åtte til tolv saker – der gjerningspersonene er offerets nåværende eller tidligere partner.

Det kvantitative forskningsprosjektet ble ikke funnet å tilfredsstille de krav som settes til databehandling av personopplysninger/helseopplysninger i helse- og personvernlovgivningen, og ble derfor ikke gitt tillatelse. Prosjektet er vurdert både av personvernombudet ved Ullevål universitetssykehus og Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, NEM.

Når det gjelder det kvalitative prosjektet, har både Riksadvokaten og Rådet for taushetsplikt og forskning, sistnevnte et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Justisdepartementet, gitt tilgang til taushetsbelagte opplysninger for bruk i dette forskningsprosjektet. Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK, og personvernombudet ved Oslo universitetssykehus har godkjent prosjektet under forutsetning av at de domfelte gjerningspersonene samtykker. Svært få av de domfelte gjerningspersonene har imidlertid samtykket til bruk av taushetsbelagte opplysninger som omhandler dem. Forskeren har bedt om å få gjennomføre forskningen uten samtykke fra domfelte, men har mottatt avslag. Det er nå påklaget til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

Disse to, både REK og NEM, er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og skal avveie nytte og risiko samt ivareta personvern ved forskning. (Presidenten klubber.)

Trine Skei Grande (V) [11:28:06]: Statsråden skal nok få muligheten til å videreføre det.

Men det er noe som er litt vanskelig for meg å forstå. Jeg er veldig for at statsråden skal følge alle de personvernreglene som han skal følge – selvfølgelig – men dette forutsetter på en måte at alle svarene på dette fins i deres filer, at det er gjennom den tilgangen man skal få svar.

Hadde det ikke vært mulig å bruke den tilgangen alle de fagpersonene som har jobbet med denne type problemstillinger, har – det er mange fagpersoner som har vært inne i vurderingen av mye av dette – uten å gå inn i hver enkelt sak, altså be om å få del i all den erfaringen som de fagpersonene sitter med, all den generelle kunnskapen de har fått gjennom å jobbe med sine enkelttilfeller? Hadde det ikke vært mulig å bringe kunnskap på banen, uten å tro at man skal ha tilgang på personlige data og mapper? Det er jo mange fagfolk som sikkert har noen tanker om hvorfor vi har en kultur i Norge der menn dreper sine partnere betraktelig oftere enn i andre land.

Statsråd Knut Storberget [11:29:16]: Det som representanten Skei Grande peker på nå, er også en mulighet. Vi kan framover bli tvunget til nettopp å foreta den type vurderinger, om man skal ha en annen innretning på disse prosjektene.

Så har jeg bare lyst til å si at vi fra Justisdepartementets side og fra regjeringas side har vært noe varsomme med å gå inn i de forskningsprosjektene og si hvordan man skal gjøre det, av hensyn til forskernes uavhengighet. Men når vi ser at det dukker opp problemer, og hvis det blir slik at man også i det siste prosjektet får avslag, er vi tvunget til å se på om det fins andre type metoder for å kartlegge dette. Der er det gode innspill representanten Skei Grande kommer med. Jeg mener også at vi, helt uavhengig av dette, må ta initiativ til å få satt i gang en litteraturstudie, der vi skal gjennomgå forskning fra andre land, for å lære av den forskningen som fins.

Trine Skei Grande (V) [11:30:12]: Ja, det syns jeg er flott. Vi stiller gjerne fra Venstres side med gode ideer. Kanskje er det slik at man kunne fått veldig mange gode ideer om politikk på området ved f.eks. å samle alle de fagpersonene som har jobbet med denne problematikken, i en felles konferanse eller i en felles bok med debatt om temaet. Her er det om å gjøre å finne de politiske grepene.

Så er jeg veldig enig i at forskerne må få velge den metoden forskerne vil, men vi kan ikke vente på at vi skal finne noen forskere som får hull på den byllen. Vi må finne en politikk i hverdagen, og vi bidrar gjerne til ulike måter å tenke på for å få den problemstillingen opp i dagen.

Statsråd Knut Storberget [11:30:52]: Det er en invitasjon jeg tar imot med glede. Jeg vil kvittere den ut på den måten at når vi nå får avsluttet prosessen som går i de respektive komiteer vedrørende det siste forskningsprosjektet, syns jeg det er naturlig at bl.a. Venstre kan bidra. Jeg inviterer gjerne til et møte hvor vi kan se på hvordan vi kan gripe dette an videre. Det sier jeg fordi her har vi bare felles interesser. Er det noe det ikke bør gå partipolitikk i, er det med hensyn til hvordan vi skal få til dette. Det er i min største interesse at vi skal få bedre kunnskap om dette feltet, og det trengs. Så jeg vil gjerne få lov til å invitere representanten fra Venstre til å være med når vi nå ser at den siste prosessen blir avsluttet.